Redigerer Tammerfors (avsnitt)

== Historie ==
{{Befolkningsutviklingstabell
|1820 | 1000
|1850 | 4000
|1876 | 12100
|1888 | 18097
|1904 | 40261
|1938 | 64726
|1950 | 101100
|1960 | 127300
|1970 | 155400
|1980 | 166200
|1990 | 172600
|2000 | 195468
|2010 | 213217
|2018 | 235239
|skillelinjer = av
| align = left
|kilde = Offisiell statistikk.<ref name="brc" /><ref name="nordisk">{{Kilde bok|artikkel=Tammerfors|url=https://runeberg.org/nfao/0686.html|tittel=Nordisk familjebok|utgave=1|år=1891|bind=15|side=1359|utgivelsessted=Stockholm}}</ref><ref>{{Kilde bok|artikkel=Tammerfors|tittel=Turistföreningens i Finland väglappar|utgiver=Turistföreningen i Finland|utgivelsessted=Helsingfors|url=https://runeberg.org/finvaglapp/0634.html|side=37}}</ref><ref>{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=9 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=2011-09-27 |besøksdato=2015-05-08 }}</ref>
}}
=== Den første bosettingen ===
Bynavnet ''Tammerfors'' (svensk) eller ''Tampere'' (finsk) er ikke sikkert forklart. Historisk har navnet blitt forstått som et lån fra gammelsvensk ''damber'', «dam». Navnet er imidlertid gammelt, og området var opprinnelig bebodd av samer, ikke finlandssvensker. [[Aukusti Waldemar Koskimies|A.W. Koskimies]] mente at navnet kunne komme fra [[nordsamisk]] ''dabbal'', som skal vise til fossefall i et elvestryk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lähteenmäki, Eino|år=1942|tittel=Tampere-nimen alkuperästä. Tammerkoski: Tampereen kotiseutulehti|bind=4|side=3–6|utgivelsessted=Tammerfors|språk=finsk}}</ref> Språkforskerne Pauli Rahkonen og Mikko Heikkilä, som støtter denne forklaringen, har rekonstruert en proto-samisk form av ''dabbal'' som ''tḙmpḙl''.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rahkonen, Pauli|år=2011|tittel=Tampere – saamelainen koskiappellatiivi|publikasjon=Virittäjä|bind=115|nummer=2|side=252–256|språk=finsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Heikkilä, Mikko|år=2012|tittel=Tampere – saamelaisen Tammerkosken kaupunki|publikasjon=Virittäjä|bind=116|nummer=1|side=117–124|språk=finsk}}</ref>

Det er dokumentert en [[steinalder]]boplass i Ala-Pispala,<ref>{{Kilde www|url=https://www.kyppi.fi/palveluikkuna/mjreki/read/asp/rsv_kohde_det.aspx?KOHDE_ID=837010001|tittel=Pispa 837010001|utgiver=Kulturmiljöns tjänsteportal – Museiverket|besøksdato=18. november 2019|språk=svensk og finsk}}</ref> men de sparsomme arkeologiske funnene i byområdet er blitt forklart med at sporene har blitt utslettet av senere bosetning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tarmio, Hannu, Heinonen, Marketta og Korpela, Kalevi|år=1978|tittel=Suomenmaa 7: maantieteellis-yhteiskunnallinen tieto- ja hakuteos|side=239–242|utgivelsessted=Borgå og Helsingfors|forlag=WSOY|isbn=951-0-06467-X|språk=finsk}}</ref> Den smale landtungen mellom innsjøene Näsijärvi og Pyhäjärvi ble fast bosatt på 600-tallet, det vil si i [[jernalderen]], og ble en viktig handelsplass i løpet av 1200-tallet. Det ble handlet i lokale varer som skinn og pels, og det ble [[Tømmerfløting|fløtet tømmer]] på innsjøene. Det var også en fløterenne ved Tammerfors.<ref name="Haapala">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=165–167|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref>

=== Finlands første industriby ===
[[Fil:Tehtaita Tampereella 1901.jpg|thumb|Fabrikker i Tammerfors i 1901. {{byline|Aino Nyman}}]]
[[Fil:Tampereen Kauppakadun liikennettä vuonna 1893.jpg|thumb|Fra Kauppakatu i Tammerfors i 1893. {{byline|Daniel Nyblin}}]]

På 1700-tallet merket kronen seg hvilket potensial for vannkraft som fantes i Tammerfors ström. I 1779 fikk Tammerfors byrettigheter av kong [[Gustav III av Sverige]]. På dette tidspunktet hadde Tammerfors omkring 200 innbyggere og en utstrekning på 3,2&nbsp;km² fra fossen til Pispala.<ref name="Haapala" /><ref name="Katko 11">{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=11–13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=2011-09-27 |besøksdato=2015-05-08 }}</ref> Som følge av [[Napoleonskrigene]] ble Finland, etter svensk tap i [[finskekrigen]], et [[Storfyrstedømmet Finland|storfyrstedømme]] under [[Det russiske keiserriket]]. Tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] gjorde Tammerfors til Finlands første [[fristad]] i 1821.<ref name="nordisk" /> Byen ble fri for [[laug]]svesen, og den beholdt tollfrihet på visse varer til Russland til utgangen av 1905.<ref name="Jutikkala">{{Kilde bok|forfatter=Jutikkala, Eino|år=1977|artikkel=Finland. Städernas tilväxt och näringsstruktur|redaktør=Blom, Grethe Authén|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 3: Industrialiseringens første fase|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|serie=Foredrag fra det 17. nordiske historikermøte i Trondheim 1977|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|isbn=82-00-01666-8|side=101}}</ref>

Den første industrien i Tammerfors var en kornmølle. Fra og med 1820-årene ble vannkraften nyttiggjort av skotten James Finlayson, som etablerte et bomullsspinneri, noe som markerte begynnelsen for den finske tekstilindustrien. Allerede midt på 1800-tallet var Tammerfors blitt Finlands ledende industriby. I 1882 var Finlaysons spinneri og ververi, som for lengst var solgt til [[baltiske tyskere|baltertyskeren]] Carl Nottbeck og tsarens hofflege Carl Rauch, den første fabrikken i Norden som fikk gassbelysning i fabrikkhallene og elektrifiserte produksjonen. Fra midten av 1800-tallet ble industriproduksjonen i byen mer variert, og fikk et stort innslag av metall- og treforedlingsindustri. Det ble senere en betydelig produksjon av sko- og lærtøy.<ref name="Katko 11" /><ref name="Haapala 169">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=169–170|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref> Tammerfors fikk tilnavnet «Finlands [[Manchester]]», som var positivt ment, og som ble båret med stolthet.<ref name="Rapo">{{Kilde artikkel|forfatter=Rapo, Niklas|år=2017|tittel=Finlands Manchester. Tammerfors som reproducerat resmål och förstaden Kyttälä med resenärers ögon ca 1860–1900|publikasjon=Historisk Tidskrift för Finland|bind=102|nummer=4|issn=0046-7596|side=555–588|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=171|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref>

Det var ikke før byen fikk jernbaneforbindelse med utskipningshavner at industrien i Tammerfors, som lå i innlandet og hittil hadde produsert mest for hjemmemarkedet, kunne produsere mer for eksport.<ref name="Jutikkala" /><ref name="Haapala 169" /> Tammerfors fikk jernbaneforbindelse med [[Helsingfors]] og [[Åbo]] via [[Toijala]] i 1876, med [[Vasa]] via [[Orivesi]] i 1883, og med [[Björneborg]] i 1895.<ref name="nordisk" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sinisalo, Uuno|år=1947|tittel=Tampereen kirja|utgivelsessted=Tammerfors|side=167–168|språk=finsk}}</ref>

Tammerfors ble i 1865 rammet av en bybrann som gjorde 500 mennesker husløse.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jutikkala, Eino|år=1977|artikkel=Finland. Städernas tilväxt och näringsstruktur|redaktør=Blom, Grethe Authén|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 3: Industrialiseringens første fase|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|serie=Foredrag fra det 17. nordiske historikermøte i Trondheim 1977|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|isbn=82-00-01666-8|side=119}}</ref> I 1868 fikk Tammerfors en byplan med tyve små kvartaler med arbeiderboliger. Sentrum bevarte sin brede [[boulevard]], Hämeenpuisto, planlagt av [[Carl Ludvig Engel]], som fungerte som [[branngate]], og en tverrgående hovedgate, Hämeenkatu (på svensk Tavastgatan) som løper fra Hämeenpuisto ved [[Aleksanderskirken (Tammerfors)|Aleksanderskyrkan]], innviet i 1881, og krysser Tammerfors ström. Kvartalsstrukturen var innenfor bygrensene, mens det vokste frem mange planløse forsteder, som etter hvert ble innlemmet i byen. Byen manglet kollektive transportmidler, så forstedene ble liggende i gangavstand til fabrikkene. Bebyggelsen var for det meste trehus med felleskjøkken for flere familier. Arbeiderkvarterene i bykjernen måtte vike for moderne høyhusbebyggelse midt på 1900-tallet, men noen av de gamle trehusene er bevart.<ref name="Rapo" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jutikkala, Eino|år=1977|artikkel=Finland. Städernas tilväxt och näringsstruktur|redaktør=Blom, Grethe Authén|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 3: Industrialiseringens første fase|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|serie=Foredrag fra det 17. nordiske historikermøte i Trondheim 1977|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|isbn=82-00-01666-8|side=110–116}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Lilius, Henrik m.fl.|år=1973|artikkel=Trestäder i Finland|redaktør=Hagner, Marita|tittel=Trästäder i Norden. En presentation av trästäder i Finland, Norge, Sverige, på Färöarna och Island|utgivelsessted=Oslo og Stockholm|side=32–33|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030508021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Brochmann, Odd|år=1968|tittel=Finland|utgivelsessted=København|forlag=Carit Andersens Forlag|språk=dansk|side=33–38|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111908049}}</ref>

På slutten av 1800-tallet fikk byen også utbygd et vann- og avløpssystem, som tillot byen å vokse. Mens mange andre finske byer baserte seg på grunnvannskilder, brukte Tammerfors overflatevann fra innsjøene. Dette kom til å føre til et folkehelseproblem med vannbårene sykdommer, som [[tyfus]]epidemier. Problemet ble først løst de det kommunale vannverket begynte å klore drikkevannet i 1917. Sykdomsbekjempelsen bidrog til at byen kunne vokse raskere.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Juuti, Petri S. og Katko, Tapio S.|år=2014|tittel=Water supply and sanitation services in Finland before World War 2|publikasjon=Flux|nummer=3–4|bind=97–98|side=80–87|språk=engelsk|doi=10.3917/flux.097.0080}}</ref><ref>{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=14ff |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=27. september 2011 }}</ref>

=== I krig og fred; arbeidernes kår forbedres ===
[[Fil:Suurlakko_Tampereella.jpg|thumb|Streikende arbeidere på Centraltorget i Tammerfors i 1905. {{byline|Theodor Sommers}}]]
[[Fil:Tampereen taistelun aikana tuhoutunutta Tammelan kaupunginosaa (26901646431).jpg|thumb|Ødeleggelser etter borgerkrigen. {{byline|E.A. Bergius}}]]

Industriarbeiderklassen i Tammerfors ble sterkt politisk mobilisert fra slutten på 1800-tallet.<ref name="Lind">{{Kilde bok|forfatter=Lind, Mari|år=2015|artikkel=Tampere – kasvava ja muuttuva kaupunki|redaktør=Hautamäki, Ranja Teoksessa|tittel=Tampereen tarina. Teollisuuden kaupunki harjujen ja järvien solmukohdassa|utgivelsessted=Tammerfors|isbn=978-951-609-783-4|språk=finsk|side=14|url=https://www.tampere.fi/liitteet/t/bV6J59ALc/Tampereen_tarina.pdf}}</ref><ref name="Haapala 173">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=173–176|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref> [[Storstreiken i 1905]], som var ledet av [[Yrjö Mäkelin]], radikaliserte byens arbeiderbevegelse. Den marxistiske lederen [[Vladimir Lenin]] bodde og agiterte blant arbeiderne i byen mellom 1905 og 1907.<ref name="Minkkinen">{{Kilde artikkel|forfatter=Minkkinen, Aimo|år=1996|tittel=Lenin is dead, his museum is Finnish – The Lenin Museum in Tampere|publikasjon=Nordisk Museologi|nummer=2|side=131–138|doi=10.5617/nm.3684|språk=engelsk}}</ref><ref name="Jor">{{Kilde bok|forfatter=Jor, Finn|år=1995|tittel=Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aventura|side=44–45|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804224|isbn=82-588-1173-8}}</ref> Lenin og den senere sovjetlederen [[Josef Stalin]] møttes for første gang under [[Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti]]s eksilkonferanse i Tammerfors i 1905.<ref name="Minkkinen" />

[[Den første verdenskrig]] medførte et økonomisk oppsving for Tammerfors, men handelsforbindelsen til Russland ble brutt med [[den russiske revolusjon]] i 1917, noe som førte til matmangel i de finske byene. Finland erklærte sin uavhengighet fra Russland i desember 1917, men klarte ikke å løse sine umiddelbare økonomiske problemer.<ref name="Haapala 173" />

Under [[den finske borgerkrigen]] ble deler av byen skadet under [[slaget om Tammerfors]] fra 3. til 6. april 1918. «[[De røde (Finland)|De rødes]]» nederlag i Tammerfors avsluttet borgerkrigen. Slaget var det første i Norden som stod i en industriby. Omkring 2&nbsp;700 mennesker ble drept.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Malmi, Timo og Järvelä, Ari (red.)|år=2009|tittel=Slaget om Tammerfors. Ögonvittnen från finska inbördeskriget|andre=Oversatt av Peggy Enbom|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Fischer|isbn=978-91-85183-68-5|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ylikangas, Heikki|år=1995|tittel=Vägen till Tammerfors. Striden mellan röda och vita i finska inbördeskriget 1918|andre=Oversatt av Nils Torvalds og Sara Torvalds|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Atlantis|isbn=91-7486-229-4|språk=svensk}}</ref> 2&nbsp;000 mennesker var blitt hjemløse i Tammerfors under borgerkrigen.<ref name="Lind" /> Den viktigste kommandanten av «de rødes» forsvar, offiseren [[Hugo Salmela]], som ble drept like før slaget, kom også til å få en plass i arbeiderbevegelsens minnekultur.

Industrien, som for det meste var eid av bankene, forsøkte å imøtekomme arbeidernes krav etter borgerkrigen. Dette var forut for den politiske konsensuskulturen som kom til å utvikle seg i byen.<ref name="Haapala 173" /> Flere ledende industrimenn, som skofabrikanten [[Emil Aaltonen]] og gullsmeden [[Kustaa Hiekka]], stod også for betydelige donasjoner og testamentariske gaver til velferd, kultur og vitenskap.

Byspredningen tok først for alvor til mellom 1920 og 1940, da levestandarden ble hevet, og kommunen ønsket å bøte på boligmangelen ved å bygge ut nye forsteder.<ref name="Lind" /><ref name="Aatsinki">{{Kilde www|url=http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|tittel=Kaupunki 1940–1960|forfatter=Aatsinki, Ulla|besøksdato=8. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-05-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190517041919/http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|url-status=død}}</ref> Under [[andre verdenskrig]] var Finland i krig med [[Sovjetunionen]], og de direkte krigshandlingene kjent som [[vinterkrigen]] og [[den finske fortsettelseskrigen|fortsettelseskrigen]] stilte byutviklingen i bero. Byen ble bombet ni ganger under vinterkrigen, men kom nokså heldig ut av det. Blant annet produserte byens verkstedindustri, som Lokomo og Tampella, krigsmateriell. Byen lå også utenfor rekkevidden til det sovjetrussiske flyvåpenet under det meste av fortsettelseskrigen. I 1940-årene var rundt en tredjedel av alle innflyttere til Tammerfors fordrevne fra [[Karelen]], som var gjenvunnet av Sovjetunionen.<ref name="Aatsinki" />

=== Fra industrivarer til teknologi ===
[[Fil:Erkki-Lindfors-1965.jpg|thumb|Industrimannen Juhani Saraste og den sosialdemokratiske ordføreren Erkki Lindfors i Tammerfors i 1965. Etterkrigstiden var preget av forståelse mellom storindustrien og byens sosialdemokratiske styre. {{byline|Veikko Lintinen/Helsingin Sanomat}}]]
[[Fil:Linja-auto Kalevan tornien keskellä.jpg|thumb|Boligblokker i Kaleva. {{byline|Veikko Olavi Kanninen}}]]

I etterkrigstiden ble flere av landkommunene rundt Tammerfors innlemmet i bykommunen. Bykommunens areal ble flere ganger større, og tillot utbygging av flere nye bolig- og industriområder. Mellom 1945 og 1960 ble det bygget 10&nbsp;000 nye boliger, og levestandarden ble forbedret. De nye [[drabantby]]ene ble planlagt i [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]] ånd, og fra slutten av 1950-årene ble det også bygget prefabrikkerte boliger av [[betongelement]]er.<ref>{{Kilde www|url=http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|tittel=Kaupunki 1940–1960|forfatter=Aatsinki, Ulla|besøksdato=15. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-05-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190517041919/http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|url-status=død}}</ref>

Fra og med 1960-årene ble store offentlige virksomheter bygget ut i de nye bydelene, deriblant Tammerfors universitetscentralsjukhus i Kaleva og [[Tammerfors universitet|Tammerfors tekniska universitet]] og Polisyrkeshögskolan i Hervanta, mens det opprinnelige Tammerfors universitet ble etablert i bykjernen.

I 1950- og 1960-årene nøt industrien i Tammerfors godt av handelsavtalen mellom Finland og Sovjetunionen. Industrien ble samtidig ikke eksponert for konkurranse fra det vestlige markedet. Store industribedrifter begynte å slite økonomisk i 1970-årene, men Finlands proteksjonistiske handelspolitikk holdt mange av dem gående inn i 1980-årene.<ref name="Haapala 176">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=176–178|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref>

Universitetsetableringene i 1960-årene gjorde at Tammerfors kunne reise ny høyteknologisk industri, mens eldre industribedrifter hadde sterk nok innovasjonsevne til å utvikle nye produkter og konkurrere i nye markeder.<ref name="Haapala 176" /> Verdens første [[GSM]]-samtale ble foretatt i Tammerfors i 1991, og Nokia-konsernet utviklet mye av sin tele- og internetteknologi, blant annet [[PDA]], [[WAP]] og [[Trådløst lokalt datanett|WLAN]], ved sin forsknings- og utviklingsenhet i byen det neste tiåret.<ref name="Katko og Juuti 13">{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=27. september 2011 }}</ref>

Byen endret også karakter til et sentrum for handel og tjenesteyting. Mange industribedrifter flyttet til nye industriområder utenfor bykjernen, så de gamle fabrikkbygningene kunne tas i bruk til nye formål. I 1988 åpnet byens første kjøpesenter, Koskikeskus, på østsiden av Tammerfors ström.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aamulehti.fi/uutiset/aikanaan-suomen-suurin-kauppakeskus-tayttaa-30-vuotta-muistatko-tenniskentat-koskikeskuksen-katolla-enta-kolmatta-kerrosta-kiertaneiden-kujien-nimet-200817403|tittel=Tällainen oli ruuhka Koskikeskuksen avajaisissa 30 vuotta sitten – Muistatko vielä tenniskentät kauppakeskuksen katolla? Entä kolmatta kerrosta kiertäneiden kujien nimet?|forfatter=Lehto, Essi|verk=Aamulehti|dato=19. mars 2018|besøksdato=15. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191115021957/https://www.aamulehti.fi/uutiset/aikanaan-suomen-suurin-kauppakeskus-tayttaa-30-vuotta-muistatko-tenniskentat-koskikeskuksen-katolla-enta-kolmatta-kerrosta-kiertaneiden-kujien-nimet-200817403|url-status=yes}}</ref>