Redigerer Tallinn (avsnitt)

=== Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre ===
[[Fil:Danmarks flag 1219 Lorentzen.jpg|thumb|Dannebrog faller ned fra himmelen under slaget ved Lyndanisse. Maleri av [[Christian August Lorentzen]], 1809.]]
[[Fil:Coat of arms of Tallinn (greater).svg|thumb|Tallinns store våpenskjold, som stammer fra Valdemar II]]
Som en viktig havn for handel mellom Russland og Skandinavia ble Tallinn sentral i ekspansjonsplanene til [[Den tyske orden]] og [[Danmark]] under [[De nordlige korstogene]] i begynnelsen av 1200-tallet, hvor [[kristendommen]] ble påtvunget lokalbefolkningen.

Etter å ha samlet en meget stor hær dro [[Valdemar II av Danmark|kong Valdemar II av Danmark]] mot Estland med {{Formatnum: 1500}} langskip i et [[korstog]] mot det danskene så på som de hedenske estlenderne. Flåten nådde Estlands nordlige provins Revele i begynnelsen av juni 1219. Med i flåten var, utover kongen, [[erkebiskop]] [[Anders Sunesen]] og biskop Theoderik av Estland. I hæren var også flere av kongens [[vasall]]er, tyskere under grev Albert og [[sorbere]] under [[Vitslav I av Rügen|Vitslav I]] av [[Rügen]].

Korsfarerne slo seg ned ved Lyndanisse (dagens Tallinn) og begynte å oppføre en borg, ''Castrum danorum'', «danskeborgen», som senere på estisk ble til Tallinn. Under byggingen av borgen kom flere estiske forhandlere på besøk for å trekke ut tiden, mens de selv samlet sin hær.

Kvelden 15. juni [[1219]] angrep esterne danskene og deres allierte fra fem kanter i det som i dag er kjent som [[slaget ved Lyndanisse]]. Biskop Theoderik ble drept av esterne, som trodde de hadde drept kongen. Alt tydet på et katastrofalt nederlag for korsfarerne. Imidlertid ble ikke sorberne oppdaget av den estiske angrepsstyrken. Vitslav gjennomførte et hurtig motangrep som stanset den estiske fremrykningen. Dette ga de øvrige korsfarerne tid til å samle seg og omgruppere, hvor de etterpå i fellesskap klarte å drive den estiske hær på flukt. Tallinn og store deler av dagens Estland ble etter dette underlagt Danmark.

Ifølge sagnet knelte erkebiskop Anders Sunesen i bønn på en bakketopp under slaget. Når han rakte armene mot himmelen, rykket danskene frem, når armene ble senket på grunn av tretthet, trakk de seg tilbake. Hjelpere kom til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Da kampen var på sitt mest intense sendte [[Gud]] hjelp. Tegnet var et rødt flagg med et hvitt kors som falt ned fra himmelen. Dette oppmuntret de danske soldatene ytterligere og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at det korsflagget som ga danskene seieren, heretter skulle være det danske flagget, i dag kjent som [[Dannebrog]].

På 1200-tallet tillot den danske kongen at bystyret i Reval (som byen den gang het) å benytte hans personlige våpenskjold, tre blå løver med kroner på gyllen bakgrunn.