Redigerer Taino (avsnitt)

== Tainoenes historie ==
[[Fil:Taínos.svg|miniatyr|Områdene til tainoer og andre urfolk i Karibia]]
=== Bahamas ===

Selv om det var tainoene på Bahamas som var de første spanjolene møtte, da de gikk i land der 12. oktober 1492, er det tainoene på nettopp disse øyene man vet minst om. De fikk leve i fred for spanjolene fram til 1509, da nykommerne vendte tilbake for å hente slaver derfra for å frakte dem til Hispaniola, hvor den lokale arbeidskraft nærmest var utryddet. På de små øyene var det relativt enkelt å få tak i dem, og de ble også lokket med at de skulle komme til Paradis. På kort tid ble øyene tømt for befolkning, skipene ble fylt til randen, og tainoene ble fraktet som stykkgods til Hispaniola for å bli satt i arbeid. I [[1513]] var det ikke en taino igjen på Bahamas. Det ble sagt at man kunne følge ruten til slaveskipene fra Bahamas bare ved å følge alle likene som fløt i vannet, da skipene verken sørget for mat, drikke eller luft til "varene" sine, og man baserte seg på at det likevel overlevde såpass mange på ferden at man fikk en fortjeneste. På Hispaniola var heller ikke levetiden lang for de nyankomne Lucayo-tainoene, da livet der ikke ble det Paradis som de ble forespeilet. Innen [[1520]] var de aller fleste døde. 

=== Cuba ===

Heller ikke tainoene på Cuba holdt lenge. Også de ble latt i fred{{Klargjør}} etter den første kontakten da [[Christofer Columbus|Columbus]] besøkte nordkysten i 1492. Men i [[1511]] bestemte spanjolene seg for å "erobre" Cuba, ettersom behovet for arbeidskraft på Hispaniola ble mer og mer prekært. Ryktet om spanjolenes brutale fremferd ble snart viden kjent, og mange landsbysamfunn valgte kollektivt selvmord framfor å møte de grusomme spanjolene. En liten gruppe tainoer flyktet opp i de østlige fjellene og ytte en viss motstand en kort stund, men disse bortgjemte samfunnene døde fort ut. Det finnes imidlertid fortsatt en liten gruppe etterkommere i fjellene i det østlige Cuba. 

=== Hispaniola ===

På nordkysten av Hispaniola etablerte [[Christofer Columbus|Columbus]] den første spanske kolonien [[La Navidad]] 25. desember 1492. 39 menn ble etterlatt i kolonien mens Columbus vendte tilbake til Spania for å hente forsterkninger. Men da Columbus kom tilbake i november [[1493]] med 1200 nye kolonister, var kolonien brent ned og alle kolonistene drept. Columbus fikk vite at kolonistene hadde oppført seg dårlig, og at de lokale tainoene hadde kvittet seg med dem. Nye konfrontasjoner oppsto pga. spanjolenes framferd, og i [[1495]] ble 1600 tainoer tatt til fange i nedre del av Vega-dalen nord på øya. 550 ble sendt som slaver til Spania, 600 ble fordelt som slaver til kolonistene, mens 400 kvinner og barn ble sluppet fri. Mange av kvinnene var så panikkslagne at de løp fra barna sine og forsvant hals over hode. I 1496 forsøkte høvding Guarionex øverst i Vega-dalen å samle tainoene i området i motstandskamp mot de brutale spanjolene som herjet dalen. Etter spanjolenes egen beretning samlet han mange tusen krigere for å møte spanjolene. [[Bartolomeo Columbus]], Christofer Columbus´ bror, som var kommandør i den nye kolonien, marsjerte mot ham med flere hundre mann med musketter, en ryttertropp og et kobbel blodhunder. Tainoene hadde ingen sjanse, og før de hadde fått anledning til noen som helst motstand, ble de slaktet ned; hugget ned med skarpe sverd, skutt, bitt ihjel av blodhundene eller trampet ned av hestene, dyr de aldri før hadde sett. 
 
Høvding Guarionex måtte deretter underkaste seg spanjolenes herredømme, og måtte selv sørge for at et fort ble bygget for spanjolene på en høyde like ved landsbyen hans. Alle tainoer over 14 år ble nå pålagt å forsyne spanjolene med en viss mengde gull, de som ikke maktet å framvise den avtalte mengde ved innkrevingstidspunktet fikk avhogd en hånd.

Etter underkuelsen av Guarionex fortsatte spanjolene sin fremmarsj videre sørover på øya. Ny koloni ble etablert i 1497 der Santo Domingo ligger nå, og kolonien i nord ble forlatt. Siden gikk ferden videre vestover på øya, der høvding Behechio, som hersket over det fruktbare og folkerike Jaragua, inngikk vennskapsavtale med spanjolene mot en årlig tributt med matvarer og bomull. Jaragua fikk være i fred til 1504, da spanjolene vendte tilbake og inviterte alle regionens høvdinger til "vennskapelig"  møte med øyas nye guvernør Ovando. Der ble de invitert til å overvære en ridderturnering. "Ridderturneringen" ble snudd til en massakre, der alle høvdingene og deres familier ble drept. Deretter ble alle tainoene tatt hånd om og satt i arbeid gjennom det såkalte "[[encomienda]]"-systemet, der tainoene ble fordelt som arbeidskraft til kolonistene, som etter fordelingsavtalen samtidig skulle sørge for å "kristne" tainoene. Dette systemet var blitt satt i virksomhet på andre deler av øya alt fra 1498, da Christofer Columbus kom tilbake fra Spania med nye fullmakter. Fra 1504 var hele øya organisert etter dette systemet, og fikk på kort tid stor innvirkning på taino-samfunnet, som brøt helt sammen. Tainoene døde i store mengder av overarbeid, manglende livslyst og underernæring, siden muligheten til å dyrke mat ved siden av arbeidet for spanjolene var begrenset, barn og gamle døde av manglende omsorg, og fødselstallene sank til tilnærmet 0. I 1509 var mangelen på arbeidskraft så stor at man som nevnt begynte å importere slaver fra Bahamas, men da heller ikke det hjalp, flyttet spanjolene fokus på Cuba, som ble invadert i 1511. Andre spanjoler flyttet over til [[Puerto Rico]] i 1513, der skjebnen til lokalbefolkningen ble den samme som på Hispaniola, de ble straks organisert i encomiendas og arbeidet seg til døde. Også [[Jamaica]] ble tømt for befolkning for å tilfredsstille spanjolenes behov for arbeidskraft på Hispaniola. I 1514 ble det holdt en ny omfordeling av de gjenværende tainoene på øya; da var det 22 000 igjen. I 1519 ble de resterende tainoene rammet av en epidemi som ble bragt til øya av de første svarte slavene som ble importert for å erstatte de svinnende tainoene som arbeidskraft. Da epidemien var over var det bare 2000 tainoer igjen. I 1542 visste man bare om 200 tainoer på øya, mens det rundt 1550 ikke var en "kristnet" taino igjen. I noen bortgjemte fjellområder oppdaget man noen bortgjemte landsbyer med tainoer i 1555, men også de forsvant, slik at tainoene var totalt forsvunnet fra Hispaniola på slutten av 1500-tallet. Det var de også på alle de andre øyene.

=== Tainoenes skjebne ===

[[Spania|Spanjolene]] omtalte tainoene som fredelige, vennlige og gjestfrie. Spanjolene ble tatt godt imot, men vennligheten og gjestfriheten ble tatt for svakhet, og tainoene ble raskt underkuet av de nyankomne. Antallet tainoer på Hispaniola ved spanjolenes ankomst er ukjent, men øya var godt befolket, og gjetninger varierer fra 100 000 til 8 millioner. Den kanskje best underbygde gjetningen antyder 350 000 tainoer. Men allerede i [[1514]] var det bare 22 000 tainoer igjen, og på midten av 1500-tallet var det ingen igjen. Den samme skjebne møtte tainoene på de andre øyene, slik at det i dag ikke er noen tainoer igjen. Det man vet om tainoene er arkeologiske funn, samt en rapport fra en spansk munk ved navn Pane som levde i en taino-landsby i ett år med det formål å kristne innbygerne, ved siden av at han skulle samle opplysninger om dem.