Redigerer Tafjord Kraft (avsnitt)

==Historie==

===Bakgrunn===
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det flere initiativ for utbygging av små kraftverk på Sunnmøre. Vansker med å overføre kraft over lange avstander gjorde at industrien måtte legges tett ved kraftverket eller at små kraftverk ble satt opp nær forbrukerne. Et av de eldste vannkraftverkene på Sunnmøre ble satt opp av O.A. Devolds Sønner A/S i Langevåg og utnyttet i fabrikken der (1883). Devold hadde fallretter i Langevågen. Det første kraftverket i [[Ålesund]] var et dampdrevet verk som kom i drift i 1896 (ødelagt av bybrannen i 1904). I Ålesund utnyttet man senere fallet fra Brusdalsvatnet til sjøen. I Barstaddalen hadde Ole Erdal alt i 1907 satt i gang sitt eget kraftverk på gården.<ref name=Bruaset>Bruaset, Oddgeir: ''Sunnmøre og sunnmøringen''. Samlaget, 1999.</ref> Dyrkornvassdraget ble bygget ut i 1913 og fabrikken kom i gang i 1915 (Tafjord Kraft overtok rettene i 1998). I [[Haram kommune]] ble det i 1915 vurdert å sette opp dampdrevet kraftverk basert på brenning av torv (som det var rikelig av på øyene), men i stedet gikk kommunestyret inn for å knytte seg til kraft fra Tafjord.<ref name=Vollan>Vollan, Odd (1967): ''Tafjord Kraftselskap 1917–1967''. Ålesund: Sunnmørspostens trykkeri.</ref> Tettstedet [[Brattvåg]] vokste opp rundt et kraftverk (1912) i det som var øde utmark.<ref name=Tenfjord/> I Tafjords nærområde ble det også bygget kraftverk, blant i [[Hoelsfossen elverk|Valldalselva]] og i [[Fausa kraftverk|Fausaelva]]. Med overgang til vekselstrøm ble det mulig å føre strømmen gjennom høyspentledninger over lengre avstander. Utbyggingen i Tafjord tok sikte på å forsyne et stort område med kunder 100&nbsp;km unna.

===Oppstart===
[[File:Tafjord 1 gamle kraftverk.JPG|thumb|Den første stasjonsbygningen for [[Tafjord 1]] som ble satt i drift i 1923 og dekket kraftbehovet for Ålesund og nordre Sunnmøre til 1952. Bygget er nå museum etter ny stasjon ble tatt i bruk i 1989.]]
En viktig pådriver for kraftverk i Tafjord var fylkesmann [[Oddmund Vik]]. Vedtak av Stortingsproposisjon nr 136/1916 ga løyve til salg av Tafjordvassdraget til Ålesund kommune sammen med landkommunene Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje, Borgund, Vatne, Vestnes, Tresfjord, Giske, Vigra, Haram og Sandøy. Vassdraget ble kjøpt for 280&nbsp;000 kr. Kostnadene ble fordelt med en halvpart på Ålesund og resten på landkommunene. Selskapet ble konstituert 12. april 1917 i Ålesund med et representantskap fordelt likt mellom Ålesund og landkommunene.

Forarbeidet til bygging i Tafjord tok til i 1917. Den første tiden var preget av blant annet sambandsutfordringer. Tafjord hadde ikke telefonforbindelse og anleggskontoret var derfor på [[Sylte (Norddal)|Sylte]] i Valldal den første tiden. Dessuten var det rutebåt til Sylte bare to ganger i uken, videre inn Tafjorden var det motorbåt som hørte til folket i Tafjord. Når isen la seg på fjorden var Tafjord nesten avskåret fra omverdenen, så sent som vinteren 1948-49 var det så mye is at Tafjord var uten båtforbindelse i seks uker. Fra kaia i Tafjord til tomten for den første kraftstasjonen ble det lagt et jernbanespor med bensindrevet lokomotiv (trolig den første jernbanen på Sunnmøre), ellers ble det brukt hest fordi lastebiler fortsatt ikke var vanlig. Ved bygging av magasinene i høyfjellet ble transporten til dels besørget av reinsdyr på snøføre. Transport gikk dels fra Skjåk og Otta. Anleggsarbeiderne i høyfjellet bodde i telt inntil de fikk satt opp brakker.<ref name=Vollan/>

Den første kraftstasjonen, Tafjord 1 (også kalt K1), ble sett i drift i 1923. Den fikk trykkvann gjennom en rørgate fra [[Onilsavatnet]]. Etter kort tid ble det satt i gang regulering av Veltdalsvatn, Zakariasvatn, Kolbeinsvatn, Slettdalsvatn og Viksvatn, slik at det totale magasinet var nesten 10 ganger større enn kapasiteten i Onilsavatn alene. Tafjord 1 tok opprinnelig mot alt vannet i Tafjordvassdraget (fra både Rødalen og Kaldhussæter), etter oppføring av Zakariasdammen blir vannet fra Zakariasvatnet ført i tunnel forbi Onilsavatnet og direkte til [[Tafjord 4]] fjordnivå.

===Krig og katastrofe===
Ved [[Tafjord-ulykka]] i 1934 slo flodbølgene 300 meter inn over land i Tafjord. Selskapets anlegg, lokalt strømnett og utstyr ved sjøen ble ødelagt. Kraftverkets inspeksjonsbåt ble slengt langt opp på land. Forøvrig fikk kraftverket små skader og forsyningen kunne opprettholdes. Det ble ingen driftsavbrudd til tross for at to høyspentmaster ble utsatt for flodbølgen. Telefonen i bygda falt, men linja fra kraftstasjonen til Nørve (i Ålesund) fungerte slik at omverdenen ble varslet om katastrofen.<ref name=Tenfjord/><ref name=Vollan/>

Anleggsbrakken i Veltdalen ble gitt til [[Ålesund-Sunnmøre Turistforening]] til bruk som turisthytte. Under krigen holdt en gruppe [[Operasjon Fieldfare|norske kommandosoldater til på hyttene i Veltdalen]].

===Store utbygginger===
[[File:Vikvatnet in Norddal.JPG|thumb|Kraftverkene i Tafjord utnytter nedbørsfelt og reservoar i [[Tafjordfjellene]] fra snaufjellet ved grensen mot [[Skjåk]], [[Valldal]] og [[Geiranger]] ned til havnivå ved Tafjorden, Bildet viser [[Vikvatnet]] ovenfor [[Grotli]] i [[Ottadalen]].]]
Fra 1923 til 1952 ble behovet for elektrisk strøm i Ålesund og på nordre Sunnmøre dekket fra det første kraftverket i Tafjord (Tafjord 1). På 1950-tallet ble to nye kraftverk bygget for å dekke behovet. På 1920-tallet kjøpte selskapet gården Kaldhussæter (for 103.000 kroner) med sikte på videre utbygging.<ref name=Tenfjord/>

I 1957 kjøpte selskapet to eiendommer i Rødalen og sikret seg med det retter til videre utbygging i Tafjord-området. To gårdsbruk i drift og et gårdsbruk som tilhørte [[Ålesund-Sunnmøre Turistforening]] ble lagt under van da Zakariasdammen ble tatt i bruk. I 1968 var Tafjord 4 klar til bruk.<ref name=Tenfjord>Tenfjord, Johan Kåre (1992): ''Tafjord Kraftselskap 1917–1992''. Ålesund: Kraftselskapet.</ref>

Midt på 1980-tallet ble det bygget forbrenningsanlegg på Grautneset i Ålesund. Tafjord Kraft driver anlegget og leverer fjernvarme.

===Modernisering og småkraftverk===
I 1989 ble den opprinnelige Tafjord 1 tatt ut av drift etter at en ny stasjon ble satt opp like ved, den gamle stasjonen er omgjort til museum (åpnet 1991). Den nye Tafjord 1 får trykkvann gjennom sjakt sprengt ut i fjell.<ref name=hefte/> Tafjord 2 ble modernisert i 1991 noe som ga økt virkningsgrad på opp mot 10 %. I 1992 ble småkraftverket i overføringstunnelen mellom Viksvatn og Brusebotn ferdigstilt ([[Tafjord 6]].<ref name=Tenfjord/>

Dyrkorn kraftverk ble satt i drift våren 2011, det erstattet et gammelt nedlagt kraftverk. Tafjord Kraft kjøpte fallrettene i Dyrkornvassdraget i 1998.<ref name=hefte/> På 2000-tallet ble det også bygget to mindre kraftverk i Stranda kommune - Juvfossen i selve Strandadalen (Stranda energi har et tilsvarende [[Furset kraftverk|kraftverk i Fursetelva]] litt nedenfor) og Stadheim på Hellesylt.

===Tidslinje===
[[Fil:Reindalen in seen from Naushornet.JPG|thumb|Store høydeforskjeller i vestlige deler av Tafjordfjellene gir gunstige forhold for vannkraft. [[Reindalsseter turisthytte]] i den skogkledde Reindalen midt i bildet, [[Zakariasvatnet]] bak.]]
* 1916: Tafjordvassdraget blir kjøpt av Ålesund og landkommunene, løyve fra Stortinget.
* 12. april 1917: Selskapet stiftes, anleggsarbeidet tar til.
* 1923: Tafjord 1 blir satt i drift
* 1920-tallet: Selskapet kjøper gårdene på Kaldhussætra
* 1934: [[Tafjord-ulykka]]
* 1950-tallet: Tafjord 2 og 3 bygges og settes i drift. Selskapet kjøper eiendommer i Rødalen.
* 1960-tallet: Zakariasdammen og Tafjord 4 bygges og settes i drift. Bilferge.
* 1982: [[Tafjordvegen]] åpnes
* 1987: Forbrenningsanlegget for avfall (Grautneset) settes i drift
* 1998: Omgjort fra interkommunalt selskap til A/S.
* 2000-tallet: [[Småkraftverk]]ene Tafjord 7, Dyrkorn, Juvfossen og Stadheim bygges