Redigerer Tømmerfløting (avsnitt)

== Lenser ==

Se hovedartikel: [[Tømmerlense]]r[[Fil:Steinberg Hengsle 123 BG.jpg|venstre|miniatyr|Steinberg hengsle (Modell på Temte Gård og Bygdesamling), tømmeret kommer inn i hengsle/lense (oppstrøms, venstre side) blir sortert og senere buntet/sopping|350x350pk]]
[[Fil:Drammenselva 23 BG.jpg|miniatyr|Kart over hengslene i Drammenselva. Heftahængsle, Hyttestøhængsle, Kværkhængsle og Stenberghængsle. I sideelvene var det også hengsler som Strandhængsle i [[Simoa]].]]
[[Fil:Tømmermerker Kragerø.jpg|miniatyr|Tømmermerker]]
Lenser (også ved enkelt vassdrag omtalt som tekster) er flytende stengsler som skal holde løstømmer i flytende reservoar, ofte i påvente av gunstigere vannføring for fløtinga, Attholdslenser. Eller stengsler for å samle tømmeret til sortering eller sopping (bunting), Sorteringslenser eller Hengsler.

Lederlenser ble benyttet for å lede tømmeret nedover elvene og hindre at tømmeret la seg i [[Evje (hydrologi)|bakevjer]], på grunner eller i sideløp. Og for å hindre at det ble til hinder for møller, sagbruk eller kraftverk.

En lense bestod av stokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. Vanligvis var hengslene laget av [[gran]] fordi dette treslaget flyter lettest.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021016519666/lense-og-duc-dalbe-paelebukk-i-stromselva-i-aremark-kommune-i-ostfold-slike|tittel=Pælebukk}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/|tittel=Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-05-13|språk=nb-NO}}</ref>

For å holde lensene på plass benyttet man flere metoder, i noen vassdrag lensekar, dette var [[Lafteverk|laftede]] trekister som var fylte med stein. Ved [[Bingen lenser]] i Glomma finner man eksempler på lensekar. En annen metode var å benytte pælebukk (duc d’alben) som var tre eller flere stokker slått ned i elvebunnen og som skrådde mot hverandre slik at toppendene møttes i et punkt hvor de var gjennombrutt av bolter. Mellom pælene var det strukket kjettinger, som tjente som forankringspunkt for tverrstokker som holdt ledelensa i en viss avstand. Dette var i bruk i blant annet [[Stjørdalselva|Stjørdalsvassdraget]]. Men det mest vanlige var å benytte dopper (påler) som var slått ned i elve-bunden til å feste lensene i. Om vinteren måtte doppene «vekkes», det vil si å hogg vekk isen rundt doppene så ikke is og høyvann løftet dem fra bunnen. Arbeidet ble utført med issager og langskaftede økser.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=lense – tømmerfløting|url=http://snl.no/lense_-_t%C3%B8mmerfl%C3%B8ting|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-08-22|besøksdato=2022-05-12|språk=nb|fornavn=Bjørn|etternavn=Bækkelund}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-18|tittel=Doppene i Storelva|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>

I en elv kunne det ligge mange attholdslenser og sorteringslenser (hengsler), for eksempel i Drammenselven lå Buskerud hengsle ved [[Åmot (Modum)|Åmot]], Hyttestø hengsle ved [[Skotselv]], Kverk hengsle ovenfor [[Hellefossen]], ved [[Hokksund]] lå [[Hoenselva]] og Nøste ([[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]]) hengslene og Steinberg hengsle.