Redigerer Symi (avsnitt)

=== Historisk tid ===
[[Fil:Symi 2004.JPG|thumb|Utsyn over havnen.]]
[[Fil:Nautical museum Symi.jpg|thumb|Sjøfartsmuseet i Symi]]
[[Fil:Symi Kirche in Ano.jpg|thumb|Kirke og klokketårn i Symi]]
[[Fil:6341 Panormitis.jpg|thumb|Klosteret Panormitis sør på øya]]
Det er lite som er kjent om øya før på [[1300-tallet]]. I henhold til [[Herodot]] ga øya perserkongen [[Xerxes I av Persia|Xerxes]] 30 skip i tiden rundt 480 f.Kr..<ref>Eller 40 skip i henhold til [[Diodorus Siculus]], hvilket indikerer at antallet er usikkert, og disse var gitt ikke bare av Symi alene, men av tre øyer i fellesskap.</ref> Etter [[slaget ved Salamis]] i 480 f.Kr. ble øya underlagt [[det athenske sjøforbundet]], og benyttet som sted for å lagre våpen og stasjonere soldater. [[Thukydid]]es skrev at under [[Peloponneskrigen]] var det et [[Slaget ved Syme|sjøslag ved Symi]] i januar [[411 f.Kr.]] som skjedde ved øya og hvor et ikke spesifisert antall spartanske skip beseiret en skvadron athenske skip. Etter det athenske nederlaget ble et monument reist på Symi.<ref name="symidream" /><ref>{{Kilde www |url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Historical_Eng.html |tittel=The Historical Years |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120504202915/http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Historical_Eng.html |arkivdato=2012-05-04 |url-status=død }}</ref>

Symi deltok i det andre athenske sjøforbundet, ledet av Athen fra 378 til 355 f.Kr. primært som selvforsvar mot Sparta, men også mot [[Perserriket]]. I 340 f.Kr. presset Symi sammen med Athen og andre greske [[polis]] den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] kongen [[Filip II av Makedonia|Filip]] til å oppgi beleiringen av [[Bysants]].

Øya mistet sin selvstendighet til [[Romerriket|romerne]] og deretter til [[Østromerriket|Det bysantinske rike]],<ref>[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Byzantio_Eng.html The Byzantine Period]   {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Byzantio_Eng.html |date=20110608203353 }}</ref> inntil øya ble erobret av [[Malteserordenen|sankt johannesridderne]] i 1373.<ref name="Ippotes">[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Ippotes_Eng.html The Occupation by the Knights]   {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Ippotes_Eng.html |date=20110608203451 }}</ref> Øyboerne var allerede i antikken kjent som skipsbyggere og sjøfolk, og ble også i den bysantinske epoken benyttet for å bygge og bemanne bysantinske skip. Tiden med sankt johannesridderne, som hadde hovedkvarter på Rhodos, varte fram til [[1522]] da øya ble erobret av [[Det osmanske rike|osmanerne]] ved [[Suleiman I den store|Suleiman]]. Før den tid klarte øyboerne å slå tilbake gjentatte angrep fra tyrkerne i [[1460]], [[1485]] og [[1504]].<ref name="Ippotes" />