Redigerer Sveits’ historie (avsnitt)

== Den franske tiden 1798–1814 ==
[[Fil:Mediationsakte.jpg|thumb|''Acte de médiation'', 1803]]

Sveits ble hardt rystet av [[Den franske revolusjon|revolusjonskrigene]] og [[napoleonskrigene]]. I [[1798]] invaderte franskmennene Sveits og okkuperte landet. Edsforbundet ble omdannet til den såkalte helvetiske republikken, med en ny regjeringsform som i praksis avskaffet kantonene. En ny grunnlov i [[1803]] gjorde Sveits til et fransk lydrike. Samtidig fikk landet en administrativ inndeling ved en lov (fransk ''L'Acte de médiation'') som delvis gjenopprettet kantonenes egenherredømme, og de tidligere underordnede og allierte territoriene [[Aargau]], [[Thurgau]], [[Graubünden]], [[Sankt Gallen (kanton)|Sankt Gallen]], [[Vaud]] og [[Ticino]] ble kantoner med like rettigheter.

Etter å ha blitt besatt av en fremmed makt og ha vært avhengig av utenlandske styrker for beskyttelse, ble Den helvetiske republikken meget upopulær. Dette førte til tunge økonomiske og politiske problemer og flere opprør. I [[1813]], da den franske krigslykken snudde, etter at Napoleon ble beseiret i Russland og i [[folkeslaget ved Leipzig]], ble den desentraliserte regjeringeformen fra før 1798 gjeninnført. Ved [[Wienerkongressen]] i [[1815]] garanterte datidens stormakter sveitsisk [[nøytralitet]]. I praksis gikk Sveits tilbake sine gamle føydale strukturer, skjønt kantonene Sankt Gallen, Graubünden, Aargau, Thurgau, Tessin og Vaud forble frie medlemsstater av forbundet istedenfor deres gamle status som tilknyttede medlemmer eller underlagt områder. Kantonene [[Wallis]], [[Neuchâtel]] og [[Genève (kanton)|Genève]], som hadde blitt annektert av Frankrike i 1798, ble igjen innlemmet i Sveits. Landet bestod deretter av 22 kantoner med grenser som fortsatt er gyldige.

[[Fil:Batterie rust.jpg|thumb|left|Borgerkrigen i 1847, ''Sonderbundskrieg'', var den siste militære konflikten mellom sveitserne. Ill.: A. von Escher (1847).]]