Redigerer Sveits (avsnitt)

== Demografi ==
{{Se også|Språk i Sveits}}

Flere av de store vesteuropeiske kontinentale kulturene møtes i Sveits, og landet består av en blanding av sveitsisk tysk, fransk, italiensk og retoromansk språk og kultur. Sveits har fire offisielle språk: [[tysk]], som tales av 64 prosent av befolkningen, [[fransk]], som tales av 23 prosent av befolkningen, [[italiensk]], som tales av 8 prosent av befolkningen og [[retoromansk]], som tales av 0,5 prosent av befolkningen. Resten er uoffisielle språk. De etniske skillelinjene følger i stor grad de språklige skillene. De fransktalende bor vest i Sveits, de sveitsisk tysktalende i nord, sentrum og øst, og de italiensktalende i syd. Den retoromanske minoriteten bor i et par sammenhengende daler øst i landet. De tysktalende snakker sveitsisk tysk på hverdagen. Standard tysk brukes til skrevne og formelle ting og er språket det undervises i på skolen. 

Utenlandske statsborgere utgjør omtrent en femtedel av landets totale innbyggertall, og er i stor grad konsentrert i enkelte kantoner. Antallet utenlandske statsborgere har økt kraftig de senere femten årene, spesielt med flyktninger fra krigene i det tidligere [[Jugoslavia]].

Fjellstrøkene preges av [[rural]] bebyggelse, med karakteristiske alpelandsbyer i åssidene. De fleste landbyer har lange tradisjoner som selvstendige kommuner, spesielt i avsidesliggende deler av landet. Landkommunene er som regel små, men har utstrakt selvstyre. Kommunegrenser går typisk fra én fjelltopp til neste. I etterkrigstiden har mange landsbyer hatt ukontrollert vekst, noe som førte til ny føderal lovgivning i 1979, for å regulere og begrense utvidelsen av tettbygde strøk.

De fleste byene i Sveits oppstod enten rundt klostre eller rundt romerske kolonier. Mange byer ble også grunnlagt på 1100-tallet, da for å kontrollere strategiske elver og fjellpass. De fleste byene har en distinkt arkitektur og kultur. De fleste sveitsere er sterkt knyttet til hjemstedet sitt, og velger heller å pendle relativt langt til arbeid i stedet for å flytte til en annen by. 

Befolkningsveksten i Sveits ligger på 0,7–0,8 prosent i året. Mesteparten av denne kommer på grunn av [[Innvandring|immigrasjon]], da en sveitsisk kvinne i gjennomsnitt føder 1,47 barn.

=== Statsborgerskap ===
Den som ønsker å bli sveitsisk [[statsborger]], må ha vært bosatt i minst 10 år i landet<ref name=":0" />, være integrert og tale minst ett av de fire offisielle språkene.{{tr}} Kantoner og kommuner kan stille ytterligere krav. Derimot kan du få en enklere prosess viss du er enten gift med noen med sveitsisk statsborgerskap, er født i Sveits eller har en sveitsisk besteforelder.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.sem.admin.ch/sem/en/home/integration-einbuergerung/schweizer-werden.html|tittel=How do I become a Swiss citizen?|besøksdato=2022-06-28|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=www.sem.admin.ch|forlag=State Secretariat for Migration}}</ref>

Myndighetskommisjoner vurderer i hver enkelt kommune eller by samtlige søkere svært grundig.{{tr}} I mindre kommuner beslutter gjerne kommunestyret selv om søknaden skal innvilges.

Hvis en søknad blir avslått, må det bli begrunnet med for eksempel «manglende integrasjon».{{tr}} Til nå har søkere kunnet anke avslag til domstolen.{{tr}}

Forut for [[folkeavstemning]]en om enda strengere regler for statsborgerskap i juni 2008 har det konservative partiet [[Schweizerische Volkspartei]] (SVP) foreslått å fjerne denne muligheten for anke.{{tr}}

=== Religion ===
[[Fil:Grossmunster church.jpg|thumb|upright|[[Grossmünster]] i [[Zürich]]. Herfra startet den sveitsiske reformasjonen i 1520, med læren til [[Ulrich Zwingli]].]]

Det finnes ingen statsreligion i Sveits, og landet har et betydelig religiøst mangfold. De fleste av kantonene anerkjenner imidlertid en kirke som offisiell (''Landeskirche''), og i alle tilfelle er det da enten [[Den romersk-katolske kirke]] eller Den sveitsiske reformerte kirke. 

I motsetning til de språklige skillene følger ikke den religiøse tilhørigheten de etniske skillelinjene. Det er noe flere katolikker enn [[protestanter]] i landet, og de senere årene har det også blitt en del [[muslimer]]. Sveits har også et lite [[jødedommen|jødisk]] samfunn. [[Den gammelkatolske kirke]] har et fakultet ved universitetet i Bern.

Full religionsfrihet har vært garantert siden 1874, med unntak av forbudet mot [[jesuitter]]. Forbudet mot jesuitter ble ikke opphevet før ved folkeavstemning i 1973. Føderal lovgivning forbyr diskriminering og forskjellsbehandling på grunnlag av religion. Sveitsere er generelt svært tolerante overfor andres religion, selv om motstand mot innvandring og internasjonal [[islamisme|islamistisk]] terrorisme har ført til en viss grad av intoleranse overfor landets muslimske mindretall.<ref name="State dep" />

Det er trosopplæring i skoleverket i Sveits, med unntak av i kantonene Genève og Neuchâtel. Undervisningen tar i hovedsak utgangspunkt i majoritetsreligionen i den enkelte kanton. Elever som tilhører andre trosretninger kan velge å få alternativ undervisning med utgangspunkt i egen tro. [[Ateisme|Ateister]] kan velge bort trosopplæring i skolen. Det finnes også mange private religiøse skoler foreldre kan velge å sende barna til.<ref name="State dep" />

Som i de fleste vesteuropeiske land er trenden også i Sveits at samfunnet sekulariseres. Tradisjonelt har over 95 prosent av befolkningen tilhørt enten den katolske kirke eller en protestantisk kirke, men siden syttitallet har andelen stadig gått nedover. Besøkstallene ved gudstjenester går også nedover.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.swissinfo.org/eng/swissinfo.html?siteSect=881&sid=8120446
 |tittel = Churches square up to numbers challenge
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgivelsesdato = 20. august 2007
 |utgiver = swissinfo / Swiss Radio International
 |arkiv-dato = 2021-05-07
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210507212628/http://www.swissinfo.org/eng/swissinfo.html?siteSect=881&sid=8120446
 |url-status=død
 }}</ref> Omtrent 40 prosent av landets katolikker og 50 prosent av landets protestanter går regelmessig i kirken.