Redigerer Svein Haugsgjerd (avsnitt)

== Forfatterskap ==
{{sitat|Når barnet lærer å snakke, trenger også den større verden seg på og slår en kile inn i den symbiotiske relasjonen mor–barn. Og denne større verden, hevder han, representeres ved far (og slektsnavnet). Barnet kan ikke lenger oppleve seg som «den eneste» i mors tilværelse, som den som gjør mor hel og uten mangel. Mor har også andre relasjoner, mors begjær retter seg også mot andre enn barnet. Lacan benevner denne overgangen som en «symbolsk kastrasjon», hvor barnet må akseptere at det ikke innehar en enestående særstilling i verden, men er underlagt de fellesmenneskelige grunnvilkår: tap, savn, lengsel og begjær. Subjektet er underlagt tidens ustoppelige elv, som leder til døden.|''Lidenskap, vitenskap, virkelighet og vanvidd. Om Freud, Schreber og psykosefeltet i dag'' (2014, s. 331-2)|align=right}}
=== 1970–2000 ===
Med debutboken ''Nytt perspektiv på psykiatrien'' i 1970 tok Haugsgjerd et oppgjør med den tradisjonelle psykiatrien og pekte på andre, mer menneskelige modeller for faget. Boken kom i flere opplag og øvde innflytelse på det psykiatriske fagfeltet.<ref>Sigmund Karterud: «Svein Haugsgjerd - et nytt perspektiv på psykiatrien», i: ''Engasjement og kunnskap: tekster i norsk psykiatri'' (red. Terje Øiesvold). Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening, s. 26-27, 2007.</ref>

I 1986 utkom innføringsboken ''Jacques Lacan og psykoanalysen: en presentasjon av Lacans liv og verk''. Året før ble [[Jacques Lacan]]<nowiki/>s ''Det symbolske'' (1985) utgitt. Boken inneholder tre tekster av Lacan oversatt til norsk, i utvalg ved Svein Haugsgjerd.<ref>Lacan, Jacques. ''Det symbolske: skrifter i utvalg''. Til norsk ved Kjell R. Soleim. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1985.</ref> Haugsgjerd regnes som en av de fremste kjennerne av Lacans teorier i Norge.

To sentrale bøker i forfatterskapet er ''Grunnlaget for en ny psykiatri'' (1986) og ''Lidelsens karakter i ny psykiatri'' (1990). Det trekkes ikke skarpe skiller mellom normalitet og psykisk sykdom, og psykiske lidelser forstås som ulike måter å beskytte seg mot psykisk smerte på.<ref>Haugsgjerd, Svein: ''Lidelsens karakter i ny psykiatri'', Oslo, 1990, s. 16.</ref> Grunnsynet er psykodynamisk og behandlingsmetoden er samtalen. Boken fra 1986 gir en oversikt over psykoanalysens historie og dens mange skoleretninger. Boken fra 1990 er viet de psykiatriske hoveddiagnosene. Haugsgjerd hevder at de psykiatriske lidelsesformene i hovedsak lar seg forstå, forklare og behandle psykodynamisk. Han forsvarer sin tese med et psykoanalytisk begrepsapparat, hentet fra primært kleiniansk og lacaniansk psykoanalyse.<ref>Haugsgjerd, Svein: ''Lidelsens karakter i ny psykiatri,'' Oslo, 1990, kfr. kapittel 1, 5 og 8.</ref> Boken inneholder også egne kapitler om blant annet seksualitet, rusmisbruk, spiseforstyrrelser, psykosomatiske tilstander, selvmord, posttraumatisk stresslidelse, transport av psykisk smerte og overgrep. I 1999 ble den oversatt til svensk og utgitt med tittelen ''Psykiskt lidande: psykodynamisk bakgrund och diagnostik'' (Natur & Kultur, [[Stockholm]]).<ref>Den svenske utgaven er noe revidert og omarbeidet. {{cite web |url= http://www.bokus.com/bok/9789127068339/psykiskt-lidande-psykodynamisk-bakgrund-och-diagnostik/ |title= Bokus.com |accessdate=2017-03-26}}</ref>

=== Etter 2000 ===
''Kjærlighetens kraftlinjer'' (2005) er en bok om blant annet seksualitet, forelskelse, kjærlighet, parforholdets psykologi, psykoterapi og psykoanalyse. Den er essayistisk og populærvitenskapelig, og inneholder selvbiografisk materiale.<ref>Haga, Eivind (2006). {{cite web |url= http://tidsskriftet.no/2006/04/anmeldelser/alt-om-kjaerligheten |title= Alt om kjærligheten?}} (anmeldelse) ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', 126 (8), s. 1106–7.</ref>

Læreboken ''Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle'' (3. utgave, 2009) henvender seg til studenter innen helse – og sosialfagene. Boken har fire forfattere og Haugsgjerd har hatt hovedansvaret for ''Det psykiatriske perspektivet'' (kap. 3) og ''Det psykodynamiske perspektivet'' (kap. 5). I 2001 ble boken utgitt på dansk.

''Psykiatriboken. Sinn - kropp - samfunn'' (2. utgave, 2018) er en psykodynamisk orientert og fagkritisk lærebok om psykiske lidelser og deres behandling. Den retter seg mot både studenter og ansatte i den psykiske helsetjenesten. De tre hovedforfatterne har skrevet to tredjedeler av kapitlene i boken. Resten av kapitlene er ført i pennen av ni andre fageksperter. Boken er oversatt til svensk og dansk.

I ''Å møte psykisk smerte'' (2018) deler Haugsgjerd sine erfaringer fra terapirommet og faglige anskuelser med leseren. Over 40 prosent av boken består av anonymiserte skildringer av nærmere 30 pasienter. Boken er blant annet adressert til dagens og morgendagens psykoterapeuter, og den slår et slag for det psykologiske perspektivet på psykiske lidelser.

I 2022 utkom ''Psyke under press, samfunn i endring: psykisk smerte i den grenseløse konkurransens tid: et psykososialt, idehistorisk og samfunnsetisk perspektiv''.

Hans seneste bok er ''Galskapens gåter: psykotiske tilstander, en idéhistorisk og psykoanalytisk tilnærming'' fra 2023.

=== Innsats for den psykodynamiske psykiatrien ===
Haugsgjerd ønsker å legge psykiatrien på et humant, psykodynamisk grunnlag.<ref>Haugsgjerd, Svein: ''Grunnlaget for en ny psykiatri'', Oslo, 1986, s. 9.</ref> Det sammenfalt i tid med at hovedstrømmen i internasjonal psykiatri beveget seg i en biologisk retning, med genetikk, hjernens biologi og medikamentell behandling som det sentrale.<ref name="pmid23664634">{{cite journal | authors = Deacon, Brett J. | title = The biomedical model of mental disorder: a critical analysis of its validity, utility, and effects on psychotherapy research | url = https://archive.org/details/sim_clinical-psychology-review_2013-11_33_7/page/846 | journal = Clinical Psychology Review | volume = 33 | issue = 7 | pages = 846–61 | date = 2013 | pmid = 23664634 | doi = 10.1016/j.cpr.2012.09.007}}</ref>

Haugsgjerd har gjennom sitt forfatterskap bidratt til å holde den psykodynamiske behandlingstradisjonen i hevd, og vist at alvorlige psykiske lidelser lar seg behandle med langvarig samtaleterapi (Haugsgjerd, 1983 og 2023).

Han har tilført psykoanalysen i Norge nye impulser ved å formidle innsikter fra den kleinianske (Klein, Bion, Meltzer, og andre) og lacanianske tradisjonen. I det 21. århundre er det en økende interesse for kleinianske ideer og begreper i psykoanalysen internasjonalt.<ref name="pmid22026541">{{cite journal | authors = Kernberg, Otto F. | title = Divergent contemporary trends in psychoanalytic theory | journal = Psychoanalytic Review | volume = 98 | issue = 5 | pages = 633–64 | date = 2011 | pmid = 22026541 | doi = 10.1521/prev.2011.98.6.633}}<br>
Haugsgjerd om Melanie Kleins teorier:<br>
«I den paranoid-schizoide posisjonen er barnet redd for å gå i stykker eller bli tilintetgjort. I den depressive posisjonen er barnet derimot redd for å miste dem det er glad i, og å bli alene. Hun hevdet at barnet i sin holdning til mor, og senere til verden som helhet, strever med en følelsesmotsetning mellom misunnelse og takknemlighet.<br>
''Misunnelse'' betyr at barnet ikke kan forsone seg med at mor eller andre det er glad i, i sin person inneholder rikdommer og goder som barnet gjerne ville besitte og kontrollere, men som det ikke ''kan'' kontrollere.<br>
''Takknemlighet'' betyr at barnet er i stand til å sette pris på at den andre finnes der med sine rikdommer, selv om det ikke kan kontrollere dem. Det innebærer at barnet erkjenner at det trenger å ta imot gode ting fra den andre, og at det selv har et ansvar for å ivareta en god relasjon ved å gi noe tilbake.» (Haugsgjerd et al. ''Perspektiver på psykisk lidelse'', 1. utgave, 1998, s. 138).</ref>