Redigerer Svante Arrhenius (avsnitt)

===Drivhuseffekten===
I 1896 tallfestet Arrhenius, som den første, [[drivhuseffekten]]s betydning for oppvarming av jordoverflaten og [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] ([[karbondioksid]]ens og andre gassers evne til å stenge inne varmestråling). Han oppdaget med sine beregninger også en viktig positiv feedback fra økende konsentrasjon av vanndamp i atmosfæren. Slik forklarte han endringen mellom [[istid]]er og varme perioder beroende på endringer i [[atmosfære]]ns karbondioksidgehalt, samtidig brukte han funnet til å vurdere spørsmålet om fremtidig klimaendring som følge av menneskeskapte utslipp. 

Arrhenius anslo at 50 % økning i atmosfærens CO<sub>2</sub>-innhold ville gi en temperaturøkning på 3,4°C, en økning ville samtidig utjevne temperaturforskjellene på jorden (mellom natt og dag, mellom sommer og vinter, mellom tropene og tempererte områder). Drivhuseffekten var tidligere blitt beskrevet av [[Joseph Fourier]]. Fourier brukte metaforen «glassbolle» der solstrålene slipper inn mens den infrarøde strålingen fra bakken stenges inne.<ref name=":0">Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. ''Ambio'', 26, 2-5.</ref><ref>Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. ''Ambio'', 26, 38-46.</ref> Grunnlaget for Arrhenius arbeid var [[Samuel Langley]]s forskning på varmestråling. 

Bakgrunnen for Arrhenius' forskning på drivhuseffekten var debatten blant svenske fysikere om årsaken til istiden.<ref>Crawford, Elisabeth. "Arrhenius' 1896 model of the greenhouse effect in context." ''Ambio'', 26 (1997): 6-11.</ref>