Redigerer Suzi Quatro (avsnitt)

===Samarbeid med Mickie Most===

[[File:Suzi Quatro - TopPop 1973 3.png|thumb|alt=Et svart-hvitt-fotografi av Quatro og hennes ikke-navngitte backing band. Quatro holder bassen sin (stående) og har på sen en svart skinnjakke, hennes tre høyere og langhårede mannlige bandmedlemmer står bak henne med mørke T-skjorter. |Quatro og bandet sitt i [[Algemene Vereniging Radio Omroep|AVRO]]s ''[[TopPop]]'', et nederlandsk TV-show, den 7. desember i 1973. (Fra venstre mot høyre: [[Len Tuckey]], gitar; Suzi Quatro, bassgitar; Alastair MacKenzie, keyboard; Dave Neal, trommer.)]]

Quatro flyttet til [[England]] i 1971 etter å ha blitt oppdaget av plateprodusenten [[Mickie Most]], som på denne tiden hadde dannet sin egen label, [[RAK|Rak Records]]. Most hadde blitt overtalt til å se Cradle av [[Michael Quatro|Michael]], quatrosøstrenes bror, som hadde fått en manager-rolle for bandet. Som mange andre i platebransjen på den tiden, så Most etter en kvinnelig rockeartist som kunne fylle tomrommet etter [[Janis Joplin]]s død. Ifølge ''[[Encyclopedia of Popular Music]]'', ble oppmerksomheten hans rettet etter Quatro på grunn av "hennes tiltalende vesen og ferdigheter som bassist, sanger og hovedattraksjon i Cradle."<ref>{{Kilde www|url=https://www.soundonsound.com/people/mickie-most|tittel=Mickie Most|besøksdato=2021-01-29|forfattere=|dato=|verk=www.soundonsound.com|forlag=|sitat="I was recording an album — that never got finished — with Jeff Beck at Motown in Detroit when I first saw Suzi Quatro," he recalled. "The manager of a group called Cradle invited us to see them in our spare time, and they were pretty good, but it was the bass player who caught my attention. She was not singing at the time, she was just standing at the back, but she played very well and I thought that she had something. So I told the manager that I was not interested, but that if the group didn't make it, and it should break up, then give her my number in London, and I'd like to talk to her. Some time later she phoned and said that the group had broken up, so I sent her some money, a contract and a plane ticket, and that's how it happened."}}</ref> 

Hun hadde også tiltrukket seg oppmerksomhet fra [[Elektra Records]] og forklarte senere at  "Ifølge sjefen i Elektra, kunne jeg bli den nye [[Janis Joplin]]. Mickie Most tilbød å ta meg med til England og gjøre meg til den første Suzi Quatro&nbsp;– Jeg ville ikke være noen andre."<ref name="gale" /> Most hadde ingen interesse for de andre bandmedlemmene<ref name="Quatro Michigan RnR Legend" /> og hadde på dette tidspunktet ingen anelse om hvordan han kunne markedsføre Quatro. Hun bodde et år på hotell, forsørget av Most, der hun utviklet sine ferdigheter og ble mer moden. Most sa senere at dette gjenspeilte personligheten hennes.

Quatros første singel, "[[Rolling Stone (singel)|Rolling Stone]]", ble bare en suksess i [[Portugal]], der den ble  nr. 1 på hitlistene.<ref name="gale">{{cite web|url=http://www.answers.com/topic/suzi-quatro|title=Quatro, Suzi|publisher=Gale Musician Profiles|access-date=2011-01-01}}</ref> Dette var en solopptreden, selv om den også fikk hjelp av folk som  [[Duncan Browne]], [[Peter Frampton]] og [[Alan White]]. Hun holdt senere audition for et band for å bli med henne, med Mosts velsignelse.<ref name="PhonographBetrock1974">{{Cite news|title=Suzi Quatro|first=Alan|last=Betrock|newspaper=Phonograph Record|date=|url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/suzi-quatro-suzi-quatro-2|year=1974|url-tilgang=abonnement}}</ref> Det var også etter denne platen<ref name="PhonographFrith1974">{{Cite news|title= Suzi Quatro in England |first=Simon |last= Frith |newspaper=Phonograph Record |date=August 1974 |url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/suzi-quatro-in-england|url-tilgang=abonnement}}</ref> at Most introduserte henne for låtskrivingen og produksjonsteamet til [[Nicky Chinn]] og [[Mike Chapman]], som skrev sanger som var skreddersydd til imaget hennes. Hun var enig med Mosts vurdering av imaget sitt, og sa at hans innflytelse, som noen av hans artister{{snd}}som [[Jeff Beck]] og [[Rod Stewart]]{{snd}}var motvillige mot, ikke var påtatt og at "Hvis han prøvde å lage en [[Lulu]] av meg, ville jeg ikke ha noe av det. Jeg hadde sagt 'dra til helvete' og gått derfra."<ref name="NMEStewart1973">{{Cite news|title=This Is Suzi Quatro. She's Heavy|first=Tony|last=Stewart|newspaper=NME|date=1973-06-02|url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/this-is-suzi-quatro-shes-heavy|url-tilgang=abonnement}}</ref> Dette var [[glam rock]]ens høydepunkt på 1970-tallet og Quatro, som hadde på seg lær, portretterte et vilt, androgynt image mens hun spilte musikk som "mest av alt hang fast i hardrocktoner under tekster hvor rytmikk trumfet innhold." <ref name="Oxford" />

I 1972 reiste Quatro på en turne som supportartist på en UK-turné med [[Thin Lizzy]] og headlineren [[Slade]]. Rak Records ordnet at hun kunne bruke Thin Lizzy sitt nyanskaffede [[PA-system|PA anlegg]], som medførte en leie på £300 i uka som gjorde at det irske bandet fikk kjøpt det selv, uten kostnad.<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=o6kvltyHwX8C&pg=PA48 |pages=48, 51 |title=Thin Lizzy |first=Alan |last=Byrne |publisher=SAF Publishing |year=2006 |isbn=978-0-946719-81-5}}</ref> I mai 1973 ble hennes andre singel "[[Can the Can]]" (1973){{snd}} som  Philip Auslander beskriver som  "tilsynelatende meningsløse og nærmest uforståelige tekster"{{snd}}en nr. 1 hit i deler av Europa og Australia.<ref name="The Book of Golden Discs" />

"Can the Can" ble fulgt av tre andre hits: "[[48 Crash]]" (1973), "Daytona Demon" (1973) og "[[Devil Gate Drive]]" (1974). "Can the Can", "48 Crash" og "Devil Gate Drive" solgte over en million eksemplarer hver og fikk [[gullplate]],<ref name="The Book of Golden Discs">{{cite book |first=Joseph |last=Murrells |year=1978 |title=The Book of Golden Discs |edition=2nd |publisher=Barrie and Jenkins Ltd |location=London |pages=[https://archive.org/details/bookofgoldendisc00murr/page/334 334–335, 349] |isbn=978-0-214-20512-5 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/bookofgoldendisc00murr/page/334 }}</ref> selv om de fikk liten suksess i hjemlandet, USA, hvor hun hadde turnert som supportartist for [[Alice Cooper]].<ref name="The Great Rock Discography"/> Rak Records' artister hadde, grovt sett, ikke hatt suksess i USA med sine første album. ''[[Suzi Quatro (album)|Suzi Quatro]]'' ble kritisert av [[Alan Betrock]] for mangel på variasjon, for Quatro-skrevne "annenrangs fyllåter" og for stemmen hennes, beskrevet som  "ofte for høy og skrikete, med mangel på punch og frasering."<ref name="PhonographBetrock1974" /> [[Greg Shaw]] var også misstemt i ''[[Rolling Stone]]'', og sa at albumet "kanskje er en nødvendig begynnelse".<ref>{{Cite news|newspaper=Rolling Stone|url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/suzi-quatro-suzi-quatro|first=Greg|last=Shaw|title=Suzi Quatro: ''Suzi Quatro''|date=1974-06-06}}</ref>

I 1973 spilte Quatro på [[Cozy Powell]] sin hit "[[Dance with the Devil (instrumental)|Dance With the Devil]]", et spor skrevet av Mickie Most den gang Powell var en del av Rak Records' lineup.
[[File:Suzi Quatro - TopPop 1973 1.png|thumb|left|Quatro i 1973]]
Musikere som var med i backingbandet hennes i denne perioden, inkluderte Alastair McKenzie, Dave Neal og [[Len Tuckey]], med [[Robbie Blunt]] også nevnt som en kilde.<ref>{{Cite news|title=Silverhead Savage|first=Mark|last=Plummer|newspaper=Melody Maker|date=1973-06-09|url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/silverhead-savage|url-tilgang=abonnement}}</ref> Tuckeys bror, Bill, var turnémanager.

Bortsett fra i Australia gikk det nedover med karrieren hennes etter dette. Hun fikk en hit i 1975 med ''Your Mamma Won't Like Me'', men den ble bare en moderat suksess i Storbritannia. Etterfølgende singler som ''I Bit off More Than I Could Chew'' og ''I May Be Too Young'' kom ikke en gang inn på UK Top 50-listen. Quatro spilte inn et album i 1976 og slapp en ny singel i 1977 som het ''Tear Me Apart'' og som kom inn på UK Top 30, som den første av sangene hennes på tre år. Først året etter fikk hun en ny stor hit, denne gang med en mykere stil,<ref name="Oxford" /> da hun i 1978 ga ut singelen [[If You Can't Give Me Love|''If You Can't Give Me Love'']]. Den ble også svært populær i Storbritannia. Senere i 1978 ble [[Stumblin' In|''Stumblin' In'']], som var en duett med [[Chris Norman]] fra [[Smokie]], nr. 4 på listene i USA. Begge sporene var med på ''[[If You Knew Suzi...]]''-albumet. Året etter ga Quatro ut albumet ''[[Suzi... And Other Four Letter Words]],'' men ingen av hennes andre arbeider hadde noe særlig suksess i USA. Dette albumet inneholdt slagerne ''She's in Love with You'', som havnet på 11. plass på listene i Storbritannia, ''Mama's Boy'' (34. plass) og ''I've Never Been in Love'' (56. plass).<ref name="UKCharts">{{cite web|title=Suzi Quattro|url=http://www.officialcharts.com/artist/_/suzi%20quatro/|publisher=officialcharts.com|access-date=2013-01-28}}</ref>