Redigerer Sultestreiken i Nord-Irland 1981 (avsnitt)

==Konsekvenser==

Sultestreiken førte til økt voldsbruk etter flere nokså rolige år. Det var omfattende opptøyer i Nord-Irland, og flere alvorlige sammenstøt i [[Irland]], blant annet opptøyer utenfor den britiske ambassaden i [[Dublin]], der mange håpet eller fryktet at det ville gå som etter [[Bloody Sunday (1972)|Bloody Sunday]], da ambassaden ble brent ned. Storbritannias håndtering av sultestreiken ble fordømt av en rekke land.

PIRA opplevde et voldsomt oppsving i rekrutteringen. Samtidig hadde hendelsene den virkning at den republikanske bevegelsen begynte å vurdere andre metoder, etter å ha sett suksessen i valg til det britiske parlamentet, Dáil Éireann og lokalråd i Nord-Irland. Dermed var en ny strategi født, «[[Armalite]] og stemmeurne». I [[1982]] viste Sinn Féin seg som et seriøst politisk parti med betydelig styrke, og således åpnet sultestreiken veien for den politiske prosessen som førte frem til [[Belfastavtalen]] og en reell fredsprosess i [[1998]].