Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Mislykket prøvedrift ====
I mai 1877 kom Lassen tilbake til Langvassdalen. I løpet av vinteren hadde han fått grosserer [[Johan Martin Dahll]] i Kragerø til å finansiere prøvedrift av malmfunnene på Furuhaugen. Prøvedriften i Sulitjelma ble satt i gang i juli, og pågikk sammenhengende i elleve måneder. Det ble da drevet ut 60 tonn kobbermalm med et innhold av cirka 3 % kobber. Grosserer Dahll hadde stor interesse for bergverksdrift. Han hadde fra før eierinteresser i gruvene på [[Ødegården Verk]] i [[Bamble]]. Da han døde i 1877 stoppet arvingene hans videre finansiering av gruven på Furuhaugen. Hans bror [[Tellef Dahll]] var selv [[bergmester]], og han hadde vært i Sulitjelma, sett på forekomstene og forholdene ellers, og konkludert med at gruvedrift ville være ulønnsomt. Selv om Koch hadde begynt å planlegge transportvei fra [[Langvassdalen (Kvæfjord)|Langvassdalen]] og ut til havet, mente bergmester Dahll at transportveien ville være for vanskelig.<ref name="AA" /><ref name="AS" /> De rundt 50 personene som allerede bodde ved Langvatn hadde beskjedne krav til transportvei i forhold til moderne industri.<ref name="ABL" />

Aktiviteten i Langvassdalen lå etter dette stille i rundt tre år, inntil ingeniør [[Nils Henrik Bruun]] fra Bergen kom på banen. Han hadde kjøpt en part i [[Vatenbygdens kobberskjerp]] fra Sørensen. Bruun drev flere [[Stoll|stoller]] (gruveganger) etter malmgangene, satte i gang forskjellige prosjekter og arbeidet med en noenlunde fremkommelig vei ned mot [[Sjønstå]]. Malmen ble fraktet med båt på Langvatnet, videre derfra ble den fraktet på slede når det ble vinterføre ned til Sjønstå. Fra Sjønstå skulle malmen fraktes med båt over Øver- og Nedervatn til havet ved [[Finneid]] om somrene. Arbeidet med å bryte ut malm fortsatte til høsten 1884. Bruun innstilte da driften, fordi han anså transporten helt ut til havet for å være for vanskelig, selv om han kunne konstatere at det fantes malm nesten overalt og i store mengder.<ref name="AA" />

Deleierne i Vatenbygdens kobberskjerp var likevel optimistiske. De mente at de store malmforekomstene var drivverdige, og følgelig arbeidet de med å finne så mye og så god malm som mulig for å bevise at det var økonomisk forsvarlig å sette i gang permanent gruvedrift. Blant annet fant de et nytt stort malmfelt på sørsiden av Langvatnet, der [[Jakobsbakken|''Jakobsbakken gruve'']] senere ble anlagt.<ref name="AA" />