Redigerer Strilekrigen (avsnitt)

===Øvrighetens reaksjon===
[[Fil:Raadhuset Bergen 1765.jpg|thumb|Rådhuset i Bergen i 1765. Tegning av [[Johan Joachim Reichborn]].]]
Bergens borgermester, [[Hildebrandt Meyer]], skrev noen dager senere et brev til etatsråd [[Bolle Willum Luxdorph]] i København, der han beskrev hva som hadde skjedd i Bergen 18. april og hvordan øvrigheten hadde reagert på dette.

I Bergen var det utplassert en [[garnison]] med profesjonelle soldater, men da denne var på bare mellom 60 og 70 mann, mente man den ikke var stor nok til å slå ned oppløpet. Det var også utplassert nasjonale regimenter i området, men disse bestod i hovedsak av folk fra allmuen rundt Bergen, og da bymyndighetene gikk ut fra at mange av soldatene kunne ha sympatier med bøndenes sak, valgte de å ikke sette inn militære styrker. Myndighetene kan ha hatt rett i mistroen til de nasjonale styrkenes lojalitet, for 21. april nektet flere av de utplasserte soldatene å følge ordre.<ref>Slettebø, s. 60-61</ref>

Det ble etter hvert organisert en form for sikkerhetstiltak, som i stor grad bestod av borgerskapet i tillegg til de av soldatene man stolte på, men dette ble ikke gjort før strilene begynte å trekke ut av byen. Borgermester Meyer forklarte dette med at man var redd for at om man brukte borgerskapet til å forsøke å roe ned bøndene, risikerte man å provosere de lavere klassene i byen til å slå seg sammen med bøndene, slik at problemene økte. Sikkerhetstiltakene som ble satt igang etter at bøndene vendte tilbake til Strilelandet, kom igang rundt 20. april. De bestod av væpnede grupper byborgere, samt at det ble plassert soldater utenfor stiftamtmannens gård. Etter hvert ble det plassert en 16 kanoners [[fregatt]] bemannet av frivillige borgerskapssønner i havnen. Fregatten fungerte som vaktskip i tilfelle bøndene kom tilbake.<ref name="seksen">Slettebø, s. 61</ref><ref>Koht, s. 298-299</ref>

Under opptøyene sendte Meyer etatsråd og [[lagmann]] Bager ut på et mislykket forsøk på roe folkemengden. Deretter ba Meyer [[biskop]] [[Frederik Arentz]] om å sende ut [[prest]]er for å snakke bøndene til rette, men heller ikke de lyktes. [[Bergen magistrat]] var tilfeldigvis samlet, og lederen med flere av medlemmene var ute blant folk for å forsøke å dempe gemyttene, også de uten hell.<ref>Slettebø, s. 61-62</ref><ref name="enseksåtte"/>