Redigerer Stridsklubbe (avsnitt)

=== Middelalderen ===
[[Fil:L'église Sainte-Catherine du Val des Écoliers Louis IX et sergents d'armes Gaignières.jpg|thumb|[[Ludvig XI av Frankrike]] og hans betjenter bevæpnet med stridsklubber.]]
I løpet av [[middelalderen]] ga rustninger av metall som [[ringbrynje]] beskyttelse mot slag fra skarpe våpen.<ref>DeVries, Kelly; Capponi, Niccolò (2019): [https://books.google.com/books?id=ifmRDwAAQBAJ&q=During+the+Middle+Ages+metal+armour+such+as+mail+protected+against+the+blows+of+edged+weapons&pg=PA29 ''Castagnaro 1387: Hawkwood's Great Victory'']. Bloomsbury Publishing. ISBN 978-1-4728-3357-0.</ref> Solide stridsklubber av metall og krigshammere slått med stor kraft viste seg å kunne påføre godt pansrede riddere skade, ettersom kraften til et slag fra en stridsklubbe er stor nok til å forårsake skade uten å trenge inn i rustningen.

Et eksempel på en stridsklubbe som er i stand til å trenge gjennom rustning er den flensede stridsklubbe. Flensene lar den bulke eller trenge gjennom tykke rustninger. Flensehoder ble ikke populært før etter klubbehoder med knotter. Selv om det er noen referanser til flensehoder (''bardoukion'') så tidlig som i [[Østromerriket|det bysantinske riket]] ca. 900,<ref>Heath, Ian (1979): [http://warfare.ga/WRG/Dark_Ages-13-14-Tagmatic_Kataphraktoi-10C.htm «10th Century Byzantine Tagmatic Kataphraktoi»] {{Wayback|url=http://warfare.ga/WRG/Dark_Ages-13-14-Tagmatic_Kataphraktoi-10C.htm |date=20230307095403 }}, utdrag fra ''Armies of the Byzantine Empire, 886–1118'', ''Warfare.ga''</ref> er det allment akseptert at flensehoder ikke ble populær i Europa før på 1100-tallet.