Redigerer Stortingsvalget 2021 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Valgordning ===
I henhold til [[valgordningen i Norge]] (per 2018) skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år.<ref name="Valgloven §9.1" /> Det velges 169 representanter til Stortinget, og landet deles inn i 19 valgdistrikt. Antallet representanter som velges fra hvert valgdistrikt [[Mandatfordeling på valgkretser ved stortingsvalg|beregnes hvert åttende år]] og baseres på valgdistriktets folketall og areal. I tidligere stortingsvalg har ett fylke utgjort ett valgdistrikt, men ny fylkesinndeling kan medføre at det ikke blir samsvar her (se [[Stortingsvalget 2021#Konsekvenser av ny fylkesinndeling|Konsekvenser av ny fylkesinndeling]]).

150 representanter velges direkte i valgoppgjørene i hvert valgdistrikt som [[distriktsmandat]]er, og 19 representanter, ett fra hvert valgdistrikt, er [[utjevningsmandat]]er som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over [[sperregrense]]n på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av [[Sainte-Laguës metode]].

[[Stemmerett]] ved stortingsvalg i Norge har norske [[statsborger]]e som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i [[folkeregisteret]] som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i [[manntall]]et i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. I forkant av selve valgdagen er det anledning til å avgi [[Forhåndsstemming|forhåndsstemme]].

=== Konsekvenser av ny fylkesinndeling ===
Den nye inndelingen på det regionale folkevalgte nivået fra 1. januar 2020, som følge av [[Regionreformen i Norge|regionreformen]], gjør at valget i 2021 blir noe annerledes enn foregående stortingsvalg. Dette ved at det ikke vil være samsvar mellom antall [[fylke]]r og antall [[Valgkrets|valgdistrikter]], ettersom §&nbsp;57 i [[Norges Grunnlov]] sier at: «Riket er inndelt i 19 valgdistrikt.»<ref>Lovdata: [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn?q=grunnloven Grunnloven §&nbsp;57]</ref> Valgloven ble endret 4. juni 2018, slik at de 19 fylkene som eksisterte før regionreformen, fremdeles er valgdistriktene i stortingsvalget, og ikke de 11 nye fylkene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-valgloven-om-valgdistrikter/id2603750/|tittel=Endringer i valgloven om valgdistrikter|besøksdato=2021-04-27|dato=2018-06-06|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/46904f78301a4e6187981613827b631a/hoeringsnotat_valgloven.pdf Høring – forslag om endringer i valgloven og valgforskriften, forslag til forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019 og forslag til forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyre i 2019]</ref> [[Valgstyre]]ne er oppnevnt av de nye fylkene, og noen valgstyrer vil derfor ha ansvar for flere valgdistrikter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.valg.no/stortingsvalget-2021/lister-og-partier/valgdistrikt-og-listeforslag-ved-stortingsvalget-2021/|tittel=Valgdistrikt og listeforslag ved stortingsvalget 2021|besøksdato=2021-04-27|språk=nb-NO|verk=Valg.no|arkiv-dato=2021-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210502073225/https://www.valg.no/stortingsvalget-2021/lister-og-partier/valgdistrikt-og-listeforslag-ved-stortingsvalget-2021/|url-status=død}}</ref>

=== Politisk situasjon ===
I [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|valgperioden 2017–2021]] var ni partier representert på Stortinget: [[Arbeiderpartiet]] (49 mandater), [[Høyre]] (45), [[Fremskrittspartiet]] (27), [[Senterpartiet]] (19), [[Sosialistisk Venstreparti]] (11), [[Kristelig Folkeparti]] (8), [[Venstre]] (8), [[Miljøpartiet De Grønne]] (1) og [[Rødt]] (1)<ref>[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Partioversikt/?pid=2017-2021#primaryfilter Stortinget: Partioversikt 2017–2021]</ref>. Ulf Leirstein var innvalgt for Fremskrittspartiet, men ble uavhengig representant fra 2019. Jan Bøhler var innvalgt for Arbeiderpartiet, men meldte overgang til Senterpartiet fra 2020.

De fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti hadde til sammen 88 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. De øvrige partiene hadde 81 mandater i perioden. De første månedene etter [[stortingsvalget 2017]] fortsatte [[Erna Solbergs regjering]] bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. I januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og i januar 2019 ble den utvidet med Kristelig Folkeparti til en flertallsregjering. I januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen.

Stortingspresident [[Olemic Thommessen]] (H) ble gjenvalgt etter valget og ledet Stortingets arbeid frem til mars 2018, da han gikk av, og [[Tone W. Trøen|Tone Wilhelmsen Trøen]] (H) ble valgt til ny president. Regjeringen ble ledet av statsminister [[Erna Solberg]] (H).