Redigerer Stortingsbygningen (avsnitt)

=== Folkestyrets midtpunkt ===
[[Fil:Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg|thumb|Det berømte maleriet ''[[Eidsvold 1814]]'' ble malt av [[Oscar Arnold Wergeland]] 70 år etter [[grunnlovsforsamlingen]] og gitt som gave til [[Stortinget]] i [[1885]]. [[Christian Magnus Falsen]] leser fra [[grunnloven]], mens [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] sitter ved siden av. Bildet henger i Stortingssalen. ]]
[[Fil:Stortinget salen 03.jpg|thumb|Bilde av representantplassene, med rød og grønn stemmeknapp.]]
{|
|[[File:Christiania Stortingsbygningen.jpg|thumb|left|«Christiania. Stortingsbygningen», [[fotokrom]] ca 1890–1900. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]

Langlets Stortingsbygning var en original nyskapning innenfor parlamentsarkitekturen med sin H-formede grunnplan og stortings- og lagtingssalene skytende fram som halvsylindre på begge sider av midtstreken. Den framskytende salen symboliserte og synliggjorde folkestyret, og under lå en adkomsthall av samme form med ni rundbuede åpninger. Åpenheten og de mange dørene i 180° vinkel markerte ytterligere den demokratiske tanke og nærheten til folket &ndash; det skulle ikke være noe fjernt og opphøyet ved Stortinget. Dette uttrykket ble verdsatt av politikerne, som også likte bygningens stil og detaljering, som vakte assosiasjoner til romersk arkitektur, som man den gang forbandt med republikansk styreform.

Tomtevalget ble også verdsatt som folkets svar til kongemaktens slott vis-à-vis. [[Henrik Ibsen]] skrev følgende om dette: ''«Folkets Gaard og Kongens Gaard / Over mod hinanden høine. / Ret som Frender to de staar / Ser hinanden ind i Øine.»''

Stortingssalens halvsirkelform understreket at den var riksstyrets sentrum. «Der er en indre Sandhed: Enhver kan se, hvad Rotundens Bestemmelse er, og det er den væsentligste Del af Bygningen», skrev Langlet. For folk den gang minnet formen både om kirke, borg og teater &ndash; bygningstyper som kunne forbindes med folkemakt.

Ideen med den tilsvarende lagtingssalen på motsatt side ble noe forkludret av at byggeprogrammet også inkluderte lokaler for [[Riksarkivet]] og [[Norges geografiske oppmåling]]. Dette løste Langlet ved å legge en lavere fløy for disse formålene ut mot Akersgata, men den kom delvis til å skjule lagtingssalen.

Løvene som vokter rampene opp til inngangsplatået har gitt navn til [[Løvebakken]]. De er formet av billedhuggeren C. Borch og hugget i stein av straffanger fra [[Akershus festning]].
|}