Redigerer Stortinget i 1814 (avsnitt)

==Debatten 20. oktober 1814==
[[Fil:W F K Christie.jpg|thumb|Stortingspresident [[W. F. K. Christie]]. Som stortingspresident ble Christie det første overordentlige Stortingets mest sentrale mann.]]
Treschows forslag om å vedta unionen og foreta kongevalg ble debattert i et møte for lukkede dører 20. oktober. Ved begynnelsen av møtet påpekte kjøpmann og stadskaptein [[Iver Andreas Günther Holter]] fra Drammen at Stortinget kunne vedta unionen uten å velge konge med én gang. Ellers ville ikke Stortinget kunne sette vilkår for unionen. Dette var også den tankegangen stortingspresident Christie fulgte. Han lot Treschows forslag ligge, og satte opp tre spørsmål som i virkeligheten utgjorde et kompromiss overfor svenskenes krav.

# Hadde Stortinget rett til å velge en ny konge? Dette spørsmålet ble besvart med «ja» mot én stemme. Dette var en indirekte godkjennelse av Christian Fredriks abdikasjon.
# Skulle Norge gå inn i union med Sverige på visse vilkår? Etter en lang debatt, hvor mange av selvstendighetspartiet erklærte at de ville stemme for unionen, ettersom de ikke så noen annen utvei, ble spørsmålet besvart med «ja» mot fem stemmer (bergensrepresentantene og [[Carl Adolph Dahl|Dahl]], som var bundet av løfter til velgerne). Med dette spørsmålet hadde Christie vist de svenske kommissærene at Stortinget var villig til å gå inn i unionen, og han hadde fått frem at Stortinget ville kreve at visse vilkår var oppfylt før det formelt kunne gjøres et unionsvedtak.
# Skulle den nye kongen velges straks? Også dette spørsmålet vakte en del debatt, men det endte med vedtak om at kongevalget skulle utsettes til man var enige om hvilke grunnlovsforandringer som måtte vedtas.

Til slutt ble det énstemmig vedtatt å oversende de svenske kommissærene en kortfattet rapport fra debatten, og dagen etter ble det utstedt en kunngjøring til folket.<ref name=Steen243-9/>

Resultatet av avstemningene om de tre spørsmålene var kort sagt at Stortinget lovet svenskene at det ville godkjenne unionen med Sverige og velge Carl XIII til ny konge, så snart de nødvendige forandringene i Grunnloven var vedtatt. Formålet med denne fremgangsmåten var å få frem at Norge ikke ble tvunget inn i unionen med Sverige ved Kielfreden, men at Stortinget frivillig og på visse betingelser ville godkjenne unionen og velge Carl XIII til konge. Svenskene på sin side godkjente denne fremgangsmåten fordi de først og fremst var interesserte i å få unionen i stand så raskt som mulig. Det kostet penger å ha en hær stående i Norge, og på grunn av de skiftende utenrikspolitiske forholdene ønsket Carl Johan at unionen med Norge skulle være en kjensgjerning så fort som mulig. Da de svenske kommissærene møtte i Stortinget 21. oktober, uttrykte de derfor sin glede over Stortingets beslutninger.<ref name=Steen250-2/> Etter vedtaket 20. oktober begynte dessuten kronprins Carl Johan hjemsendelsen av de svenske styrkene i Norge, og det norske statsrådet begynte å dimittere de norske.<ref name=Steen254/>