Redigerer Storfugl (avsnitt)

== Atferd==
[[Fil:Capercaillie(2).JPG|miniatyr|venstre|[[Hormon]]er kan gjøre tiuren aggressiv og forvirret i paringstiden]]
Storfugl spiser barnåler, og om vinteren kan kostholdet bestå av nær 100 prosent barnåler noen steder. Arten kan noen steder spe på kosten med skudd og [[einebær]] når snøen blir for dyp. Det er primært barnåler av arten {{nowrap|''P. sylvestris''}} fuglene eter, men de eter også barnåler fra {{nowrap|''P. cembra''}}, {{nowrap|''P. uncinata''}} og {{nowrap|''P. sibiricus''}}. I Nord-Europa (blant annet i Norge) er favorittføden barnåler fra syke trær, spesielt trær som vokser rundt [[myr]], fordi de inneholder mer [[protein]] og nitrogen og mindre [[kalsium]]. Disse trærne har dessuten færre antibeitestoffer ([[resin]]er) i nålene. Akkurat hva fuglene spiser varierer imidlertid fra underart til underart og sted til sted. I [[Harz]]fjellene i Tyskland eter fuglene opp mot 34 prosent ''[[Picea abies]]'', 26 prosent blåbær (''V. myrtillus'') og 20 prosent [[urt]]er.

Storfugler velger seg gjerne spesielle beitefuruer, og ofte sitter fuglene på nattkvist i samme furua som de beiter på. Siden fuglene lever solitært utenom hekketiden, har tiur og røy atskilte trær. Beitefuruene er lette å oppdage, for etter en tids bruk bli greinene nakne med kun en bardusk ytterst på de tynneste kvistene. Under treet vil det dessuten samles avføring. Den er lett gjenkjennelig og minner om ostepop-lignende pølser på cirka seks-syv cm (røyas er noe kortere). Avføringen inneholder typisk store mengder ufordøyde barnåler. En tiur kan sette til livs omkring 400 g med barnåler daglig.

Storfugl er i hovedsak [[standfugl]]er, men arten kan ha korte migrerende trekk om vinteren for å ernære seg. I Nord-Sibir er det kjent at storfuglene trekker fra [[lauvfellende|løvfellende]] skog til barskog om vinteren. Flokker på opp mot femti fugler har blitt registrert i trekk, men fuglene migrerer også solitært. Et særskilt fenomen med slike korte trekk, er at røyene ser ut til å trekke lenger enn tiurene. De eldre røyene drar først, for å følges av unge røyer, eldre hanner, og til sist unge hanner. Mønsteret gjentar seg når fuglene trekker tilbake om våren. I Skottland kan enkelte røyer trekke opp mot {{nowrap|30 km}}.<ref name="deJuana&al2016"/>

=== Tiurleik ===
[[Fil:Auerhahn Balz.JPG|miniatyr|Spillende storfugl er svært vár forstyrrelser]]
[[File:Grand Tétras MHNT.jpg|thumb|''Tetrao urogallus urogallus'']]
Spillende storfugl kan være svært følsom for forstyrrelser under leiken. Det er derfor svært viktig å unngå å forstyrre dem når leiken pågår. Spillplassene ligger gjerne med to–tre kilometers avstand og litt høyt, der boniteten på skogen er lav eller middels (altså saktevoksende på grunn av lite næring og fukt). Den utgjør typisk ei glenne i gammel skog, ofte med innslag av berggrunn, kampesteiner, buskas og blåbærtuer som fuglene kan gjemme seg bak.

Storfuglens paringslek kalles tiurleik, fordi tiurene kjemper om retten til å pare seg med en eller (helst) flere røyer, som har latt seg tiltrekke av spillet fra en eller flere hanner. Tiur er altså [[polygami|polygyn]]. De høylytte og meget særegne kneppe- og klunkelydene fra tiuren kan høres på lang avstand. Hver tiur har sitt eget lille revir, som grenser til andres. På revirgrensene blir det ofte kamp. Sentralt i disse revirene har selveste «stortiuren» (også kalt ''sjefen'') sitt revir, og det er der røyene samler seg og den virkelige kampen står. Leiken kan gå hardt for seg, når to likeverdige hanner barker sammen i en regulær slåsskamp, der alle midler tas i bruk. Mang en tiur har måttet bøte med livet i slike kamper, mens andre kanskje forlater spillplassen såret og slått.

Paringen pågår fra midt i [[april]] til midt i [[juni]] (april&ndash;mai i Norge) og foregår på spesielle spillplasser i skogen, som regel en lysning omkranset av barskog. Spillplassene brukes om igjen fra år til år. Spillet innledes med en serie med raskere og raskere kneppelyder fra tiuren og ender opp i den såkalte klunken, som avsluttes med «slipingen» eller «sagingen» (som lyden fra en slipestein eller ei sag). Røya har en mindre fremtredende kaklelyd. Leiken sørger for at den sterkeste tiuren på spillplassen får føre sine gener videre. Seierherren får pare seg med alle røyene som er på spillplassen.

Røya legger normalt 6&ndash;9 egg (som i snitt veier {{nowrap|53 g}}) i et rede på bakken og [[ruging|ruger]] dem i {{nowrap|24&ndash;29}} dager. Reder med opptil 12–18 egg har blitt rapportert, men da er det mistanke om at to røyer har lagt i samme rede. Det hender også at røya legger to ganger, om de første eggene tapes til predatorer eller av miljømessige årsaker. Kyllingene veier omkring {{nowrap|36–45 g}} når de klekkes. Dundrakten byttes ut med fjærdrakt etter {{nowrap|14–17 dager}}, og ungene er flyveferdige etter 2&ndash;3 uker. Overlevelsesprosenten for avkommet ligger rundt 60 prosent for hanner, men er noe mindre for hunner. I vill tilstand kan storfugl bli opp mot 13,5 år gammel, mens den i fangenskap kan leve til den blir omkring 18 år eller mer.<ref name="deJuana&al2016"/>