Redigerer Stockholms slott (avsnitt)

=== Nybyggets første fase 1697–1709 ===
[[Fil:Slottet efter branden.jpg|thumb|Ruinen av slottet Tre Kronor etter slottsbrannen i 1697, nordfløyen står igjen til høyre i bildet.]]

Etter brannen besluttet [[Karl XII]]s formynderregjering under bestemoren riksenkedronning [[Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp]]s ledelse at et nytt slott skulle bygges på de gamle murene etter det nedbrente slottet. Nicodemus Tessin d.y. fikk oppdraget med å tegne og reise det nye Stockholms slott.<ref name=SHS/> Samtidig som Tessins planer for det nye slottet ble godkjent ble han utnevnt til overintendent over de kongelige slottene, en slags slottsarkitekt. [[Göran Josuæ Adelcrantz]] ble overintendentens assistent og stedfortreder og [[Hans Conradt Buchegger]] byggmester. I 1697 ble også [[Abraham Winantz Svanssköld]] - Tessins halvbror - utnevnt til assisterende slotts- og hoffarkitekt, han var sammen med Tessin virksom ved slottsbygget. Til hjelp hadde de en rekke [[Tyskland|tyske]] «mästergesäller».<ref>von Malmborg m fl (1971), s. 40.</ref> 
Viktige billedhuggere og håndverkere i den første byggeperioden var blant annet 
[[René Chauveau]], [[Bernard Foucquet d.e.]] og hans sønn [[Jacques Foucquet]].
<ref name=malmborg91mm>von Malmborg m fl (1971), s. 91, samt s. 52 och 56.</ref>

Allerede samme år som det gamle slottet hadde brent ned presenterte Tessin ferdige tegninger for det nye anlegget. Først rev man ned restene av det gamle slottet og stort sett ble alt bortsett fra nordfløyen revet. Rivingen ble utført av ca. 300 menn fra midten av mai 1697 til utpå våren 1700 da restene av det gamle tårnet ble tatt ned for å bli benyttet som fyllmasse for Lejonbacken. Det meste i det nye slottet ble altså nytt.
[[Fil:Slottet ritning 1698.jpg|thumb|left|Tessins skisse for [[Slottskyrkan]], 1698.]]
[[Fil:Stockholms slott Tessin 1697.jpg|thumb|Tessins ferdige tegninger 1697.]]
[[Fil:Stockholms slott södra längan sektion.jpg|thumb|Lengdesnitt gjennom den sydlige fløyen med Rikssalen til venstre og Slottskyrkan til høyre, ca. 1700.]]
Da Tessin fikk i oppdrag å tegne det nye slottet forlot han delvis den tidligere planen om en slottsfirkant. Han la til de nedre fløyene som i dag flankerer slottsfirkanten i vest og øst.<ref name=SHS/> Dette for å gi et større preg av  monumentalitet og fordi det fantes en del plass å utvide slottet hans på, blant annet mot vest hvor Gustav Vasas [[vollgrav]] og kanondikene lå tidligere.

På grunn av at Storkyrkan er i veien mot syd måtte den sydvestre fløyen bli kortere. Denne [[asymmetri]]en som den ulike lengden på fløyene skapte kompenserte han for gjennom også å tegne de halvrunde frittstående kommandant- respektive högvaktsfløyene vest for hovedbygningen. Disse omslutter i dag den ytre borggården.<ref name=SHS/> Tessins planer og oppdrag til kunstnere preger fremdeles slottets ytre fasader, murer og stenpilastre som vegger, gulv, pilarer og stenpilastre inne i slottet, eksempelvis i Rikssalen og Slottskyrkan og i trappehallene.<ref>von Malmborg m fl (1971), s. 39–52.</ref> 
  
I begynnelsen av Karl XIIs regjeringstid pågikk byggearbeidet med stor intensitet. Men de kostbare [[felttog]]ene under den store nordiske krig var hemmende. I 1709 tapte Karl XII [[slaget ved Poltava]] og samme år stoppet byggearbeidene helt opp. På dette tidspunkt hadde borggården blitt jevnet ut og borgårdsmurene var oppført til en etasjes høyde mot syd og øst og til en halv mot vest. I denne uferdige forfatningen sto slottet helt frem til 1727 da riksdagen bevilget penger til fortsatt arbeide. Et år før han døde fikk Tessin oppleve at arbeidet ble gjenopptatt.<ref>von Malmborg m fl (1971), s. 52.</ref>

En del utsmykkninger som Tessin hadde tenkt seg kom ikke på plass. For eksempel ville han plassere en [[rytterstatue]] over Karl XI i den indre borggården, men det likte ikke Karl XII og strøk forslaget ettersom det skulle «aldeles hindra den vackra prospecten».<ref name="ReferenceA">von Malmborg m fl (1971), s. 42–43.</ref> Også forslaget om å smykke ut takbalustradene falt bort. Hvordan Tessin hadde tenkt seg utseendet ser man på en [[:Fil:Stockholms slott Rehn 1770.jpg|illustrasjon over slottet]] utført av [[Jean Eric Rehn]] rundt 1770.

==== Den franske kunstnerkolonien ====
[[Fil:Slottet Tessin lönekvitto.jpg|thumb|Kvitteringer på utbetalt lønn fra rundt 1700. Blant navnetrekkene ser man blant annet Nicodemus Tessin.]]
Den største gruppen kunstnere kom fra [[Frankrike]]. Mellom 1693 og 1699 ankom 16 franske billedhuggere, malere og støpere til Stockholm. Håndverkerne hadde på Tessins initiativ fått en innbydelse gjennom det svenske diplomatiske sendebudet i Paris, [[Daniel Cronström]], om å komme og arbeide for den svenske kongen og tilbudet
innebar både årlig lønn og bolig. For eksempel fikk billedhuggeren [[René Chauveau]] i begynnelsen en lønn på {{formatnum:1000}} daler sølvmynt per år, han var blant de best betalte i gruppen.<ref name=hantwerkarna>[http://www.sfv.se/cms/showdocument/documents/sfv/kulturvarden/2007_04/_de_fransoske_hantwerkarna_pa_stockholms_slott_.pdf  De fransöske hantwerkarna på Stockholms slott] {{Wayback|url=http://www.sfv.se/cms/showdocument/documents/sfv/kulturvarden/2007_04/_de_fransoske_hantwerkarna_pa_stockholms_slott_.pdf |date=20111126121150 }}</ref> En del hadde familiene sine med seg og de utgjorde en fransk håndverkskoloni. Ofte deltok også familiemedlemmer i slottsarbeidet. Hele den franske gruppen omtales i kildene som ''de fransöske hantwerkarna''. De fleste hadde fått sin utdannelse ved [[Académie Royale de Peinture et de Sculpture]] i [[Paris]] og fått praktisk erfaring fra [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIVs]] store byggeprosjekt i [[Versailles]].

Håndverkerne var [[katolikk]]er, levde og virket svært tett i nær tilknytning til den franske utsendingen i byen. Her kunne de utøve sin katolske tro, noe som var strengt forbudt i Sverige på denne tiden. Da byggingen av slottet stoppet opp i 1709 ble kolonien oppløst. Noen av håndverkerne returnerte til hjemlandet, men de fleste døde i Sverige tidlig på 1700-tallet.<ref name=hantwerkarna/>