Redigerer Stilicho (avsnitt)

===Alarik invaderer Italia===

I [[400]] nådde Stilicho toppen av sin karriere da han ble valgt til [[romersk konsul|konsul]]. Selv om embetet i seg selv var symbolsk var det et svært synlig tegn på keiserlig gunst og hadde stor prestisjemessig verdi. Allerede neste år begynte derimot problemene å tårne seg opp. Etter Stilichos felttog mot visigoterne i 397 hadde Arcadius utnevnt Alarik til ''magister militum per Illyricum''. Dermed hadde Østromerriket offisielt godtatt visigoternes tilstedeværelse i disse traktene, men i [[401]] valgte Alarik allikevel å flytte visigoterne inn i Italia. Vinteren samme år var Stilicho nord i [[Raetia]] og [[Noricum]] for å ta hånd om [[alanere|alanske]] og [[vandaler|vandalske]] plyndringstokt, men også for å rekruttere nye tropper. Påsken [[402]] beseiret Stilicho Alarik i et slag ved [[Pollentia]]. Alarik ble tvunget til å trekke seg tilbake til [[Dalmatia]]. Stilicho hadde lyktes å beskytte Italia, men hadde for tredje gang mislykkes å eliminere visigoterne som en trussel mot Roma.

Alariks felttog fikk to viktige langtidsfølger. De barbariske allierte styrkene hadde også denne gangen vist seg upålitelige. Stilicho forsøkte å bøte på dette ved å flytte regulære romerske enheter fra [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og [[Rhinen]] til Italia. I tillegg flyttet Honorius og hoffet fra det strategiske knutepunktet Milano til det tryggere, men mer avstedsliggende [[Ravenna]]. Virkingen var at Italia fikk en mer dominerende stilling enn tidligere, mens forsvaret av de andre provinsene ble nedprioritert.