Redigerer Stigand (avsnitt)

=== Kirkelige affærer===
[[Erkebiskopen av York]] dro fordel av Stigands vanskeligheter med pavedømmet og [[Canterbury-York-kontroversen|krevde autoritet over biskoper]] som normalt var underlagt Canterbury. York hadde lenge blitt holdt sammen med [[biskop av Worcester|Worcester]], men i løpet av den tiden da Stigand var bannlyst krevde York også overherredømme over [[biskop av Lichfield|Lichfield]] og [[bisko av Lincoln|Dorchester]].<ref name=Barlow27>Barlow: ''The Feudal Kingdom of England'', s. 27</ref>

I 1062 kom pave Alexander IIs legater til England. De avsatte ikke Stigand, men faktisk konsulterte ham og behandlet ham som erkebiskop.<ref name=Walker127>Walker: ''Harold'', s. 127</ref> Han fikk også tillatelse til å være til stede ved det kirkeråd som de holdt og var aktiv deltager i rådet.

Mange av biskopene i England ville ikke bli innviet av Stigand.<ref name=Chibnall39>Chibnall: ''Anglo-Norman England'', s. 39</ref> Både [[Giso av Wells]] og normanneren [[Walter av Lorraine|Walter av Hereford]] reiste til Roma for å bli innviet av paven i 1061 framfor Stigand.<ref name=Huscroft51>Huscroft: ''Ruling England'', s. 51</ref> I løpet av den korte tiden som da han holdt et lovlig pallium utnevnte dog Stigand [[Æthelric II av Selsey]] og [[Siward av Rochester]].<ref name=Walker136>Walker: ''Harold'', ss. 136–138</ref> Abbeder kom imidlertid til Stigand for innvielser i gjennom hele hans tid som erkebiskop. Disse inkluderte ikke bare abbeder fra klostre innenfor hans eget bispedømme, slik som [[Æthelsige]] som abbed av [[St Augustine's Abbey]] i Canterbury, men også Baldwin som abbed av Bury St. Edmunds og Thurstan som abbed av Ely.<ref name=Brooks307/> Etter den normanniske erobring ble Stigand anklaget for å selge posisjoner som abbed, men ikke abbed ble avsatt for å ha kjøpt sin stilling, og således er denne anklagen ikke troverdig.<ref name=1000Church113>Barlow: ''English Church 1000–1066'', ss. 113–115</ref>

Stigand var sannsynligvis den mest overdådig geistlige giver i sin tid med store landområder til kirker i en til da uovertruffet skala.<ref>''Dodwell'', ss. 230–231</ref> Han tjente som velgjører for klosteret i Ely og store gull eller sølv [[krusifiks]]er til Ely, [[St Augustine's Abbey]] i Canterbury, [[Bury St. Edmunds Abbey]], og til hans egen katedralkirke i Winchester.<ref name=Piety576>Smith, Fleming, Halpin: «Court and Piety» i ''Catholic Historical Review'', s. 576</ref> De som ble gitt til Ely, Bury og Winchester synes alle å ha vært figurer i legemsstørrelse av Kristus, jomfru Maria og Johannes døperen, og som sannsynligvis ble plassert over alteret. Disse var antagelig gjort av tynne lag av kostbart metall som dekket en struktur av treverk.<ref>''Dodwell'', ss. 211–213, 220 n. 39,</ref> Ingen av disse synes å ha blitt bevart til vår tid, men det finnes store malte kors i tre som det tyske [[Gerokorset]] fra rundt [[980]] som er kjent å ha inspirert Leofstan ved klosteret i Bury (død 1065) til å skape tilsvarende figurer, kanskje dekket av kostbart metall, på hans hjemreise fra Roma.<ref>Dodwell:211.  Se: Schiller, G.: ''Iconography of Christian Art, Vol. I'',1971 (engelsk overs. fra tysk), Lund Humphries, London, ss. 140–149 & figurer, ISBN 0853312702 for utviklingen av monumentale krusifiks. Ingen tidlige metalleksemplarer har overlevd, skjønt det er kjent at Karl den store hadde ett i sitt kapell i Aarchen.</ref>

Selv det ikke synes som om Stigand noen gang reiste til Roma er det likevel indikasjoner på at han gjorde en [[pilegrim]]sreise. I helgenbiografien til den hellige [[Willibrord av Utrecht]] fra 1100-tallet, skrevet ved [[Echternach-klosteret]] i hva som i dag er [[Luxembourg]], er det nedtegnet at «til dette stedet kom også Stigand, den eminente erkebiskop for de engelske». Stigand er nedtegnet for å ha gitt rike gaver til klosteret foruten også relikvier av helgener.<ref name=Piety575>Smith, Fleming, and Halpin: «Court and Piety» i ''Catholic Historical Review'', s. 575</ref>