Redigerer Stephen Langton (avsnitt)

===Innovasjon av Bibelens inndeling===
Den klassiske inndelingen av bokrullene med [[Bibelen]]s bøker hadde alltid vært blanke felter ved slutten av (''petuhoth'') eller midt i (''setumoth'') linjene. Men det antas at Langton<ref name=Moore>Moore, G.F. [https://www.jstor.org/pss/3259119 The Vulgate Chapters and Numbered Verses in the Hebrew Bible], 1893, [[JSTOR]].</ref> var den som delte inn Bibelen i det moderne standardarrangement med kapitler, Skjønt kardinal [[Hugo av Saint-Cher|Hugo de Sancto Caro]] også er kjent for å ha utviklet en systematisk enndeling av Bibelen (mellom 1244 og 1248), er det Langtons arrangement i kapitler som har vedvart inn i de moderne tider.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/07175a.htm Hebrew Bible]-artikkelen i ''[[Catholic Encyclopedia]]''.</ref>

Denne kapittelinndelingen ble etterhvert også tatt i bruk i de ortodokse kirker og i jødiske bibelutgaver da boktrykkerkunsten kom, på grunn av dens praktiske nytteverdi. Sammen med nummereringen av kapitlene fant inndelingen av bøkene Samuel, Kongebok, Krønikebok og Esra(–Nehemia) i to veien inn i de hebraiske bibeltrykkene for første gang.<ref>[[Martin Rösel]]: ''Bibelkunde des Alten Testaments. Die kanonischen und apokryphen Schriften.'' 11. durchgesehene Auflage, Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2021, ISBN 978-3-525-56867-5, s. 5</ref>

De protestantiske bibeloversettelsene skulle også benytte erkebiskop Langtons bok- og kapittelinndeling, slik at den i dag er i bruk nesten universelt. Den enhetlige underinndeling i [[bibelvers|vers]] er, i det minste i Det gamle testamente, mye eldre; den var allerede fiksert av [[masoretene]] med en spesiell aksent ([[Sof pasuq|Sof pasuk]]) fastsatt skriftlig. ''Nummereringen'' av versene ble derimot først etablert i løpet av 1500-tallet; den var spesielt nyttig for å sammenligne bibelutgaver på forskjellige språk. Dagens sitatstandard kombinerer dermed Langtons latinske kapittelnummerering med den tradisjonelle hebraiske versinndelingen. Inndelingen av vers i Det nye testamente går derimot bare tilbake til [[Robert Estienne]] i 1551.