Redigerer Steigen Sagaspill (avsnitt)

== Oppsummering av handlingen i spillet ==
Spillet er ofte forskjellig fra år til år, med forskjellige regissører. Sammendraget under er av den siste ([[2005]]) versjonen av spillet, som er uten Burislav.

[[Fil:Sagaspill2005-Offerscenen.jpg|thumb|300px|Offerscenen (2005)]]
Spillet starter med at en mengde statister lager et myldrende liv på Vollmoen. Etterpå ofrer de til gudene, før de har en heidundrende fest.

[[Fil:Sagaspill2005-frode-paralell.JPG|thumb|200px|left|Ulvhilds parallellhistorie (2005)]]
Etter festen kommer Ulvhild, kong Sigards søster, frem. Hun forteller en historie om seg selv, for lenge siden. Hun var forelsket med hjellbryten Frode, og de dreiv med «tiurleik og orrespel» før hennes far, kong Sigurd, oppdager dette. Sigurd dreper Frode, og sparker Ulvhild helseløs så deres ufødte barn «rant rødt ut i Steigberget». Hun er med det forvist til steinura, der hun har bodd siden. Bare Signe, Sigard si datter, har siden vist henne vennlighet. Hun minnes Signe som har, på barns vis, lekt med Hagbard «kongssønn av Vågan» opp gjennom årene, og når de begge var 16 år lovte de hverandre evig troskap. Nå har Hagbard vært borte i 3 år i [[vesterveg]], og ingen har sett noe til ham.

Dagen derpå kommer folket på Steig ut, i kraftig bakrus hele gjengen. Etter en stund roper utroperen at «Nå kommer tingfolket» – For det skal være tingsamling på Steig. Fire høvdinger kommer, og alle hilser. Kong Sigard holder en tale fra talersteinen, før utroperen plutselig roper «Hagbard Hake fra Vågan», i det han kommer ridende. Han og Signe møtes med en varm klem, og går hånd i hånd et stykke før Berret, Steigs førsteterne, river Signe løs. Hagbard går opp til Sigard, og legger fram saka si for ham. Han ber om å få ta Signe til ekte, og forteller at før han dro hadde de lovet hverandre evig troskap. Sigard svarer at den lovnaden aldri kom han for øret, og at Signe er tinget bort til Burislav, kongssønn av Holmgard, hvorpå han viser Hagbard og alle hans menn bort fra tinget. Etterpå tar tingfolket og folket på Steig til å byttehandle.

[[Fil:Sagaspill2005-trym.jpg|thumb|300px|Trym kveder et kvad på talersteinen (2005)]]
Etter en stund blir de avbrutt av Trym, hoffnarren, som har stelt i stand et kvad, hvor han summerer opp situasjonen mellom Hagbard, Signe, Burislav og Sigard. Når han er ferdig, ber dronning Ålov alle inn på mat og drikke i [[langhus (bygning)|langhuset]], og scenen tømmes.

På samme tid oppsøker Hagbard Ulvhild i Steigberget for å spørre henne til råds, og for å få henne til å tyde en drøm. Sigard har satt ut vakter utenfor Signes sovebur om natten, og utenfor systua om dagen. Ulvhild lager en trylledrikk («seider sodd») som Hagbard kan drikke for å få en større styrke, og råder ham til å snike seg inn på Steig forkledd som et kvinnfolk.

Neste dag er det systue, og bord med tøy settes fram, og mange terner syr på kjoler og annet. Plutselig roper utroperen «en kvinnelig rytter», og Hagbard forkledd som en kvinne kommer ridende inn. Han blir møtt av Sigard, og til han lyver han at han er Ragnhild fra Bjarkøy, og at han er kommet for å søke plass i systua på Steig. Og plass får han. Ålov kjenner ham igjen, og vil hjelpe ham. Det samme gjør Trym, som bemerker det i det skjulte. «Signe aner intet før det kanskje er for sent». Etter en stund med livlig prat og kjefting, sier Ålov at det er så langt lidd på kvelden at det er på tide å ta kveld. Berret beordrer at Ragnhild skal sove i hennes sovebur, men Ålov sier at Ragnhild tross alt er en høvdingdatter, og at hun skal få dele seng med Signe.

I soveburet aner Signe ingenting før Hagbard (mens hun står med ryggen til) kler av seg kvinnfolkklærne, og spør om hun aldri har sett inn i disse øynene før. Signe blir først veldig glad, men roper deretter at han må komme seg ut før Sigard oppdager dette. Hagbard viser henne at han har med [[sverd]]et sitt, Nåbit, som han tok fra irerkongen i et stort slag. Mens Signe og Hagbard snakker sammen så sniker Trym (som har stått og spionert på dem sammen med Berret) seg inn i soveburet og henter sverdet Nåbit, før de varsler vaktene. Hagbard spør her Signe om, hvis overmakten blir for stor, og døden blir eneste utvei, om hun vil følge ham så de kan være sammen for evig i dødsriket. Signe svarer ja. I det Signe sier «i dine armer er jeg trygg» til Hagbard, høres lyden av to sverd som klinger mot hverandre, og Sigards vakter kommer strømmende ut fra baksiden av langhuset.

Hagbard kommer ut og må sloss med en sengestolpe, før han dreper noen og tar sverdet deres. Det blir en stor kamp hvor Hagbard og Signe begge feller flere menn, før Signe på et sverd på strupen og Hagbard må slippe våpenet sitt. Vaktene løfter Signe opp, og Berret sier til Sigard at han skal kutte av Signes lange hår og binde Hagbard med dem, for en sånn binding vil han aldri kunne bryte. Hagbard legges i jern, og blir satt fram for å bli spyttet på og hånet. Mens Hagbard står på kne bundet, kommer Trym inn og holder en tale om hvem av ham, lille Trym, og rake Hagbard som er best stilt. Trym mener han ikke er så høy fra starten av, men så er fallet ikke like langt om han faller.

[[Fil:Sagaspill2005-ulvhild_og_sigard.jpg|thumb|300px|Ulvhild ber Sigard forandre seg (2005)]]
Etter en stund forkynner Sigard dommen sin fra tingsteinen. Han dømmer at Hagbard skal føres til holmen og henges, og vaktene fører Hagbard bort til holmen.

Mens Hagbard er på vei, kommer Ulvhild ned fra ura. Hun forteller den parallelle historien om Frode og henne, og at faren hennes, Sigurd, var like hard og streng som ham. Etter den dagen hun ble forvist til Stigberget, fortsetter hun, har ikke Sigard sett noen rettelig søster. Videre ber hun Sigard forandre seg, og gjøre om dommen, så Signe kan slippe den skjemsle det er å se kjæresten dø for sine unge øyne. Ålov kommer også inn og prøver sammen med Ulvhild å få Sigard til å endre seg. Ålov sier at det finnes større forbrytelser en å bryte ett ord, og spør Sigard om han ikke er i ferd med å gjøre en slik forbrytelse. Sigard vakler og lurer på om han gjør noe galt, men ender opp med å rope at han ikke skal la to kvinnfolk bestemme over ham – tett før utroperen roper «Hagbard Hake er hengt. Den røde kappa vaier i vinden!», hvorpå Sigard roper bryskt at hevnen endelig er fullbyrdet. Ulvhild sier, med en fryktelig stemme, at den dom han har forkynt, skal dømme ham i ettertid, før hun igjen forsvinner opp i ura.

[[Fil:Sagaspill2005-signe er død.jpg|thumb|left|Signe er død (2005)]]
Når Sigard har gått, gjør Signe seg klar til å fullføre sitt løfte til Hagbard, og tenner på soveburet sitt og legger seg klar for å dø. Etter en stund roper Sigard forskrekket «Det brenner», og han og de gjenlevende vaktene forsøker å slokke brannen. De får den slokket, men for sent. Sigard kommer ut med en død Signelill i armene.

Han legger henne ned på gresset framfor huset, og sammen med Ålov ligger han og sørger over Signe. Han reiser seg opp, og står over henne. Plutselig kommer Lille Signe springende inn på stedet, med blomsterkransen Lille Hagbard ga henne i Ulvhilds drøm. Bare Sigard ser henne. Hun gir ham kransen, og han setter den på hodet til Signe.

[[Fil:Sagaspill2005-din skjyld.jpg|thumb|300px|Det er din skyld! (2005)]]
Plutselig reiser Ålov seg opp, tar opp Hagbards Nåbit som ligger på plenen tett ved, og reiser det. Hun roper til Sigard at «Det er din skyld!», og springer mot ham. Sigard rygger redd bakover flere meter før Ålov gir etter og stikker sverdet ned i marka tett framfor føttene hans.

Sigard går tilbake til Signe, og nesten kollapser på henne i sorg. Så kommer Berret ut fra langhuset, og legger handa på skuldrene hans. Plutselig går det et lys opp for Sigard. Han reiser seg opp, snur seg mot henne sakte og sier «Det er du! Det er du Berret!». Berret rygger vekk fra ham, litt leende som om han drev og tullet. Sigard fortsetter med raseriet sitt, og roper til slutt at «Det finns bare en hevn! Vakter, haugsett ho levende!»

[[Fil:Sagaspill2005-hausett_dem.jpg|thumb|left|Ti din bytting! (2005)]]
Trym kommer ut fra bak langhuset løpende og roper «Nei far! Nei! Spar mor mi! Hun har bare gjort som du har sagt hun skal gjøre!», mens han kryper for Sigards føtter. Sigar svarer med «Ti din bytting! Du skal tilbake til de underjordiske! Vakter, ta han Trym også, og se til at han aldri mer ser jordas overflate!»

Vaktene fører vekk både Trym og Berret, og steiner dem til døde bak noen steiner i ura tett ved, mens Berret hyler med en stemme som koret synger fremdeles kan høres i fjellene rundt Steig.

{{Clear}}