Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

== Vikingtid og maktsenter ==
På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til mellom Jæren i sør, Ryfylke i øst, skipsleia langs kysten i vest, og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers framvekst. Men her lå gamle storgårder i en ring omkring det senere byområdet, både på fastlandet og på øya [[Hundvåg]] like i nord. Historikeren [[Knut Helle]] mener at det i selve byområdet fantes en gammel sentralgård, ''Eikanes'', med tun ved Breiavatnet, der domkirken og bispegården senere ble anlagt.<ref name=uib>[http://www.uib.no/bmu/publ/onsdagskvelder/bind7/del1.html uib.no]   {{Wayback|url=http://www.uib.no/bmu/publ/onsdagskvelder/bind7/del1.html |date=20140919080924 }} Knut Helle:
Tidlig byutvikling i Vestnorge</ref>

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for [[viking]]ferder vestover til [[De britiske øyer]]. Denne teorien bygger på at det har blitt funnet flere og mer varierte [[irske]] metallarbeid på Nord-Jæren enn i noe annet sammenlignbart område i Europa.

I [[Gauseldronningen]]s grav på [[Gausel]] er det gjort en mengde rike funn fra [[Vikingtiden]]. Graven er en av Norges rikeste kvinnegraver fra [[vikingtid]], med stort innslag av både irske og hjemlige prydgjenstander. Kun [[Osebergfunnet]] er større. [[Storgården på Gausel]] var et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra [[båtgravene på Gausel]] viser også at det har vært militær og politisk makt på Gausel.

=== Arkeologiske middelalderfunn i bysenteret===
Det er gjort omfattende arkeologiske undersøkelser på og omkring [[Torget i Stavanger|Torget]]. Det er funnet spor etter bebyggelse fra vikingtiden (800-1030) utenfor porten til Kongsgård, under Domkirken og ved Romsøebygget. Det er også avdekket avfallsrester i Vågen, rester av en konstruksjon under Domkirken.<ref>Reed, Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016, Oslo, 2016. Petter Molaug har skrevet innlednings- og konklusjonskapitlene.</ref> <ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020..</ref> <ref>Rolfsen, Perry Magnor: Arkeologisk undersøkelse under Stavanger Domkirkes kor 1967-1968. Bergen, 10.2.1968. </ref>I tillegg det mange enkeltfunn fra vikingtiden. <ref>Løken Trond: Breiavatnet er Stavanger bys historiebok. Arkeologisk museums rapport, bind 12B, Stavanger 1999, side 391.</ref> <ref>Sandvik Paula Utigard. Under overflata i mellomalderbyen Stavanger, Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.</ref> Funn i Breiavatnet og i Haakon VIIs gate tyder på gårdsdrift fra før vikingtiden, og i hele vikingtiden.<ref>Simonsen, Asbjørn: Rusk i byens blinkende øye. Hva bunnslammet i Breiavatnet kan fortelle om Stavangers tidlige historie, Stavangeren nummer 3, 2013.</ref> Det er blant annet funnet rester av fire hus i Haakon VIIs gate ved Romsøebygget.  De eldste husrestene er trolig fra 900-tallet, da det ble satt opp en bygning på stolper (stolpehus).<ref>Reed, Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016, Oslo, 2016. Petter Molaug har skrevet innlednings- og konklusjonskapitlene.</ref> 

Det er likevel store forskjeller i tolkningene av informasjonen.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020..</ref>

=== Runesteinen i Mariakirken ===
[[Fil:Runesteinen fra Mariakirken.JPG|thumb|left|Runesteinen fra Mariakirken, foto Arne Kvitrud, 2011]]
I grunnmuren på [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]] ble det i 1883 funnet en runestein av kvartsskifer. Steinen var i 1883 i fire deler. Den har en tekst som er tolket som: Kjetil reiste denne steinen etter sin kone Jorun Utyrmsdatter. Den er trolig fra perioden 1000-1050,<ref>Bugge med flere, 1954</ref> men [[Fridtjov Birkeli]] mente at den kunne være fra 900-tallet<ref>Birkeli, 1995, side 47.</ref>

Mariakirken hadde en gotisk stil og ble trolig bygget på 1200-tallet, men kan være bygd på restene av en eldre kirke. Det har vært foreslått at det har stått en trekirke der Mariakirken står nå. Den kan ha hatt en grunnmur. Det vanskelig å bruke runesteinen i vår sammenheng da vi ikke vet hvor steinen kom fra, hvor den har stått før og når den havnet i grunnmuren.

=== Erling Skjalgssons minnestein ===
[[Fil:Minnekors steglebakken.jpg|thumb|Minnesteinen tegnet av [[Bernhard Fredrik Hanson]], da den sto i Steglebakken i mai 1852.<ref>Egil Henriksen, 1996 - http://stavanger.museum.no/Resources/Filer/PDF/Årboka%201990-1999/1996%20Runekorset%20på%20Stavanger%20Museum.pdf{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> {{byline|Arne Kvitrud, 2011}}]]
I [[Steglebakken]] i Stavanger stod et kors, som [[Aslak Liestøl]] i 1953 ut fra språkformer og runetyper mente var fra første halvdel av 1000-tallet.<ref>Liestøl, 1953, side 70.</ref> Liestøl tolket teksten som at den kan ha stått: «Al…prest reiste denne stein etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket ut av aren da han sloss med Olav». Hele teksten er ikke lesbar, og tolkningen er usikker. Ut fra tolkningen er korset trolig laget til minne om [[Erling Skjalgsson]] på [[Sola]].{{tr}} [[Erling Skjalgsson]] falt i slag mot kong [[Olav Haraldson]] [[21. november 1028]]. 

Liestøl mente at korset sto i [[Steglebakken]] fordi det da sto nær veien.<ref>Liestøl, 1953, side 74.</ref> Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En{{hvem}} har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset.{{tr}}

=== Skriftlige kilder før 1135 ===
[[Hauksbok]] fra ca. år 1300 forteller at Finn den rike som var sønn av Halldor Hognesson og Hamnar-Orm, begge var fra Stavanger. De bosatte seg ved Mulahverfi på [[Island]] i [[landnåmstiden]].<ref>[[Landnåmabok]] etter [[Hauksbok]], omsett av Jan Ragnar Hagland, Stavanger, 2002, kapittel 23 og 25.</ref> [[Sturlabok]] nevner også de to.<ref>http://www.snerpa.is/net/snorri/landnama.htm – se kapittel 17.</ref> Arne Kvitrud argumenterte at de var fra det som ble byen Stavanger.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>

I [[Den legendariske saga om Olav den hellige]] er det skrevet om kong [[Olav Haraldson]] i 1028 før slaget med [[Erling Skjalgsson]]: «Det var føre jul på [[Thomasmesse]]dagen at han siglde sørifrå Stavanger med tre skip inn i Soknasundet».<ref>Flokenes, 2000, side 77.</ref> Det er usikkert om Stavanger-navnet ble tilføyd i ettertid.

Omkring 1120 ble det laget en liste over nordiske bispedømmer, – den såkalte Firenze-lista.<ref>Helle, 1975, side 52.</ref> På denne lista er Oslo, Bergen og Trondheim bispedømmer, men ikke Stavanger. Ifølge [[Eldbjørg Haug]] er Firenze-listen fra 1122 bygget på et langt eldre forelegg, og at det er til liten hjelp i dateringen av bispesetet i Stavanger.<ref>Haug, 2005.</ref>

Den anglo-normanniske historieskriveren [[Ordericus Vitalis]] skrev omkring 1135 at kong [[Sigurd Jorsalfare]] grunnla klostre og bispedømmer i sitt rike etter brødrenes død.<ref>Helle, 1975, side 52.</ref> Han lister også opp seks byer (''civitates'') i Norge: Bjørgvin (Bergen), [[Konghelle]], [[Kaupang]] (Nidaros), [[Borg]] (Sarpsborg), [[Oslo]] og [[Tønsberg]]. Stavanger er ikke nevnt blant dem.<ref>Kolsrud, 1925, side 38.</ref>

[[Morkinskinna]] omtaler Stavanger omkring 1128.<ref>Unger, 1867, side 197-198.</ref> Kong [[Sigurd Jorsalfare]] ville skille seg og ta seg en ny kone – Cecilia. Biskopen i Stavanger godkjente dette mot å få store gaver av kongen. En slik skilsmisse og et nytt ekteskap må ha vært en viktig politisk begivenhet. Ifølge Kvitrud er det underlig at de [[islandske annaler]], [[Heimskringla]] eller andre sagaer ikke omtaler dette ekteskapet, eller hendelsen i det hele tatt.<ref>Kvitrud, 2000</ref> [[Finnur Jónsson]] påpeker også at denne teksten er et senere innskudd, og ikke finnes i en eldre variant av Morkenskinna.<ref>Sørheim, 2010, side 300.</ref> 

==== Arnórr Þórðarson jarlaskald ====
I [[Heimskringla]] er Stavanger omtalt i kong [[Magnus den gode]]s saga. I versjonen i [[Flateyjarbok]] lyder teksten:<ref>Flateyjarbok, 1868, side 271.</ref> «stirdun hielldu Stafangr nordan». I en senere utgave av [[Heimskringla]]<ref>Sturlason, 1968, side 496.</ref> er teksten oversatt og omdiktet som: «Nordfra styrte der de stive Stavner ut forbi Stavanger». [[Heimskringla]] forteller at [[Arnórr Þórðarson]] laget teksten. Han ble kalt for jarlaskald og var islending. Han var født omkring 1012 og døde etter 1073.<ref>Paasche, 1926, side 246.</ref> Sitatet er trolig fra kvadet [[Hrynhenda]]. [[Magnusdrapa]] dekker også omtrent det samme. Hrynhenda ble laget omkring år 1045.<ref>Whaley, 1993, side 21.</ref>

Brøgger antok i 1915 at Arnórr viste til [[Stavangerfjorden]] i [[Sunnfjord]].<ref>Brøgger, 1915, side 255.</ref>

==== Sankt Svithun ====
Domkirken hadde et armbein («armlegg») fra [[sankt Svithun]].<ref>DN IV nummer 1074- http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4532&s=n&str= og i oversettelse hos Jørgensen og Saletnich, 1999, side 64-65.</ref> En har ment at kirken fikk armbeinet da kirken ble innviet, og at kirken samtidig ble viet til Sankt Svithun. Eldbjørg Haug legger vekt på at en bare kjenner til at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i kong [[Knut den mektige]]s tid, 1093 og 1150, og at armbeinet må ha vært tatt ut på et av disse tidspunktene.<ref>Haug, 2005, side 119 med henvisning til Christopher Hohler. Jamfør også Helle, 2008.</ref> Knut Helle mente at helgenskrinet kan ha vært åpnet flere ganger. Ingen skriftlige kilder knytter sankt Svithun til Stavanger før i 1205.<ref>[[Skálholt|Skålholtsbok]] yngsta, [[Baglersagaene|Böglunga sogur]], side 262</ref> Armbeinet kan også ha vært knyttet til en eventuell trekirke der Domkirken står nå.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>

I [[Breviarium Nidrosiense]] fra 1516 er det en [[latin]]sk prekentekst på rim for bruk på St Svithuns minnedag. Det åpner med "Fryd dere folk i WInchester, vær glade folk i Stavanger."<ref>Lapidge, 2003, side 133.</ref> Prekenen inneholder opplysninger som Michael Lapidge mente må være hentet fra dokumenter produsert på sluttet av 1000-tallet. Det er trolig laget i Winchester for bruk i Stavanger.<ref>Lapidge, 2003, side 129 og 134.</ref> Fra Stavanger har teksten så blitt brakt videre til [[Nidaros]]. Eldbjørg Haug mente at det var en eldre engelsk Svithunliturgi fra perioden 966-1066, og at Svithunkulten kom til Stavanger i eller nær denne perioden.<ref>Eldbjørg Haug foredrag på Arkeologisk Museum i Stavanger 19. april 2005 i regi av Byhistorisk Forening.</ref>

=== Oppfatninger om bydannelse i Vikingtiden===
[[Peder Claussøn Friis|Peder Clausson Friis]] har i sin oversettelse av [[Heimskringla]] erstattet ordet Sola i forbindelse med [[Erling Skjalgsson]] på Sola med «byen».<ref>Jens Amundsen: Det hellige vatnet, Dreyer bok, Stavanger, 1981, side 21.</ref> [[Odmund Møllerop]] mente at Erling Skjalgsson hadde en bygård i Stavanger.<ref>Joh. B. Mikalson: «Erling Skjalgssons bygård», ''Stavanger Aftenblad'', 20. juni 1962.</ref> [[Jan Hendrich Lexow]] mente i 1992 at Erling Skjalgsson bodde i Stavanger, mest trolig på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]].<ref>Jan Hendrich Lexow: «Uriktigt om Domkirken», ''Stavanger Aftenblad'', 11. mai 1992, Finn Rømcke: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», ''Stavanger Aftenblad'', 29. april 1992 og Kristian Lexow: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», ''Stavanger Aftenblad'', 17. februar 1998.</ref> [[Torgrim Titlestad]] framsatte i 1999 en hypotese om at Stavanger ble grunnlagt av Erling Skjalgsson og at det skjedde samtidig med et bryllup i familien i år 1000. Stavanger er ikke nevnt i kildene i den sammenhengen. Hypotesen er bygd på Erling Skjalgssons mektig posisjon i samtiden. Det er videre underbygd med tilstedeværelsen av steinkorset.{{tr}}

[[Anton Wilhelm Brøgger]] mente i 1915 at i «Vaagsbunden» var en liten handelsplass omkring år 1100. Han viste også til en engelsk bestemmelse fra 1075 om at bispeseter ikke måtte ligge på landet, men i byene.<ref>Brøgger, 1915, side 3 og 4.</ref>

[[Fredrik Macody Lund]] mente i 1919 at Stavanger fra meget gammelt må ha vært en markedsplass og et sentrum for Rogaland. Han mente at det var naturlig at [[Erling Skjalgsson]]s ætt kan ha satt sin ære i å bygge en stor og mektig fylkeskirke (Domkirken).<ref>Lund, 1919, side 115-116.</ref>

[[Oluf Kolsrud]] i 1925 og [[Knut Helle]] i 1975 vurderte det som at bispesetet ble opprettet en gang etter 1123, og i Sigurd Jorsalfares styringsperiode fram til 1130. De har da lagt avgjørende vekt på opplysningene fra ''Ordericus Vitalis'', sammen med at Stavanger hadde en biskop i 1135. Kolsrud bruker også opplysningen fra 1128. Helle viser også til Island og Grønland, hvor det var bispeseter uten byer. Helle vurderte det som at det kunne bodd folk i Stavanger på 1000-tallet, men at det ikke var noen by. [[Arnvid Lillehammer]] mente i 1971 det ikke var urimelig å tenke seg Stavanger som et sentrum før bispesetet ble opprettet. Det kan ha vært et tingsted og et religiøst sentrum, men han avskriver muligheten for at Stavanger kan ha vært en by.<ref>Lillehammer, 1971, side 88ff.</ref>

[[Finn Bringsjord]] tok i 1978 utgangspunkt i [[Asgaut Steinnes]] sine hypoteser om [[husebyer]] og utskyld. Han mente at Stavanger var endestasjon for varer som kom fra [[Jæren]] over land og som skulle til kongsgården [[Husabø]] på Hundvåg. Stavanger var da utskipingshavn til [[Husabø]] og landingssted for de som kom fra Husabø. I Stavanger oppsto det så en markedsplass – et høstmarked. Bringsjord skrev ikke når han mener denne markedsplassen oppsto, men det var før byen ble bispeby.

[[Knut Helle]] i 2004<ref>Storhaug, 12.2.2004.</ref> og 2008<ref>Helle, 2008, side 604.</ref> mente at Stavanger i praksis ble by rundt 1160-1170-årene. Bispesetet ble sannsynligvis opprettet i 1120-årene, eller noe før. At Stavanger var bispesete er i seg selv er ikke det samme som at det er en by, men det kan bli begynnelsen på en by. Bydannelse er en gradvis prosess med økende tettbebyggelse og flere funksjoner. Dette lar seg ikke belegge før byen ble bispesete. Det betyr ikke at det ikke kan ha vært noe før; markedsplass, ting, kirke og prest. Han mente at det var en kirke med egen prest alt i Erling Skjalgsons tid.

[[Trond Løken]] og [[Harald Jakobsen]] skrev i 2004 at de begrensete funn av bosetning i Stavanger kan sammenlignes med tilsvarende i Hamar. Der er byen tolket som først og fremst en biskopsresidens med domkirke og nødvendige aktiviteter i tilknytning til de kirkelige aktiviteter. Kanskje var situasjonen tilsvarende i Stavanger. Det var ikke de kommersielle behovene i området som var grunnlaget for bebyggelsen, men kirkens aktiviteter. Ut fra kildesituasjonen er det kanskje mer realistisk å diskutere om Stavanger først kan karakteriseres som by etter 1125. Stavanger som bispesete blir bare sporadisk omtalt i sagaene under første delen av borgerkrigene. Skal en dømme ut fra de skriftlige kildene blir Stavanger et sted av en viss betydning først mot slutten av 1100-tallet (1180-årene). Byprivilegier fikk Stavanger først i 1425.

[[Helge Sørheim]] viste i 2010 til at det var en bosetning i området før bispesetet ble etablert, som kan ha vært en gårdsbebyggelse. Det kan også ha stått en kirke der før domkirken ble bygget. Han avviser imidlertid at dette kan tolkes som bybebyggelse, langt mindre kobles mot [[Erling Skjalgsson]] som bygrunnlegger.<ref>Sørheim, 2010, side 303.</ref>

Petter Molaug og Stan Reed mente i 2016 at mest sannsynlig ble Vågen brukt som havn i vikingtiden, der en trakk båtene opp på en langgrunn strand. Utgangspunktet for tolkningen er steinrekka på stranda ved Skagen 3, som var en mulig vegg i et naust, samt gjenstandene som var sammenblandet med de naturlige avsetningene.<ref>Reed, Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016, Oslo, 2016. Petter Molaug har skrevet innlednings- og konklusjonskapitlene.</ref>   

Jon Brendalsmo og Knut Paasche konkluderte i 2017 med at Stavanger i vikingtiden og på 1000-tallet med stor sannsynlighet var et utvekslingssted.  Utvekslingssteder er noe forenklet handelsplasser, markeder, kaupanger eller omlastingssteder.<ref>Brendalsmo Jan og Knut Paasche: Stavanger – før det ble en by, Historisk Tidsskrift, nr. 2, 2017.</ref>

Arne Kvitrud konkluderte i 2021 med at det er ikke noe som tilsier at Stavanger var en by i vikingtiden, men kan ha vært bostedet for rike kristne. Vågen hadde en strand med plass til mange båter. Men selv om grunnlaget var til stede for at det kunne avholdes markeder i vikingtiden, er det så langt ikke underbygd arkeologisk. En mangler spor etter handels- og håndverksvirksomhet som går ut over det en kan finne på gårder (som [[Jåtten]]). <ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>