Redigerer Stavanger kirkegård (avsnitt)

== Svithunkirkegården og Mariakirkegården ==
Svithunkirkegården omtales i skriftlige kilder i 1297 og Mariakirkegården i 1302. En del av gravene ved Mariakirken var orientert i kirkens lengderetning. Lengderetningen på Mariakirken avviker litt fra Domkirken. Det har kan derfor ha vært to atskilte kirkegårder, til henholdsvis Mariakirken og Domkirken (Svithunkirken). Stavanger kirkegård kan ha omfattet både Svithunkirkegården og Mariakirkegården.

Det er uvisst om steingarden rundt kirkegården også markerte middelalderens kirkegård. Det er funnet en rekke graver innenfor den gamle kirkegårdsmuren som er fra middelalderen, og det har nok vært kirkegård omkring både Domkirken og Mariakirken så lenge de har vært til.

Det er funnet flere skjeletter og kranier i området mellom Domkirkeplassen og [[Arneageren]]. Det har vært diskutert om disse var fra middelalderen, eller om det er fra oppgravingen ved veibyggingen på Domkirkeplassen om lag 1860. Dersom Kirkegården gikk helt til Arneageren, har det stor betydning for hvordan vi skal forstå bebyggelsen og innfartsveiene til byen.

Det er funnet to gullringer på kirkegården fra middelalderen, med navnene til de [[hellige tre konger]] innskrevet. De har vært tolket som magiske ringer. Den ene ble funnet i 1834, mens funntidspunktet for den andre er mer usikkert.

Ved graving for den nye veien foran Domkirken om lag 1860, ble det gjort funn av en eldre brolagt gate under laget med graver der Sparebank 1-bygget er nå. Det ble videre funnet en rekke bruddstykker av vindusinnfatninger i kleberstein. Den ene var "anseelig".

En gang, kanskje på 1860-tallet har en mellom Domkirken og [[Bispekapellet]] (Munkekirken), gravd ned 26 trappetrinn av kleberstein, som kan ha hørt til i Domkirken. Disse ble funnet i 1917.

I 1992 ble det påvist en kalkkule nord for kirken – en nedgravd trekasse fylt med kalk. Den har trolig vært brukt i en byggeperiode for Domkirken eller Mariakirken.