Redigerer Stavanger domkirkes kor (avsnitt)

== Hvelvene med søyler, konsoller, kapitéler, sluttsteiner og hvelvkapper==
[[Fil:Stavanger Dom St. Svithun Innen Chor.JPG|thumb|Hvelvene i koret i Stavanger domkirke. Foto: Zairon, 2013.]]
Taket er ikke så høyt som idealene i den gotiske stilen tilsier, men har vært styrt av høyden på skipet.

Den øverste delen av veggene og taket er støttet av søyler. Søylene starter i høyde med undersiden av vinduene i [[konsoll]]er som er festet til veggene. Fra konsollet går det en søyle opp til et [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]]. Fra hvert kapitél går det to eller tre søyler som er knyttet sammen med søylene fra den motstående veggen, øverst i taket. Koblingen i taket kalles for sluttsteinen. [[Hvelv]]ene er spissbuede øverst. Denne typen søyler kalles hengesøyler. Konsollene har mest en dekorativ funksjon, mens kapitélene bærer lasten fra søylene.

Over søylene ligger hvelvkappen. Det er den hvitkalkede delen av taket på bildet ved siden av. Hvelvkappen er laget av flate [[naturstein]]er som er kilt sammen. De er laget av en fransk type der alle steinene i en hvelvkappe er lagt parallelt. Selv om den omtales som en fransk type ble den også brukt i England, som i englekoret i [[Lincolnkatedralen]].<ref>Stige, 1997, side 68f.</ref> Hvelvets gurter har vært forgylte og rødmalte.<ref name="Kielland, 1933, vedlegg">Kielland, 1933, vedlegg.</ref>

Konsollene, kapitélene og sluttsteinene har utsmykking med blader og stengler. Det er brukt flere typer blader, også bladtyper som var umoderne da koret ble bygget. [[Morten Stige]] så for seg at de enkleste ble hogd av lokale håndverkere. Utenlandske byggmestre utnyttet derimot sine nyeste impulser på detaljer, som ble mer moderne.<ref name="Stige, 1997, side 83">Stige, 1997, side 83.</ref> Bladverket i kapitélene (på engelsk ''stiffleaf''-type) er typisk for perioden 1190 til 1250. I England var typen lite brukt etter 1250. På konsollene er det også samme type blader, men her er det mest av mer naturalistiske bladtyper, som ble utviklet på slutten av 1200-tallet.<ref name="Stige, 1997, side 83"/> Sluttsteinene har også stiffleaf, med varierende detaljering. To har stengler som vokser fra kanten og innover, og to som vokser innenfra og utover.<ref name="Stige, 1997, side 83"/>