Redigerer Staten (dialog) (avsnitt)

===Strauss' og Blooms «esoteriske» tolkningsmodell===
Den tyskfødte amerikanske politiske teoretiker [[Leo Strauss]] ser en firedelt struktur i dialogen: Han ser på hele dialogen som et skuespill spilt ut mellom bestemte karakterer, hver med sine særegne meninger og nivåer av virkelighetsforståelse. 'Rettferdighetens By' er intet annet enn en allegori til bruk som tankeeksperiment for Platons elever.
* Bok I: Sokrates blir drevet med makt til Kefalos' hjem. Tre definisjoner av rettferdighet presenteres, veies og finnes for lette.
* Bok II-V: Sokrates utfordres av [[Glaukon]] og [[Adeimantos]] til å bevise hvorfor et fullkomment rettferdig menneske, som blir sett på av hele verden som urettferdig, er lykkeligere enn et helt igjennom urettferdig menneske, som er urettferdig i all hemmelighet og blir ansett av hele verden som rettferdig. Denne utfordringen er drivkraften bak dialogen. Sokrates tar utgangspunkt i definisjonen av rettferdighet, går en omvei rundt problemstillingen og svarer til slutt på spørsmålet om et rettferdig livs indre verdi.
* Bok V-VI: «Rettferdighetens By» konstrueres nå fra de tidligere bøkene, og møter tre bølger av kritikk. Ifølge [[Leo Strauss]] og hans elev [[Allan Bloom]] er de: Kommunisme, kommunisme av kvinner og barn, filosofenes styre. «Rettferdighetens By» står og faller med disse komplikasjonene.
* Bok VII-X: Sokrates har «unnsluppet» sine kidnappere, da han har overbevist dem, i det minste for et øyeblikk, at et rettferdig menneske er et lykkelig menneske. Han bruker deretter mye tid på å underbygge fordommene deres. Han setter frem et rasjonale for politisk nedgang, og han avslutter dialogen med å fortelle en myte, [[Myten om Er]] eller hvermann. Denne myten fungerer som en trøst for ikke-filosofer som frykter døden.