Redigerer St. Augustine’s Abbey (avsnitt)

=== Normannisk erobring ===
[[Fil:St Augustine Canterbury Guidebook Page030.jpg|thumb|Plan over klosteret som viser de forskjellige byggeperiodene.<ref name="Clapham">Clapham, Alfred (1955): [https://archive.org/details/st-augustine-abbey-official-guidebook-images ''St. Augustine's Abbey, Canterbury, Official Guidebook'']. London: Her Majesty's Stationery Office (HMSO).</ref>]]

Etter [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] av England i [[1066]], konfiskerte [[Vilhelm Erobreren]] jordeiendommer, men han respekterte Kirkens eiendom.<ref name="Dunkley">Dunkley, C., red. (1885): ''The Official Report of the Church Congress Held at Portsmouth on October 6th, 7th, 8th and 9th, 1885'', Bemrose & Sons; s. 455.</ref> Ved St Augustine's Abbey ble de angelsaksiske bygningene fullstendig bygget om i form av et typisk normannisk benediktinerkloster.<ref name="sacred-destinations"/> I 1100 hadde alle de opprinnelige bygningene forsvunnet under et [[Romansk arkitektur|romansk]] byggverk. Det ble ytterligere gjenoppbygging som følge av den store brannen i 1168.<ref> Sandys, Charles (1851): ''A History of Gavelkind and Other Remarkable Customs in The County of Kent'',  100. Sitert i [http://www.machadoink.com/St%20Augustines%20Monastery.htm ''Historic Canterbury: St. Augustine's Monastery''].</ref> Brannens ødeleggelse forklarer mangelen på historiske dokumenter for den foregående perioden.<ref>Boggis, Robert James Edmund (1901): ''A History of St Augustine's Monastery'', s. 19.</ref>

Fra ca. 1250 og utover var det en periode rikdom der «bygningen som lyktes med å bygge».<ref>France, Canon W.F. (1952): ''St Augustine's, Canterbury: A Story of Enduring Life'', SPCK, s. 7.</ref> Denne perioden har blitt karakterisert som en tid med «verdslig storhet», preget av «overdådige utgifter» til nye bygninger, kongelige besøk og banketter med tusenvis av gjester. I tillegg påla pavedømmet mange avgifter på klosteret. Den store gjelden som ble pådratt av disse utgiftene kunne ha senket klosteret om det ikke hadde vært for sjenerøse velgjørere som kom til unnsetning.<ref>Boggis, Robert James Edmund (1901): ''A History of St Augustine's Monastery'', s. 70, 85, 96, 103</ref>

[[Korsgang]], [[refektorium]] (spiserommet) og kjøkkenet ble fullstendig gjenoppbygd. Et nytt losji for abbeder og en stor [[riddersal]] ble lagt til. På begynnelsen av 1300-tallet ble det anskaffet land for en vinkjeller (bo- og arbeidskvarter for kjelleren som var ansvarlig for å sørge for klosterets ''cellarium'', det vil si et underjordisk kjeller for lager), et brygghus, et bakehus og en ny inngjerdet vingård. Et ''Lady chapel'', det vil si et kapell dedikert for [[jomfru Maria]], ble bygget øst for kirken.<ref name="sacred-destinations"/>