Redigerer
Spekkhogger
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Beskrivelse === Spekkhoggeren er den største nålevende arten i delfinfamilien. Voksne hanner varierer typisk i lengde omkring 6–8 meter og veier mer enn {{formatnum:6000}} kg.<ref name="Baird (2002)"/> Voksne hunner er mindre og varierer typisk i lengde omkring 5–7 meter og veier typisk {{nowrap|3 000–4 000 kg}}.<ref name="Baird (2002)"/> Kalven veier gjerne cirka 180 kg og måler cirka 240 cm med fødselen. Spekkhoggere er sorte og med karakteristiske hvite tegninger som kan ha innslag av gulhvitt eller rødgult, spesielt i hoderegionen. Dyra har en større hvit flekk bak hvert øye. Halsen og buksiden er for det meste hvit eller gulhvit. Fargemønstret og ryggfinnen er unike for hvert individ. Spekkhoggere har land, avrunda [[sveiv]]er som minner om padleårer, og hannens er klart større enn hunnens. [[Ryggfinne]]n uttrykker tydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det hannens kan bli opp mot 180 cm høy og er dobbelt så stor som hunnens. Hannens ryggfinne har form som en forlenget [[likebeint trekant]], mens hunnen ryggfinne er kortere og mer avrundet i formen. Hanner og også lengre [[kjeve]]r enn hunner, såvel som den ytre occipitale kammen. Hos spekkhoggere er [[snute]]n kort og butt, i motsetning til mange andre delfiner som har ei [[nebb]]lignende snute. Kroppstemperaturen ligger normalt rundt {{nowrap|36–38 °C}}. Som andre [[marine pattedyr]] har spekkhoggere et cirka 7,6–10 cm tykt isolerende fettlag på som dekker kroppen under huden. Når dyra hviler i vannoverflaten ligger pulsen på rund 60 slag i minuttet, men når de dykker synker den til cirka 30 slag i minuttet.<ref name="Spencer, Gornall & Poulter (1967)"/> I tillegg til overnevnte forskjeller mellom kjønnene, har spekkhoggere godt syn, både over og under vann, utmerket hørsel og god førlighet. Arten har dessuten sofistikert [[ekkolokalisering]] og kan skille mellom ulike byttedyr og annet i stummende mørke. Hunnene kan bli opp mot 80–90 år gamle, selv om 50 år er mer normalt. Hannene kan bli 50–60 år gamle, men det normale er omkring 30 år. At dyret og er kjent som staurkval, kommer av den høye ryggfinnen, stauren.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon