Redigerer Spania under Franco (avsnitt)

== Politikk ==
{{seksjonsstubb}}
De elementene som Franco innførte under og umiddelbart etter borgerkrigen ble videreført under hele hans styre. Dette kom fram på en rekke områder.

=== Politisk sentralisme ===

Sentralt i dette er blant annet hele den politiske maktstrukturen med ham selv som den ubestridte fører og leder, hvor all makt var samlet. Slik gikk han inn i rollen også etter de tidligere spanske eneveldige monarkene, symbolsk ble dette understreket på en rekke måter, blant annet lot han seg utnevnt til ''generalkaptein'', en grad som tidligere hadde vært forbeholdt kongene. 

=== Nasjonalisme ===

Videre ble nasjonalismen understreket som et forsvar for fedrelandet, og utenlandsk innflytelse og tankegods ble undertrykket, ikke bare kommunismen, men også eksempelvis [[frimureri]]et.

Francoregimet fjernet den regionale autonomien fra den andre republikk, og ønsket å gjøre Spania til en monolittisk [[nasjonalstat]]. Dette gikk spesielt ut over [[Catalonia]] og [[Baskerland]], hvor [[Den andre spanske republikk]]s lover for regionalt selvstyre øyeblikkelig ble opphevet. [[Kastiljansk språk|Kastiljansk]] ble eneste tillatte språk. [[Katalansk|Det katalanske språket]] ble forbudt, samtidig som katalansk kultur ble undertrykt. Lignende kampanjer mot baskisk språk og kultur satte fart i baskernes kamp for selvstendighet. Den baskiske terrororganisasjonen [[ETA]] ble stiftet i [[1959]], med et uavhengig Baskerland som mål. Samlet framsto Francos politikk på dette området som sterkt'' kastiljansk-nasjonalistisk''.

=== Arbeids- og næringsliv<ref>{{Kilde bok|url=http://dx.doi.org/10.1017/cbo9780511800627|tittel=An Economic History of Twentieth-Century Europe|etternavn=Berend|fornavn=Ivan T.|dato=2006|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-511-80062-7|utgivelsessted=Cambridge}}</ref>===

Spania etter borgerkrigen var et fattig jordbruksland og i flere år økonomisk isolert. Diktaturets modell for økonomisk styring var statlig dirigisme, der staten styrer gjennom dekret. Målet var å være selvforsynt. Det ble etablert et stort, statlig holdingselskap som investerte i vannkraft, skipsbygging osv. Jernbanen ble nasjonalisert (1941), det kom programmer for bygging av veger og demninger og for boligbygging. Staten hadde kontroll over priser og lønninger. Etter 1953-1959 ble Spania på grunn av den kalde krigen likevel etterhvert tilknyttet vesten. I 1959 gir Franco opp isolasjonismen, og en stabiliseringsplan blir vedtatt samme år. Både IMF og OECD er involvert, og USA bidrar økonomisk. Det samme gjør amerikanske banker. Staten gir opp dirigismen og tilpasser seg den neo-liberale vestlige økonomien og en vestlig blandingsøkonomi etter fransk mønster kommer på plass. 1960-årene omtales ofte som et økonomisk mirakel i Spania. I 1950 var 49% sysselsatt i jordbruket, i 1973 hadde jordbruket 10% av arbeidsstokken mens hele 53% arbeidet i servicenæringen Turismen øker i betydning, fra 4 millioner i 1959 til 35 millioner dollar i 1973. Spania fikk i 1970 en svært fordelaktig handelsavtale med EU, og frihandel blir en del av spansk økonomisk politikk.  
=== Statlig styring ===
En allmektig stat som dominerte alle livets områder var selve hjertet i Francos diktatur. Staten tok ansvar for folkets liv og landets økonomi, til gjengjeld måtte folk og næringsliv tjene nasjonale interesser. Hæren var selve ryggraden i denne staten. Også byråkratiet ble militarisert og mange av lederne i statsapparatet rekruttert fra hæren. Ulike former for sosial uro ble betegnet som opprør mot militæret. For å opprettholde ro og orden var det likevel tilstrekkelig med politi og sivilgarden, - Guardia Civil. Begge styrker var tallrike, og Spania forvandlet seg til Europas politistat. <ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/987196073|tittel=Breve historia de España|etternavn=García de Cortázar, Fernando.|fornavn=|dato=2017|utgiver=Alianza Editorial|år=|isbn=978-84-9104-756-8|utgivelsessted=|side=566|sider=|kapittel=|oclc=987196073|sitat=}}</ref>