Redigerer Sovjetunionens invasjon av Polen (avsnitt)

=== Hviterussland og Ukraina ===
[[Fil:Sssr polsha 1939 plakat.jpeg|thumb|right|En sovjetiseringsplakat henvendt til den vestukrainske befolkning. Teksten lyder:  «Velgere i det arbeidende folk! Stem for sammenslutningen av vestlige Ukraina med Sovjetunionen til en forenet, fri og fremgangsrik ukrainsk sosialistisk sovjetrepublikk. La oss for alltid fjerne grensen mellom det vestlige og det sovjetiske Ukraina. Lenge leve Den nkrainske sosialistiske sovjetrepublikk!»]]
Av de 13,5 millioner innbyggere i de [[polske områder annektert av Sovjetunionen]] var polakkene den største etniske gruppen, men hviterussere og ukrainere utgjorde tilsammen over halvparten av befolkningen.{{efn|Befolkningen i de østlige områder bestod av ca. 38% polakker, 37% ukrainere, 14,5% hviterussere, 8,4% jøder, 0,9% russere og 0,6% tyskere.<ref>Trela-Mazur, p. 294.</ref>}} Annekteringen overdro ikke til Sovjetunionen alle områder der det bodde hviterussere og ukrainere. Noen mindre grupper av dem var vest for den nye tysk-sovjetiske grense.{{efn|Noen ukrainere og hviterussere bodde i områder som ble overdratt til Tyskland i avtalen av 28. oktober. For eksempel [[Chełm]] og [[Lemkivshchyna]] (Łemkowszczyzna), som begge hadde betydelige ukrainske befolkninger, var blant de ukrainske enklamer som ble tilbake i det tyskbesatte Polen.}} Allikevel forente den klart hovedparten av de to folk innenfor de utvidede hviterussiske og ukrainske republikker.

Den [[26. oktober]] ble det avholdt «valg» til de hviterussiske og ukrainske parlamenter for å gi annekteringen et skinn av lovlighet.{{efn|Velgerne hadde kun én kandidat å velge imellom for hver post eller stedfortreder. Det kommunistiske partis kommissærer overdro heretter parlamentene resolusjoner som ville bety nadjonalisering av banker og tungindustri samt overdragelse av land til bondesammenslutninger.<ref>Rieber, pp. 29–30.</ref>}} Hviterusserne og ukrainerne i Polen var over tid i stigende grad blitt fremmedgjort av den polske regjerings forsøk på å gjøre området polsk og undertrykke deres separatisme, så de følte ikke større lojalitet overfor den polske stat.<ref name="Stosunki"/><ref>Norman Davies, ''Boże Igrzysko'' (God's Playground), vol 2, pp. 512–513.</ref> Ikke alle hviterussere og ukrainere stolte imidlertid på det sovjetiske styre, som var ansvarlig for [[Holodomor|den ukrainske hungersnød i 1932–33]].<ref name = "Dav"/> I praksis bød de fattige Sovjetunionen velkommen, mens eliten var tilbøyelig til å slutte seg til opposisjonen, selv om de støttet selve gjenforeningen.<ref name="Stosunki">Marek Wierzbicki, [http://www.bialorus.pl/index.php?secId=49&docId=60&&Rozdzial=historia ''Stosunki polsko-białoruskie pod okupacją sowiecką (1939–1941)''] {{Wayback|url=http://www.bialorus.pl/index.php?secId=49&docId=60&&Rozdzial=historia |date=20080623073822 }}. "Białoruskie Zeszyty Historyczne", Biełaruski histaryczny zbornik, 20 (2003), p. 186-188. Lest 16. juli 2007.</ref><ref name="Nowak">Andrzej Nowak, [http://www.ruf.rice.edu/~sarmatia/197/Nowak.html ''The Russo-Polish Historical Confrontation''], [[Sarmatian Review]], January 1997, Volume XVII, Number 1. Lest 16. juli 2007.</ref>

De sovjetiske myndigheter innledet raskt en sovjetisering av det vestlige Hviterussland og det vestlige Ukraina, herunder tvangskollektiviseringer i hele området. I den forbindelse oppløste de hensynsløst politiske partier og foreninger og fengslet eller henrettet deres ledere som «fiender av folket».<ref name = "Dav"/> De sovjetiske myndigheter undertrykte også de antipolske ukrainske nasjonalister som aktivt hadde ytet motstand mot det polske regime siden [[1920-årene]] med henblikk på å skape et uavhengig, udelt Ukraina.<ref name="Nowak"/><ref>Miner, pp. 41–2.</ref> Samlingen i 1939 var tross alt en avgjørende begivenhet i Ukrainas og Hviterusslands historie, fordi det skapte to republikker som endte med å bli selvstendige i 1991 etter [[Sovjetunionens sammenbrudd]].<ref>Wilson, p. 17.</ref>

{{sitat|Siden [[1654]] hvor [[tsar]]ene begynte støtt å styrke sin kontroll over Ukraina, hadde ukrainere levt i to adskilte verdener: en som ble regjert av russerne og en annen som ble regjert av polakker eller østerrikere. Som følge av Annen Verdenskrig opphørte den øst/vestlige ukrainske todeling, i det minste på det politiske nivø. Sammensmeltningsprosessen, foreningen av to lenge adskilte deler av det ukrainske folk, var ikke kun en viktig del av efterkrigsperioden, men en begivenhet av epokegjørende betydning i Ukrainas historie.|[[Orest Subtelny]], en [[Canada|canadisk]] [[historiker]] av [[Ukraina|ukrainsk]] avstamning<ref name="Subtelny">Subtelny, p. 487.</ref>}}