Redigerer Sovjetunionen (avsnitt)

=== Språk ===
{{Utdypende|Sovjetisk språkpolitikk}}
[[Russisk]] var det dominerende språket i Sovjetunionen, og ble brukt i næringslivet, forsvaret, partiet og i statsforvaltningen. Alle hadde imidlertid ifølge loven rett til å bruke sitt eget morsmål. Likevel ble russisk i offisiell språkbruk omtalt som «språket for vennskap og samarbeid for folkene i Sovjetunionen». I 1975 uttalte [[Leonid Bresjnev|Bresjnev]] at 
{{Sitat|under den utviklede sosialismen, når økonomien i landet vårt har smeltet sammen i et sammenhengende økonomisk kompleks; når det har oppstått et nytt historisk begrep – det sovjetiske folk – er det en objektiv vekst i det russiske språks rolle som språket i internasjonal kommunikasjon når man bygger kommunismen, i utdannelsen av det nye menneske! Sammen med ens eget [[morsmål]] vil det å snakke flytende russisk, noe som av sovjetfolket har blitt frivillig akseptert som en felles historisk arv, bidra til en ytterligere stabilisering av den politiske, økonomiske og åndelige enheten til det sovjetiske folk.<ref name="Bilinsky">{{Kilde artikkel
| forfatter= Bilinsky, Yaroslav
| tittel= Expanding the Use of Russian or Russification? Some Critical Thoughts on Russian As a Lingua Franca and the “Language of Friendship and Cooperation of the Peoples of the USSR“
| publikasjon= Russian Review
| språk=
| utgivelsesår=1981
| dato=
| bind=40
| nummer=3
| side=317–332
| url=
| doi=
| pmid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.jstor.org/stable/129378 jstor
}}</ref> |}}

I Sovjetunionen ble det snakket hundrevis av forskjellige [[språk]] og [[dialekt]]er fra flere forskjellige [[språkgruppe]]r. De [[østslaviske språk]]ene [[russisk]], [[belarusisk]] og [[ukrainsk]] dominerte i den europeiske delen av Sovjetunionen, mens de [[baltiske språk]]ene [[litauisk]] og [[latvisk]] og det [[finsk-ugriske språk]]et [[estisk]] ble brukt ved siden av russisk i [[Baltikum]]. I [[Kaukasus]] ble det [[tyrkiske språk]]et [[aserbajdsjansk]] brukt ved siden av [[armensk]] og [[georgisk]]. I de russiske nordområdene var det flere minoritetsgrupper som snakket forskjellige [[uralske språk]], mens de fleste språkene i Sentral-Asia var tyrkiske. Unntaket i Sentral-Asia var [[tadsjikisk]], som er et [[Iranske språk|iransk språk]].

I 1918 ble det sendt ut et dekret som sa at alle nasjonaliteter i Sovjetunionen hadde rett til opplæring på sitt eget språk. Dette førte til at det også måtte utarbeides skriftspråk for alle språkene som ikke hadde det. Det fonemiske prinsippet ble lagt til grunn for alfabetiseringen. De nye ortografiene brukte enten det [[Det kyrilliske alfabetet|det kyrilliske]], [[Det latinske alfabetet|det latinske]] eller [[det arabiske alfabetet]], avhengig av språkbrukernes geografiske tilholdssted og kulturelle tilknytning. Etter 1937 gikk man over til å bruke det kyrilliske alfabetet for alle språkene som hadde fått nytt skriftspråk etter 1917. Hovedgrunnen til dette var at det skulle bli lettere for de språklige minoritetene å lære skriftspråket til både russisk og sitt eget morsmål. I 1960 ble skolelovene endret, og opplæringen ble mer dominert av russisk. Undervisningen på minoritetsspråk gikk kraftig ned. I slutten av sovjetperioden foregikk nesten all undervisning på russisk i hele unionen.