Redigerer Sosiale konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

== Forventede fremtidige effekter på menneskeskapte systemer ==
For den nærmeste tiden (de neste årtier fra 2014) og på lang sikt med ukjente klimaalternativer (andre halvdel av det 21. århundre og utover), vil klimaendringene forsterke eksisterende klimarelaterte risikoer og skape nye farer for naturlige og menneskelige systemer, avhengig av størrelsen og hastigheten av klimaendringene. Sårbarhet og eksponeringen for sammenkoblede menneskelige og naturlige systemer vil også ha betydning. Noen av disse risikoene vil være begrenset til en bestemt sektor eller region, og andre vil ha kaskaderende effekter, altså virkninger som sprer seg ut over mange områder. I mindre grad vil klimaendringer også ha noen potensielle fordeler.<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 62–63.]]</ref>

Klimapanelet deler fremtidige risikoer på grunn av klimaendringer inn i flere såkalte ''nøkkelrisikoer''. Alle disse har høy konfidens, og er underpunkter til en eller flere av de nevnte fem årsakene til bekymring (Se gul boks med tittel ''Klimapanelets fem sammenknyttede grunner til bekymring''). Disse har å gjøre med risikoer relatert til menneskers helse og liv.<ref name=FCB59>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 59.]]</ref> Mange av disse risikoene utgjør spesielle utfordringer for de minst utviklede landene og sårbare samfunn, gitt deres begrensede evne til å håndtere endringene.<ref name=FCB62/>

<div style="font-size:smaller; padding:1em; margin:0 0 0 1em; border:1px solid; background:ivory;">
{{Anchor|Nøkkelrisikoer}}
'''Nøkkelrisikoer'''
# Risiko for død, skade, svekket helsetilstand eller tapt levebrød i lavtliggende kystsoner og små øyer i utviklingsland og andre småøyer, på grunn av stormflo, oversvømmelse og stigende havnivå.<ref name=FCB59/>
# Risiko for alvorlig svekket helsetilstand og tapt levebrød i urbane områder med stor befolkning på grunn av flom i noen regioner.<ref name=FCB60>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 60.]]</ref>
# Systemiske risikoer på grunn av ekstreme værforhold som fører til skader på nettverk av infrastruktur og kritiske tjenester som elektrisitet, vannforsyning og helse- og beredskapstjenester.<ref name=FCB60/> 
# Risiko for økt dødelighet og sykelighet i perioder med ekstrem varme, spesielt for sårbare urbane befolkninger og for mennesker som jobber utendørs i urbane eller landlige områder.<ref name=FCB60/>
# Risiko for usikkerhet for matforsyning og sammenbrudd i systemer for distribusjon av mat knyttet til oppvarming, tørke, oversvømmelse, nedbørsvariasjon og ekstrem nedbør, spesielt for fattige befolkninger i både urbane og rurale områder.<ref name=FCB60/>
# Risiko for tap av marine- og kystøkosystemer, biologisk mangfold og økosystemtjenester, funksjoner og tjenester som disse gir for levebrød for befolkningen i kystnære områder, spesielt for fiskerisamfunn i tropene og i Arktis.<ref name=FCB60/>
# Fare for tap av vannbaserte økosystemer på landjorden, biologisk mangfold og økosystemtjenester, funksjoner og tjenester som gir levebrød for befolkningen i slike områder.<ref name=FCB62/>
</div>

Graden av oppvarming øker sannsynligheten for alvorlige, gjennomgripende og irreversible konsekvenser. Noen risikoer på grunn av klimaendringer er betydelige ved 1&nbsp;°C eller 2&nbsp;°C over førindustrielle nivåer. Globale klimaendringer gir stor risiko ved global gjennomsnittlig temperaturøkning på 4&nbsp;°C, eller mer, over førindustrielle nivåer. Dette gjelder innenfor alle fem årsakene til bekymring, og inkluderer alvorlig og utbredt innvirkning på unike og truede systemer, betydelig artsutryddelse, stor risiko for global- og regional matsikkerhet.<ref name=FCB62>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 62.]]</ref>

=== Ferskvannsressurser ===
[[Fil:Mwamongu water source.jpg|mini|Vannhenting i landsbyen Mwamanongu i [[Tanzania]] i 2006. I fremtiden er dette forventet at vannknapphet blir et stadig større problem for mange regioner. I [[Midtøsten]] har noen landområder blitt redusert til [[ørken]] på grunn av overforbruk av vann. [[Iran]] er en av de mest alvorlige rammede landene. I regionen har stort overforbruk kombinert med redusert nedbør ødelagt vannressurser og ødelagt jordbruksproduksjonen.<ref>{{Kilde www | forfatter= McKie, Robin | url=https://www.theguardian.com/environment/2015/mar/08/how-water-shortages-lead-food-crises-conflicts | tittel= Why fresh water shortages will cause the next great global crisis  | besøksdato= 28. mai 2018 | utgiver= The Guardian | arkiv_url= | dato = 8. mars 2015 }}</ref><br /><small>Kilde: World Resources Institute</small>]]

Risiko relatert til ferskvannforsyning øker betydelig ved økende klimagasskonsentrasjoner (robuste belegg, høy konfidens). Den delen av verdens befolkning som opplever vannknapphet og de som berøres av store elveflommer øker med nivået av oppvarming i det 21. århundre.<ref name=FCB66>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 66.]]</ref>

Klimaendringene i løpet av det 21. århundre forventes å redusere fornybare resurser som  overflatevann og grunnvann betydelig i de fleste tørre subtropiske regioner (robuste belegg, høy overensstemmelse), noe som vil føre til økende konkurranse om vann mellom forskjellige sektorer (begrenset belegg, middels overensstemmelse). I dagens tørre områder vil hyppigheten av tørke trolig øke innen slutten av det 21. århundre ved scenario for høye klimagassutslipp (RCP8.5) (medium konfidens). Derimot forventes tilgangen til vannressurser å øke på høye breddegrader (robust belegg, høyt overensstemmelse). Klimaendringene forventes å redusere kvaliteten på råvann og utgjør en risiko for drikkevannskvalitet, selv med konvensjonell behandling. Dette på grunn av sammenfallende faktorer som økt temperatur, økt sedimentering, større konsentrasjon av næringsstoffer og forurensning fra kraftig nedbør, økt konsentrasjon av forurensende stoffer under tørke og driftsproblemer i behandlingsanlegg ved flom (medium belegg, høy overensstemmelse).<ref name=FCB66/>

=== Kystområder og lavtliggende områder ===
På grunn av den forventede havnivåstigning i løpet av det 21. århundre, og etter århundreskiftet, vil i økende grad økosystemer ved kysten og lavtliggende områder oppleve negative konsekvenser som oversvømmelse, flom og kysterosjon (veldig høy konfidens). Befolkning og eiendommer forventes å være utsatt for risiko. I tillegg vil menneskelig press på økosystemene ved kysten øke betydelig i de kommende tiårene på grunn av befolkningsvekst, økonomisk utvikling og urbanisering (høy konfidens). De relative kostnadene ved kysttilpassing varierer sterkt blant og innenfor regioner og land utover i det 21. århundre. Noen lavtliggende utviklingsland og små øyer er ventet å stå overfor svært alvorlige konsekvenser i fremtiden. Disse konsekvensene vil i noen tilfeller medføre skade- og tilpasningskostnader på flere prosentpoeng av deres brutto nasjonalprodukt.<ref name=FCB68>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 68.]]</ref>

=== Havsystemer ===
[[Fil:Fisherman Seychelles.jpg|mini|Fiskere på [[Seychellene]] på den afrikanske østkysten. I fremtiden forventes betydelige reduksjoner i fiskefangster på tropiske breddegrader.<ref name=FCB68/> ]]

Ved midten av det 21. århundre vil utbredelse av fisk og andre marine dyr endres slik at havområder ved middels og høye breddegrader i gjennomsnitt vil kunne få økt artsrikdom og større fiskefangster. Derimot vil det oppstå en tilsvarende redusert utbredelse av marine arter på tropiske breddegrader (medium konfidens). I sum resulterer dette i en global omfordeling av potensialet for fiskefangst, noe som får betydning for mattrygghet (medium konfidens). Disse endring av utbredelse av marine arter vil kunne føre til artsinvasjoner på høye breddegrader, mens det kan komme til å oppstå lokal utryddelse av arter i tropene og delvis innestengte sjøer (medium konfidens).<ref name=FCB68/>

Forskyvning av marine arter vil forårsake 30–70 % økning i fiskefangster i visse regioner på høye breddegrader innen 2055 (relativt til 2005), en omfordeling ved midlere breddegrader, og en reduksjon på 40–60% i noen regioner i tropene og Antarktis. Dette gjelder for en oppvarming over førindustrielle nivåer på 2&nbsp;°C (medium konfidens for retningen av fiskerienes fangstmengde, lav konfidens for eksakte størrelsene av fangstmengde).<ref name=FCB68/>

Den fremadskridende utvidelsen av soner i havet med lite oksygen og anoksiske («døde soner») forventes å fortsette og begrense habitatet for fisk og andre organismer som er avhengig av oksygen (medium konfidens). Fremtidens [[primærproduksjon]] i åpent hav forventes å bli omfordelt, og innen år 2100 reduseres produksjonen globalt under alle scenarier for klimagassutslipp.<ref name=FCB68/>

Med de klimaendringer som forventes innen midten av det 21. århundre og utover, vil den globale artsfordeling i havet og biodiversitet i følsomme områder bli redusert. Dette vil vanskeliggjøre avkastningen i fiskeriene og redusere økosystemtjenester (høy konfidens). Sosialøkonomisk sårbarhet er størst i utviklingsland i tropiske områder, noe som leder til risiko for matforsyning, inntekter og sysselsetting i havfiske.<ref name=FCB68/>

For scenarier for medium og høye utslipp av klimagasser (RCP4.5, 6.0 og 8.5) representerer havnforsuring store farer for marine økosystemer, spesielt polare økosystemer og korallrev. Her forventes det endringer av fysiologi, oppførsel og populasjonsdynamikk for individuelle arter i hele spektret fra enkle planteplankton til dyr (medium til høy konfidens). [[Bløtdyr]] med mye kalkskall, [[pigghuder]] og [[Koralldyr|koraller]] er mer følsomme enn [[krepsdyr]] (høy konfidens) og fisk (lav konfidens). Her forventes det potensial for skadelig konsekvenser for fiskerier og levebrød for kystbefolkninger. Havforsuring virker sammen med andre globale endringer som oppvarming, reduserte oksygennivåer og lokale forandringer, for eksempel forurensning og eutrofiering (oksygenmangel) (høy konfidens). Samtidig påvirkning fra oppvarming og havforsuring kan føre til interaktive, komplekse og forsterkete konsekvenser for arter og økosystemer.<ref name=FCB68/>

Klimaendringer kommer i tillegg til truslene fra overfiske og annen påvirkning som ikke er klimarelatert, dermed kompliseres forvaltningen av marine ressurser (høy konfidens). På kort sikt vil strategier som prognosering av klimaendringer og varslingssystemer redusere risikoen på grunn av havoppvarming og forsuring for enkelte fiskerier og akvakulturnæringer. Fiskeri og havbruksnæringer som er drevet av høyteknologi og/eller store investeringer, samt sjøfart og petroleumsnæringen har store muligheter for å foreta tilpasninger på grunn av større utvikling
innenfor miljøovervåking, modellering og ressursvurderinger. For mindre fiskerier og i utviklingsland, er viktige strategier for tilpasning å oppnå sosial fleksibilitet, finne alternative levebrød og tiltak for yrkesfleksibilitet for å redusere sårbarheten til samfunn som er avhengige av havet.<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 68–69.]]</ref>

=== Matsikkerhet ===
[[Fil:20141119-OC-CM-0027 (15642694887) (3).jpg|mini|Skader på vegstasjonen i Walnut Creek Ranch i [[California]] under den omfattende tørkeb i 2014. Klimaendringer er forventet å gradvis øke den årlig variabiliteten for avlinger i mange regioner. Disse fremskrevne innvirkningene vil oppstå samtidig med raskt økende kornetterspørsel. {{byline|Pete Souza}}]]

For viktige kornslag som hvete, [[ris]] og mais i tropiske og tempererte regioner forventes det at  klimaendringer vil påvirke ''aggregert produksjon''{{efn|I makroøkonomien blir det i enkelte tilfeller konstruerte funksjoner for såkalt aggregatproduksjon for hele nasjoner}} negativt for lokal temperaturøkninger på 2&nbsp;°C, eller mer i forhold til temperaturen ved slutten av 1900-tallet. Dette gjelder uten at det gjøres tilpasninger. Enkelte områder kan også få nytte av høyere temperaturer (medium konfidens). Forventede effekter varierer for forskjellige avlinger, regioner og scenarier for tilpasning. For cirka 10 % av prognosene for årene 2030–2049 viser avkastningsgevinster på mer enn 10 %, mens cirka 10 % av prognosene viser tap på mer enn 25 %, sammenlignet med slutten av 1900-tallet. Etter år 2050 er risikoen for mer alvorlige påvirkninger på avkastning økende og avhenger av graden av oppvarming. Klimaendringer er forventet å gradvis øke den årlig variabiliteten for avlinger i mange regioner. Disse fremskrevne innvirkningene vil oppstå samtidig med raskt økende kornetterspørsel.<ref name=FCB70>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 70.]]</ref>

Alle aspekter ved mattrygghet er potensielt påvirket av klimaendringer, dette gjelder tilgang til mat, utnyttelse og prisstabilitet (høy konfidens). Forskyvning av fiskebestander mot høyere breddegrader utgjør en risiko for redusert inntekt og sysselsetting i tropiske land, med potensielle konsekvenser for matsikkerhet (medium konfidens). Global temperaturøkning på rundt 4&nbsp;°C eller mer over nivået på slutten av 1900-tallet, kombinert med økende etterspørsel etter mat, ville utgjøre stor farer for matvaresikkerheten globalt og regionalt (høy konfidens). Risikoen for matvaresikkerhet er generelt større i lavereliggende områder.<ref name=FCB70/>

=== Urbane områder ===
Mange globale risikoer som følge av klimaendringer er spesielt høye i byområder (medium konfidens). Tiltak for å oppnå motstandsdyktighet og gi bærekraftig utvikling kan forbedre klimatilpasning globalt. Varmestress, ekstrem nedbør, flom, jordskred, luftforurensning, tørke og vannknapphet utgjør en risiko i byområder for både mennesker, eiendom, økonomi og
økosystemer (veldig høy konfidens). Risikoen forsterkes for de som ikke har tilgang til viktig infrastruktur og tjenester, eller bor i boliger av dårlig kvalitet og i utsatte områder.<ref name=FCB70/>

Om en greier å redusere sannsynligheten for sammenbrudd av serviceinstitusjoner, bedre boliger og bygging av robuste infrastruktursystemer kan en i betydelig grad redusere sårbarhet og eksponering i byområder. Tilpasning i byer har fordeler på grunn av risikostyring innenfor mange aspekter, tilpasning av politikk og intensiver, styrket lokalforvaltning og tilpasning av samfunnets
kapasitet til å takle utfordringer, synergier med privat sektor og finansiering og institusjonell utvikling (medium konfidens). Økt deltagelse og påvirkning fra lavinntektsgrupper og sårbare samfunn med lokale myndigheter er også til nytte for tilpasning.<ref name=FCB70/>

=== Rurale områder ===
[[Fil:Africa Food Security 17 (10665125034).jpg|mini|Matsikkerhet i utviklingsland forventes å bli et fremtidig problem. Forbedring av dyrkningsmetoder og import ved avlingssvikt er farbare veier for å avhjelpe problemer på grunn av fremtidig klimaendring. {{byline|Kate Holt}}]]

Det forventes store framtidige konsekvenser for landområder både på kort- og lang sikt. Dette på grunn av påvirkninger av vannforsyning, matsikkerhet og inntekter fra landbruk. Underliggende årsaker er arealbruksendringer for dyrket mark både for matproduksjon og andre produkter over hele verden (høy konfidens). Disse ulempene forventes å påvirke velferden for fattige mennesker på landsbygden, som for eksempel husholdninger drevet av kvinner og personer med begrenset tilgang til land, moderne landbruksprodukter, infrastruktur og utdanning.<ref name=FCB7071>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 70–71.]]</ref>

Klimaendringene vil øke de internasjonale handelsstrømmene og verdien av disse (begrenset belegg, middels enighet). Import av mat kan avhjelpe de landene som rammes, slik at de kan tilpasse seg klimaendringer som gir redusert innenlandsk produktivitet i landbruket. Mens kortvarig matmangel i utviklingsland med lav inntekt kan avhjelpes med matvarehjelp. Ytterligere tilpasninger for landbruk, vann, skogbruk og biologisk mangfold kan skje gjennom politikk som tar hensyn til lokale vurderinger. Handelsreformer og investeringer kan forbedre markedsadgang for småbedrifter i slike områder (medium konfidens).<ref name=FCB7071/>

=== Infrastruktur og økonomi ===
De fleste økonomiske sektorer påvirkes av endring av befolkningstall, aldersstruktur, inntekt, teknologi, relative priser, livsstil, samt regulering og styring. Disse faktorene forventes å være store i forhold til virkningen av klimaendringer (medium belegg, høy overensstemmelse). Klimaendringene forventes å redusere energietterspørsel for oppvarming, men gi økt energibehov for kjøling i boliger og innenfor næringslivet  (medium belegg, høy enighet). Klimaendringene forventes å påvirke energikilder og teknologier forskjellig avhengig av type ressurs, sted og teknologi, for eksempel vassdrag, vind og isolasjon, teknologiske prosesser (som kjøling) eller steder som kystområder og lavereliggende områder. Hyppigere eller kraftigere ekstremværhendelser, samt andre farer alene eller i kombinasjon, forventes å øke tapene i ulike regioner og gjør det vanskeligere for forsikringsselskaper å tilby rimelig dekning. Samtidig med dette problemet oppstår vansker med få tak i risikobasert kapital, særlig i utviklingsland.<ref name=FCB71>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 71.]]</ref>

[[Fil:Hurricane Sandy Blackout New York Skyline.JPG|mini|Silhuetten av sentrale deler av [[New York]] da halvparten av byen var strømløs på grunn av [[orkanen Sandy]] som raste på den amerikanske østkysten i 2012. [[Empire State Building]] i bakgrunnen med den mørklagte [[East Village]] og andre deler av sentrum i for-<br />grunnen. {{byline|David Shankbone}}]]

Klimaendringer kan påvirke påliteligheten for rørledninger og kraftledninger (medium belegg, medium enighet). Klimaendringer kan derfor kreve endringer i standarder for prosjektering og drift av bygninger, rørledninger, kraftoverføringer og distribusjonsnett. Det forventes også at klimaendringene kan påvirke samferdselsinfrastruktur negativt (begrenset belegg, høy enighet). All infrastruktur er sårbare for fryse- og tinesykluser. Asfalterte veier er spesielt utsatt for temperaturekstremer, uasfalterte veier og broer er spesielt utsatte ved ekstreme nedbørsmengder.<ref name=FCB71/>

Det vil kunne oppstå problemer med produksjonen i varmekraftverk ([[kullkraftverk]], [[gasskraftverk]], [[kjernekraftverk]], osv.) i fremtiden. Dette fordi vann fra elver ofte er nødvendig som kjølevann for denne typen kraftverk. Vassdragene får mindre vannføring i et varmere klima som forventes i Europa og Amerika, spesielt om sommeren, dermed vil kapasiteten kunne bli redusert. Som følge av varme og tørre somre ble en del kraftverk slått av i Europa i årene 2003, 2006 og 2009, og i USA i 2007 og 2008. Dette i henholdt til en artikkel i ''Nature'' og i ''Der Spigel''.<ref>Michelle T. H. van Vliet, John R. Yearsley, Fulco Ludwig, Stefan Vögele, Dennis P. Lettenmaier & Pavel Kabat: ''[http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate1546.html Vulnerability of US and European electricity supply to climate change].'' ''Nature Climate Change'', Vol. 2, Issue 6, juni 2012 [[doi:10.1038/nclimate1546]]</ref><ref>''[http://www.spiegel.de/wissenschaft/natur/klimawandel-wassermangel-koennte-stromproduktion-gefaehrden-a-836802.html Klimawandel Wassermangel könnte Stromproduktion gefährden].'' ''Spiegel Online'' 4. juni 2012</ref>

Globale økonomiske konsekvenser av klimaendringer er vanskelig å gi anslag for. Beregninger av økonomiske konsekvenser gjennomført de siste to tiårene (før 2014) varierer i dekning av delområder innenfor økonomiske sektorer. Dessuten avhenger de av et stort antall antagelser hvorav mange er motstridende, og mange estimater tar ikke hensyn til katastrofale endringer, vippepunkter og mange andre faktorer. Med disse kjente begrensningene foreligger det ufullstendige anslag for globale årlige økonomiske tap. Det er beregnet at for ytterligere temperaturøkninger på rundt 2&nbsp;°C vil de økonomiske tapene beløpe seg til mellom 0,2 og 2,0 % av inntektene (± 1 standardavvik rundt gjennomsnittet) (medium belegg, medium overensstemmelse). Tap i dette området er «omtrent like sannsynlig som ikke », enn å bli mindre enn dette intervallet (begrenset belegg, stor overensstemmelse). I tillegg er det store forskjeller mellom og innenfor landene. Tapene akselererer ved større oppvarming (begrenset belegg, stor overensstemmelse), men få kvantitative estimater er gjennomført for ytterligere oppvarming rundt 3&nbsp;°C eller høyere.<ref name=FCB71/>

=== Menneskers helse ===
[[Fil:Aedes albopictus on human skin.jpg|mini|En mygg av typen [[Aedes aegypti]] som suger i seg blod. Det forventes økt utbredelse av smittebærende skadedyr, også i land som i stor grad har vært forskånet for dette, i fremtids varmere klima. [[Folkehelseinstituttet]] forventer flere tilfeller av flåttbårne infeksjoner. I tillegg forventes også mulig utbredelse av [[vestnilfeber]], [[Leishmaniasis|leishmaniose]] og [[malaria]]. [[Denguefeber]] og [[chikungunya]]feber kan oppstå om [[Aedes albopictus|asiatisk tigermygg]], som sprer seg raskt i Europa, også greier å etablere seg i Norge.<ref>{{Kilde www | forfatter= , m.fl. | url= https://fhi.no/nettpub/hin/miljo/klimaendringar-og-helse--folkehelse/#flaattborne-infeksjonar | tittel= Klimaendringar i Norge og helse | besøksdato= 30. mai 2018 | utgiver= [[Folkehelseinstituttet]] | arkiv_url=  | dato= 20. august 2014 }}{{Død lenke|dato=november 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> {{byline|Richard Bartz}}]]

Frem til midten av det 21. århundre vil de forventede klimaendringene påvirke menneskers
helse hovedsakelig ved å forverre helseproblemer som allerede eksisterer (veldig høy konfidens). Gjennom det 21. århundre er klimaendring forventet å føre til en forverring av helsetilstanden i mange regioner og særlig i utviklingsland med lav inntekt (høy konfidens). Eksempler på dette er større sannsynlighet for skader, sykdommer og død på grunn av mer intense varmebølger og branner (veldig høy konfidens), økt sannsynlighet for underernæring som følge av redusert matproduksjon i fattige regioner (høy konfidens), risiko fra tapt arbeidsevne og redusert produktivitet blant sårbare befolkninger og økt risiko forårsaket av mat- og vannbårne sykdommer (veldig høy konfidens), samt andre smittsomme sykdommer (medium konfidens). Virkningen på helsetilstanden vil bli redusert, men ikke eliminert, i befolkninger som drar nytte av rask sosial og økonomisk utvikling, særlig blant de fattigste og minst friske grupper (høy konfidens).<ref name=FCB7172>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 71–72.]]</ref>

Klimaendringene vil øke kravene til helsetjenester og fasiliteter. For eksempel vil det bli økt behov for folkehelseprogrammer, forebygging av sykdom, mer helsepersonell, forbedret helsestell og
forsyninger av medisiner (medium belegg, høy overensstemmelse).<ref name=FCB7172/>

De positive konsekvensene forventes å være beskjedne reduksjoner i dødelighet på grunn av kulde og sykelighet i enkelte områder på grunn av færre tilfeller med kaldt vær (lav konfidens), geografiske endring av matproduksjon (medium konfidens) og redusert mulighet for overføring av noen smittsomme sykdommer. Globalt over det 21. århundre forventes størrelsen og alvorlighetsgraden av negative virkninger å oppveie positive effekter (høy konfidens).<ref name=FCB7172/>

De mest effektive tiltakene for å redusere sårbarheten for helse på kort sikt er programmer som tar i bruk og forbedrer grunnleggende offentlig helsetilbud. Dette gjelder tilgang til rent vann og bedre sanitære forhold, pålitelig grunnleggende helsetjenester som [[vaksinering]] og helsetjenester for barn. Andre tiltak er øke kapasiteten for katastrofeberedskap og fattigdomsbekjempelse (veldig høy konfidens).<ref name=FCB7172/>

Rundt år 2100 forventes det for scenariet med høye utslipp av klimagasser (RCP8.5) at kombinasjonen av høy temperatur og luftfuktighet i noen områder og for deler av året, vil gjøre det umulig å gjøre normale menneskelige uteaktiviteter. Dette gjelder aktiviteter som å dyrke mat eller arbeid ute (høy konfidens).<ref name=FCB7172/>

Prognoser for fremtiden basert på enkeltstudier (ikke fra klimapanelet) beskriver mer alvorlige utsikter. Et scenario med «business as usual» vil kunne føre til at CO<sub>2</sub>-nivået i atmosfæren øker fra dagens (2016) rundt 400 ppm til 1000 ppm eller mer.<ref>{{Kilde www | forfatter = John Nielsen-Gammon | url=http://climatechangenationalforum.org/what-is-business-as-usual/ | tittel = What Is Business As Usual? | besøksdato= 20. august 2017 | utgiver= Climate change national forum | arkiv_url= | dato = 20. august 2014 }}</ref> Et nivå på rundt 1000 ppm er så høyt at menneskets kognitive evner reduseres med cirka 20 %, dette ifølge en artikkel i ''Advanced Science''.<ref>{{Kilde www | forfatter = Geoffrey Ozin | url=http://www.advancedsciencenews.com/co2-on-the-brain-and-the-brain-on-co2/ | tittel = CO2 on the brain and the brain on CO2 | besøksdato= 20. august 2017 | utgiver= Advanced Science News | arkiv_url= | dato =11. oktober 2016  }}</ref> I et så varmt klima som da forventes vil det også kunne dannes bakkenær ozon i såpass store konsentrasjoner at det utgjør en helserisiko. En annen helserisiko er partikler fra forbrenning av fossilt brensel og skog, som kan forventes å øke mye, spesielt om skoger som Amazonas i økende grad utsettes for skogbrann på grunn av uttørking. Andre uheldige konsekvenser er mulig økt havforsuring med påfølgende alvorlige konsekvenser for marine organismer. Det er jornalisten David Wallace-Wells som rapporterte om dette i magasinet ''[[New York (magasin)|New York]]'' i 2017 etter flere intervjuer med klimaforskere.<ref name="The Uninhabitable Earth">{{Kilde www | forfatter= David Wallace-Wells | url=http://nymag.com/daily/intelligencer/2017/07/climate-change-earth-too-hot-for-humans.html | tittel= The Uninhabitable Earth | besøksdato= 11. august 2017 | utgiver= Daily Intelligencer – New York Media | arkiv_url= | dato = 9. juli 2017  }}</ref>

=== Livsgrunnlag og fattigdom ===
Gjennom det 21. århundre forventes det at klimaendringer vil føre til redusert økonomisk vekst, gjøre fattigdomsreduksjon vanskeligere, gi svekket mattrygghet, forlenger eksisterende fattigdomsfeller og skaper nye, spesielt i byområder og nye områder med hungersnød (medium konfidens). Klimaforandringer forventes å forverre fattigdom i de fleste utviklingsland og skape nye slumområder i land med økende ulikhet, både i industriland og utviklingsland.<ref name=FCB7375>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 73–75.]]</ref>

I urbane og rurale områder vil fattige husholdninger som er avhengige av lønnsinntekt og som er netto kjøpere av mat, kunne forventes å bli spesielt berørt. Dette på grunn av prisøkning for mat, spesielt i regioner som har lav matsikkerhet og høy ulikhet (spesielt i Afrika), selv om de som driver egne gårdsbruk kan unngå problemer. Forsikringsprogrammer, sosiale tiltak og risikostyring ved katastrofer kan trygge livsgrunnlaget blant fattige og marginaliserte mennesker langsiktig.<ref name=FCB7375/>

=== Folkeforflytninger mot nordlige landområder ===
[[Sibir]] utgjør en stor del av [[Russland]], men har en liten og spredd bosetning.<ref>Moe, Arild og Holm-Hansen, Jørn; {{snl|Sibir|Sibir}} (2019)</ref> En stor del av landområdet har vært umulig å dyrke, der bare områdene mot Kina og Mongolia har hatt klima for jordbruk. Med de klimaendringene som gjør seg gjeldende har en fått større tro på at jordbruk i større omfang kan bli mulig. Allerede (2020) har noen områder som tidligere bestod av skog, myr og gressletter blitt dyrket opp for å produsere [[soya]]bønner. I Russland ser styresmakene muligheter for stor økonomisk vekst, fordi de i fremtiden kan bli en av verdens største matprodusenter når denne landbruksutviklingen akselererer. Samtidig forventes avlingene på sikt å bli redusert i land og regioner som USA, Europa og India.<ref name=RussiaWins>{{Kilde avis | url = https://www.nytimes.com/interactive/2020/12/16/magazine/russia-climate-migration-crisis.html | tittel = How Russia Wins the Climate Crisis |avis = The New York times | byrå = ProPublica |fornavn = Abrahm  | etternavn = Lustgarten | dato =  16. desember 2020 |type = | besøksdato = 5. november 2022 }}</ref>

Motsatt har de asiatiske landene sør for Russland verdens største befolkning som på sikt vil få store utfordringer på grunn av tørke og havnivåstigning. Politisk vil det være utfordrende å ta imot flyktninger fra disse regionene, spesielt fordi [[Xenofobi|fremmedfrykt]] er utbredt i Russland. Hvordan Russland håndterer migrasjon og sitt eget fallende folketall, vil få store konsekvenser for resten av verden. Russland har alltid ønsket å øke befolkningen i sine enorme østlige regioner, og økende temperaturer og jordbruksutvikling kan gjøre dette etterlengtede målet oppnåelig frem mot 2100. På sikt kan slike muligheter både gi økonomisk vekst og makt i internasjonale forhold. For USA, som vil ha store ulemper på grunn av klimaendringer og sterkt redusert matproduksjon mot 2100, representerer dette en geopolitisk maktforskyvning og potensiell trussel. Marshall Burke, som er ekspert på matsikkerthet, har estimert at USA på sin side kan få et fall i bruttonasjonalprodukt per innbygger, på 36 % frem mot 2100. Dette kun forårsaket av global oppvarming.<ref name=RussiaWins/>

Klimaendringene vil være en driver til massemigrasjon, spesielt kan vannmangel og tørke drive befolkningen i Nordøst-Kina mot Russland «i stort antall», som potensielt kan forstyrre hele regionen. Dette i henhold til en rapport fra [[National Intelligence Council]]. Kinesiske emigranter bosetter seg inn i den russiske delen av [[Det fjerne østen|Fjerne østen]] av økonomiske grunner i dag, men rundt 2030 kan kineserne bli tvunget vekk fra sitt hjemland på grunn av svekket livsgrunnlag.<ref name=RussiaWins/>

Også i [[USA]] forventes det at sørlige områder av landet vil bli lite gjestmilde, med hyppigere varmebølger og tørke frem mot slutten av 2000-tallet. Her vil hetebølger gi økt dødelighet og matproduksjonen reduseres. Prognoser anslår at 10 % av befolkningen fra [[Sør-Carolina]] til [[Alabama]] til [[Texas]] til [[Sør-California]] vil migrere nordover for å bosette seg i nordvestlige og nordøstlige regioner, som [[Minnesota]], [[Michigan]] og [[Vermont]].<ref name=ClimMig>{{Kilde avis | url = https://www.nytimes.com/interactive/2020/07/23/magazine/climate-migration.html | tittel = The Great Climate Migration |avis = The New York times | byrå = ProPublica |fornavn = Abrahm  | etternavn = Lustgarten | dato =  23. juli 2020 |type = | besøksdato = 6. november 2022 }}</ref>

=== Menneskelig sikkerhet ===
[[Fil:Queuing for registration in the heat of the sun (5977577531).jpg|mini|Det forventes en betydelig økning av antall flyktninger i en varmere verden. Bildet viser flyktninger på grunn av tørke i [[Somalia]] som ankommer Dolo Ado-leiren i [[Etiopia]]. {{byline|UK Department for International Development (DFID)}}]]

Menneskelig sikkerhet kan relatert til klimaendringer defineres som en tilstand der vitale livsforhold er sikret, der en kan leve i frihet og et verdighet. Til dette inngår både universelle og kulturspesifikke forhold, så vel som materielle og ikke-materielle verdier for å kunne ivareta egeninteresser.<ref name=FCB759>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 759.]]</ref>

Trygghet for mennesker vil bli stadig mer truet etter som klimaet endres (robuste belegg, stor overensstemmelse). Usikkerhet har nesten aldri enkeltårsaker, men er avhengig av samvirke mellom flere. Klimaendringer er en viktig faktor blant trusler mot menneskers sikkerhet gjennom:<ref name=FCB7273>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 72–73.]]</ref>
* svekket levebrød,<ref name=FCB7273/> 
* utfordre kultur og identitet,<ref name=FCB7273/>  
* økende migrasjon (flukt) som folk helst vil unngå<ref name=FCB7273/>  og 
* utfordrer staters evne til å gi forhold som er nødvendig for trygghet.<ref name=FCB7273/>

Klimaendringene vil kunne skade kulturelle verdier som er viktige for samfunn og individ (medium belegg, stor overensstemmelse). Effekten av klimaendringer på kultur vil variere mellom forskjellige samfunn og over tid, avhengig av kulturell motstandskraft og mekanismene for å opprettholde og overføring av kunnskap. Endring av værforhold og klimatiske forhold truer kulturelle praksiser som er del av menneskers levebrød og uttrykt i fortellinger, verdensbilder, identitet, samhørighet («limet i samfunnet») og stedstilhørighet. For eksempel er det erfaringer med at tap av land og forflytning fra små øyer og kystsamfunn får negative kulturelle effekter.<ref name=FCB7273/>

Klimaendringer gjennom det 21. århundre forventes å gi økt forflytning av mennesker (medium belegg, stor overensstemmelse). Risiko ved forflytninger øker når befolkninger som mangler ressursene for planlagt migrasjon utsettes for ekstreme værhendelser, særlig i utviklingsland. Forbedret mulighet for mobilitet kan redusere sårbarhet for slike befolkninger. Nye migrasjonsmønstre kan være en respons på ekstreme værforhold eller at klimaet blir mer variabelt. På den annen side kan folkeforflytninger også være en effektiv tilpasningsstrategi.<ref name=FCB7273/>

Ofte vil migrasjon på grunn av ekstremevær skje som forflytning over kort avstand og for begrenset tid. Migrasjon til helt nye steder og over lange avstander krever store menneskelige ressurser og penger. Det vil derfor være de mest ressurssterke som kan migrere på en global skala.<ref name=FCB767768>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 767–768.]]</ref>

Klimaendringer kan indirekte øke risikoen for voldelige konflikter i form av borgerkrig og gruppevold ved forsterkning av drivkrefter for konflikter som fattigdom og økonomisk sjokk (medium konfidens). Det finnes flere beviser for at økt klimavariabilitet leder til konflikter.<ref name=FCB7273/>

[[Fil:Natural disasters caused by climate change.png|mini|Kart som viser hvor i verden fremtidige naturkatastrofer på grunn av [[global oppvarming]] kan forventes å oppstå.<br /><small> Rosa: områder utsatt for [[Tropisk syklon]].<br /> Gul: områder utsatt for tørke eller forørkning.<br /> Blå prikker: øyer utsatt for ekstremvær og flodbølger, oversvømmelse ved stigende havnivå.<br /> Blå ringer: deltaområder utsatt for ekstremvær og flodbølger.</small> ]]

Virkningen av klimaendringer på kritisk infrastruktur og mange staters territorielle sikkerhet forventes å påvirke nasjonal sikkerhetspolitikk (medium belegg, middels overensstemmelse). For eksempel oversvømmelse på grunn av økning av havnivået utgjør en risiko for territorial sikkerhet for små øystater og stater med omfattende kystlinjer. Det finnes flere grenseoverskridende virkninger av klimaendringer, for eksempel endret utbredelse av sjøis, påvirkning av vannressurser som deles mellom flere stater og [[Pelagisk fisk|pelagiske fiskebestander]]. Denne typen endringer har potensial til å øke rivaliseringen blant stater, men robuste nasjonale og mellomstatlige institusjoner kan styrke samarbeidet og forvaltningen av slike ressurser.<ref name=FCB7273/>

=== Krigsfare på grunn av klimaendringer ===
Siden 2007 har det vært studier som peker på at klimaendringene er en trussel mot verdensfreden. Etter et forslag fra Storbritannia diskuterte [[FNs sikkerhetsråd]] dette temaet i april 2007. Et amerikansk rådgivende panel beskrev klimaendringer som en trussel mot USAs sikkerhet i en egen rapport. Rapporten ser klimaendringer som en «fareforsterker». Blant annet fordi det forventes en betydelig økning av antall [[miljøflyktning]]er i verden.<ref>[http://securityandclimate.cna.org/ The CNA Corporation (2007): National Security and the Threat of Climate Change. Alexandria, VA (USA).] {{Wayback|url=http://securityandclimate.cna.org/ |date=20070417040832 |df=iso }}</ref> I 2014 klassifiserte [[Pentagon]] også klimaendringer som en trussel mot nasjonal sikkerhet. [[Forsvarsdepartementet (USA)|Det amerikanske forsvarsdepartementet]] vurderer militær omdisponering, som for eksempel distribusjon av forsyninger.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.spiegel.de/wissenschaft/natur/klimawandel-pentagon-sieht-gefahr-fuer-nationale-sicherheit-a-996957.html| tittel= Pentagon stuft Klimawandel als Gefahr für nationale Sicherheit ein  | besøksdato= | utgiver= spiegel.de | arkiv_url= | dato = 13. oktober 2014 }}</ref>

Studier peker på at faktorer som øker sannsynligheten for borgerkrig er sosial urolighet og voldsbruk i nær fortid, lav midlere inntekt, lav økonomisk vekst, økonomisk sjokk, svake politiske institusjoner og konflikt i naboland (høy enighet). Mange av denne typen faktorer er følsomme for klimaendringer. Spesielt vil klimaendringer kunne påvirke økonomisk vekst og inntekter i land med lav økonomisk status, spesielt i Afrika der konfliktpotensialet allerede er stort.<ref name=FCB772/> Men mer forskning og kunnskaper trengs for å si hvordan klimaendringer påvirker faktorer som leder til voldsbruk.<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 773.]]</ref>

Den amerikanske klimaforskeren [[Peter B. de Menocal]] har sett sammenhenger mellom tidligere klimaendringer og kollaps av avanserte sivilisasjoner som [[Anasazikulturen]], [[Det akkadiske rike]], [[Mayakulturen]], [[Moche]]kulturen og [[Tiwanaku]]. Et annet tilfelle er [[den lille istiden]] da klimaet ble betydelig kaldere for hele verden. Det var da mer tilløp til politisk uorden og krig på [[Tidlig moderne tid|1600-tallet i Europa]] enn i noen annen periode, samt også i [[Kina]] og [[Det ottomanske riket]]. Studier som er gjort på disse historiske hendelsene viser at klimaendringer kan forverre politiske forhold under visse sosiale forhold der livsnødvendigheter reduseres, det oppstår konflikter om territorier og samfunnene preges av [[autokrati]]ske styresett med begrenset makt. Imidlertid er årsak og virkning relatert til klimaendringer og sivilisatoriske endringer dårlig kjent. Derfor er det slettes ikke sikkert at tidligere historiske hendelser er overførbare til dagens globaliserte verden. De studiene som foreligger understreker at en skal være varsom med å konkludere med at fremtidige klimaendringer vil føre til storskala politisk kollaps.<ref name=FCB772>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 772.]]</ref>