Redigerer Solnør (avsnitt)

== Ivar Aasen ==
Ludvig Daae og hans kone Barbara Wind hyrte i 1835 den unge [[Ivar Aasen]] som privatlærer til sine barn. Det var i tiden på Solnør Ivar Aasen formulerte sitt program i essayet «Om vort Skriftsprog»<ref>''Dag og Tid'', 2. august 2013, s.16.</ref> og tiden på Solnør var avgjørende for at han bestemte seg for å gjenreise det norske språket.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020808123|tittel=Nasjonsbygging og modernisering|forlag=Høgskulen i Volda|isbn=8276611192|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Aasen hadde tidligere vært huslærer og gått i lære hos [[Hans Conrad Thoresen]], Ludvig Daaes svoger og Henrik Ibsens svigerfar. Thoresen formidlet kontakt med Daae slik at Aasen fikk arbeid på Solnør.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031408078|tittel=Ivar Aasen og universitetet|forfatter=Venås, Kjell|forlag=Universitetet i Oslo|isbn=8290954123|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> 

Aasen var syv år på Solnør og i den tiden begynte han å studere [[Sunnmørsdialekt|sunnmørsdialekten]] og drev studier av plantelivet i området. Aasen brukte den store boksamlingen på Solnør og lånte bøker av Daaes kontakter; Aasen lærte seg der [[Norrønt (språk)|gammelnorsk]] og studerte islandsk grammatik av [[Rasmus Rask]]. Kapellanen Johan Petter Berg i Borgund, senere gift med Lina Daae, hjalp Aasen med språkstudiene. Kaptein Daae abonnerte på aviser og tidsskrifter som Aasen leste, blant annet fulgte han debatt mellom [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] og [[Henrik Wergeland]] om norsk talemål og dansk skriftspråk. Munch antydet at et nytt norsk skriftspråk kunne bygge på en god dialekt og gammelnorsk, mens Wergeland mente at fornorsking av dansk var det beste. I august 1841 besøkte han Bergen med botanikken sin og beskrivelse av grammatikk og talemål på Sunnmøre. Biskop [[Jacob Neumann]] ble imponert over Aasens språkstudier og via [[Frederik Moltke Bugge]] medvirket Neumann til at [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Vitenskapsselskapet]] i 1842 tildelte Aasen et toårig stipend til å drive språkgransking på Vestlandet. Aasens reise fra Solnør til Bergen i 1841 var avgjørende for hans videre virke.<ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061122001|tittel=Då tida var fullkomen|forfatter=Venås, Kjell|forlag=Novus|isbn=8270992518|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> 

Aasen holdt senere kontakt med [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]] som hadde vært hans elev på Solnør.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071106084|tittel=Livssoga åt Ivar Aasen|forfatter=Venås, Kjell|forlag=Ivar Aasen-året 1996 (Samlaget m.fl.)|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1996}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112508036|tittel=Ivar Aasens nedre halvdel|forfatter=Walton, Stephen J.|forlag=Samlaget|isbn=8252138225|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1991}}</ref>