Redigerer Sol (gudinne) (avsnitt)

=== ''Den yngre Edda'' ===
[[Fil:The Wolves Pursuing Sol and Mani.jpg|thumb|right|«Ulvene forfølger Sol og Måne» (1909) av John Charles Dollman.]]
[[Fil:Far away and long ago by Willy Pogany.png|thumb|right|«Langt unna og for lenge siden» (1920) av Willy Pogany.]]
Sol nevnes i boken ''Gylvaginning'' i ''Den yngre Edda'' hvor hun dukker opp i et sitat fra vers 5 i ''Voluspå''. I Kapittelet «Natt og dag. Sol og måne» spør Ganglere (kong Gylve i forkledning) person på tronen kalt Den Høye ([[Odin]]) om hvordan solen og månen er styrt. Den Høye forteller at Sol er den ene av de to barna til Mundilføre, og sier at barna var så vakre at de ble gitt navn etter solen og månen. Gudene ble sinte for dette hovmodet og ''«let Sol styre hestane som drog kjerra åt den sola gudane hadde skapt av gneistane som fløy or Muspellsheimen til å lyse opp verda.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 282</ref> Mundilføre har gitt Sol bort i ekteskap til en mann ved navn Glen. 

Ganglere sier at Solen beveger så raskt, faktisk så raskt at det er som om hun frykter noe, at hun ikke kunne ha reist raskere enn om hun fryktet for sitt liv. Den Høye svarer at ''«Det er ikkje underleg om ho fer med hast; for han er nær henne, han som står henne etter livet. Og ho har ingen annan utveg enn å renne unna.»'' Ganglere spør hvem som vil drepe Sol, og Den Høye svarer at det er to ulver, den ene heter Skroll, og den som løper foran henne er Hate Rodvitnesson og vil ta månen. Og det vil den også greie.<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 283</ref>

Litt lengre ute i samme tekst forteller Den Høye om hendelsene etter [[Ragnarok]]. Sols arv vil bli fortsatt av en datter som ikke er mindre vakker enn hun er og som vil reise den samme vegen som Sol pleide å reise.

I ''[[Skaldskaparmål]]'' som også er samlet i Den yngre Edda er Sol presentert i hvor hun benytter i [[kjenning]]er som «Mundilføres datter», «Månes søster», «Glens hustru», «himmelens ild og luft». I alle moderne utgaver av ''Skaldskaparmål'' tar med dette avsnittet.