Redigerer Sogn haveby (avsnitt)

=== Tomtesalg ===

I [[1923]], samme år som reguleringsplanen ble vedtatt, ble det bestemt at 450 mål på [[Berg (Oslo)|Berg]] og [[Tåsen]] skulle forvaltes av kommunens [[Egne hjem]]-komité, som i de påfølgende år utviklet deler av dette området til [[Tåsen hageby]]. En del av Nordberg skog ble beholdt fordi det lå ved drikkevannet [[Sognsvann]], og ikke ubetydelige arealer ble avsatt til friarealer og parker, samt til selve Sognsvannsbanen. Salget av resterende tomtearealer skulle forestås av Akersbanerne i det ordinære markedet.<ref name="ReferenceC">{{Kilde bok
| tittel=Sogn - en del av Oslo
| side=120 og 130
| forfatter=Stang, Johan L. 
| utgivelsesår=1980
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Bydelsutvalg 34 - Sogn/Tiden norsk forlag]]
| isbn=82-10-02012-9
}}</ref> Dette dreide seg i alt om et område på nærmere 2500 mål,<ref>{{Kilde bok
| tittel=Sogn haveby
| side=2
| forfatter=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| utgivelsesår=1929
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| isbn=
}}</ref> hvorav ca. 1700 mål utgjorde boligtomter.<ref>{{Kilde bok
| tittel=Sogn - en del av Oslo
| side=120
| forfatter=Stang, Johan L. 
| utgivelsesår=1980
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Bydelsutvalg 34 - Sogn/Tiden norsk forlag]]
| isbn=82-10-02012-9
}}</ref>

Året før reguleringsplanen ble vedtatt, i [[1922]], hadde Akersbanerne startet opp anleggsarbeidene med [[Sognsvannsbanen]]. Arbeidene ble imidlertid stanset sommeren [[1924]] på grunn av konflikt om lønns- og arbeidsvilkår, og det skulle vise seg at arbeidene ikke kom i gang igjen før i [[1932]]. Årsaken til den lange arbeidsstansen hadde først og fremst sammenheng med det faktum at det hersket vanskelige økonomiske forhold i tiden. I tillegg hadde Akersbanernes bygging av [[Østensjøbanen]] blitt langt dyrere enn beregnet, og [[Aksjeselskapet Holmenkolbanen|A/S Holmenkolbanen]] slet med store forsinkelser i forbindelse med byggingen av ny undergrunnsbane fra [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] til [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret stasjon]].

Lavkonjunktur og ingen utsikter til ferdigstillelse av Sognsvannsbanen medførte at Akersbanernes salg av tomter i Sogn haveby fikk begrenset omfang inntil [[1926]]. I alt ble det kun solgt 35<ref name="ReferenceD">{{Kilde bok
| tittel=Journal for tomtesalg
| side=
| forfatter=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| utgivelsesår=
| utgivelsessted=
| utgiver=
| isbn=
}}</ref> tomter i disse årene. På [[1920-tallet]] ble det derfor bare oppført noen få hus nord for [[Riksvei 150|Store Ringvei]]: I [[Konvallveien (Oslo)|Konvallveien]] ved [[Lersolveien (Oslo)|Lersolveien]], og i Konvallveien mellom [[Almeveien (Oslo)|Almeveien]] og [[Pilveien (Oslo)|Pilveien]].<ref>{{Kilde bok
| tittel=Sogn - en del av Oslo
| side=129
| forfatter=Stang, Johan L. 
| utgivelsesår=1980
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Bydelsutvalg 34 - Sogn/Tiden norsk forlag]]
| isbn=82-10-02012-9
}}</ref> Flere av disse husene kan skimtes på fotografiet ''«Utsikt over det storartede terreng hvor Sogn haveby nu vil reise sig»''.<ref>https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sogn_haveby_1929.jpg</ref> På Berg ble det oppført en del flere hus i denne perioden.

Fra [[1927]] begynte tomtesalget å ta fart, på tross av fortsatt lavkonjunktur, og i [[1928]] utga Akersbanerne salgsprospektet «Sogn haveby».<ref>{{Kilde bok
| tittel=Sogn haveby
| side=
| forfatter=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| utgivelsesår=1928
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| isbn=
}}</ref> Året etter fikk selskapet foretatt en revidert og sterkt utvidet utgave av prospektet.<ref>{{Kilde bok
| tittel=Sogn haveby
| side=
| forfatter=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| utgivelsesår=1929
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| isbn=
}}</ref> Denne gang var det inkludert 41 konkrete forslag til bolighus, mange av dem tegnet av datidens mest kjente arkitekter. Dessuten inneholdt prospektet nye kapitler om blant annet beplantning av hager, husfarger, kommunikasjoner, skoler, butikker m.m. En kuriositet er at minsteprisen for tomtene er satt ned fra 4500 til 4000 kroner.

Ved utgangen av [[1930]] hadde selskapet til sammen solgt 197 tomter, hvorav ganske nøyaktig halvparten opprinnelig hadde tilhørt [[Berg gård (Oslo)|Berg gård]]. Samfunnsøkonomien viste tegn til bedring, og området ble gradvis vurdert som mindre usentralt – først og fremst på grunn av åpningen av Sognsvannsbanen høsten [[1934]], men også fordi privat bilhold begynte å bli vanligere og bebyggelsen rundt hovedstaden generelt vokste seg utover i omfang. Frem til og med [[1935]] solgte Akersbanerne ytterligere 243<ref name="ReferenceD"/> tomter, og 339 hus var så langt blitt oppført. I [[1939]] var over halvparten av tomtearealet solgt.

Høsten [[1940]] hadde Akersbanerne den siste store utparsellering av tomter.<ref name="ReferenceC"/> Dette dreide seg hovedsakelig om det store feltet mellom [[Nils Bays vei (Oslo)|Nils Bays vei]] og [[Nordbergveien (Oslo)|Nordbergveien]].<ref>{{Kilde bok
| tittel=Sogn - en del av Oslo
| side=130
| forfatter=Stang, Johan L. 
| utgivelsesår=1980
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Bydelsutvalg 34 - Sogn/Tiden norsk forlag]]
| isbn=82-10-02012-9
}}</ref> På tross av krigen holdt tomtesalget seg godt oppe et par år til. Høsten [[1943]] stagnerte imidlertid salget nærmest som ved et trylleslag. Til sammen var nå 862 tomter solgt, i tillegg til 26 tomter som selskapet hadde [[Festetomt|bortfestet]].<ref>{{Kilde bok
| tittel=Journal for festede tomter
| side=
| forfatter=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| utgivelsesår=
| utgivelsessted=
| utgiver=
| isbn=
}}</ref> Gjennomsnittlig salgspris per mål hadde tilsvart nesten 6000 kroner, og gjennomsnittlig tomtestørrelse hadde vært på nærmere 1,4 mål.<ref name="ReferenceD"/>

Under krigen gikk det tregt med utbyggingen, bare to hus skal være bygget i denne perioden, og først inn på [[1950-tallet]] var området i praksis ferdig utviklet slik vi kjenner det i dag.