Redigerer Sofja Kovalevskaja (avsnitt)

=== Privattimer hos Weierstrass ===
Selv om hun hadde svært gode anbefalelsesbrev fra professorene sine i Heidelberg, valgte Weierstrass å sette henne på prøve ved å gi henne et vanskelig problem hun skulle løse. En uke senere kom hun til ham på ny med løsningen av problemet. Han var svært imponert over løsningen hennes, og begynte å gjøre en innsats for henne. Men han kunne heller ikke utrette noe overfor den konservative forvaltningen, så han tilbød henne privattimer i stedet.

Hun studerte i Berlin i fire år. En gang i uka kom læreren hennes på besøk til den lille leiligheten hennes, og på søndag besøkte hun ham. På denne måten oppstod et nært forhold mellom dem, som nok gikk langt forbi et vanlig lærer–elev-forhold.

Etter at Sofja forklarte Weierstrass at ekteskapet hennes kun var pro forma, støttet han henne i arbeidet hennes med avhandlingen sin. Fra november 1872 arbeidet hun på denne avhandlingen. Sofja arbeidet det meste av tiden i den lille leiligheten sin, ofte inntil seksten timer om dagen, og forlot bare sjelden huset; hun hadde tilsynelatende ingen interesse for annet enn matematikk. Og så ble hun sommeren 1874 ferdig med tre arbeider, som hun kunne levere inn som sin doktoravhandling.

Men det skulle vise seg at å skrive ferdig avhandlingen var det minste problemet hennes. Komplisert ble det først når de måtte finne et universitet som var villig til å gi Sofja en doktorgrad. Til slutt bestemte Weierstrass seg for [[Universitetet i Göttingen]]. Selv om han selv ikke støttet studier for kvinner, satte han seg inn for Sofja, og oppnådde til slutt at hun kunne ta doktorgraden ''in absentia'', det vil si uten disputas.

[[Ernst Schering]] som bedømte arbeidene hennes (''Theorie der [[Partiell differensialligning|partiellen Differentialgleichungen]]'', ''Gestalt der [[Saturns ringer|Saturnringe]]'' og ''Klasse [[abelsk integral|Abelscher Integrale]]'') slo fast at alle tre hadde blitt skrevet med svært stor fagkunnskap og flid, og at ett av dem ville ha vært tilstrekkelig for en doktorgrad. I august 1874 fikk hun tittelen sin ''summa cum laude''.

Etter at hun avla doktorgraden, reiste Sofja hjem. Hun ønsket å undervise i Russland, men trengte en russisk magistereksamen for å kunne gjøre det. Men siden hun som kvinne ikke kunne bli tatt opp på universitetet, hadde hun heller ingen mulighet til å ta eksamenen. Den eneste muligheten hun ville ha for å undervise var i de lavere klassene på pikeskoler.

Ikke bare av denne grunnen vendte hun seg nå vekk fra matematikk. Hun forsøkte nå å føre et ''normalt'' liv; hun bodde igjen med sin ektemann, og forsøkte til og med å være en konvensjonell kone. For å bli økonomisk uavhengig viklet hun seg sammen med Vladimir inn i risikable grunnstykkespekulasjoner, som brakte familien på randen av ruin. Den 17. oktober 1878 satte hun sin datter til verden, som også ble døpt Sofja, men til vanlig ble kalt Fufa.

I 1880 bestemte Sofja seg for igjen å vende seg mot matematikk. Siden hun fremdeles ikke kunne finne en stilling i Russland, gikk hun seg tilbake til forskning. Hun oversatte sin tredje avhandling, som hun ikke hadde offentliggjort ennå, til russisk, og i begynnelsen av 1880 foredro hun om den ved den sjette kongressen for naturvitere og leger.

Selv om resultatene allerede var seks år gamle, hadde de ennå ikke blitt oppdaget av andre.