Redigerer Snorre Sel (avsnitt)

==Mottakelse og forbud==
===Bokanmeldelser===
{{sitat|»Det er ikke å ta for sterkt i å si at »Snorre Sel« er '''et mesterverk''', ikke bare fra tegner-forfatterens side, men også fra forlaget som har levert et aldeles nydelig, førsteklasses arbeid«, skriver Liv Kooter i »[[Bergens Aftenblad]]«. '''Kr. 3.81 i alle boklader.'''|Fra forlagets annonse gjengitt i ''[[Aftenposten]]'' 26. november og 10. desember 1941|right}}
''Snorre Sel'' ble godt mottatt av både publikum og [[kritikk|kritikerne]] da den kom ut, i [[hefte|hefta]] utgave, størrelse 23 x 16&nbsp;cm<ref>[https://digitaltmuseum.no/011023230418/bok Boka i digitaltmuseum]</ref> og flott fargetrykk, før [[jul]] i 1941.  Til og med ''[[Fritt Folk]]'', partiavisa til Quislings fascistiske NS, ga boka strålende anmeldelse og kalte Sælen for Norges Walt Disney.<ref name="The Paris Review"/> Samme rosen kom fra tyskernes egen ''[[Deutsche Zeitung in Norwegen]]'' over to måneder etter at boka ble beslaglagt, og NS-tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' enda seinere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tveterås, Harald L. | utgivelsesår = 1996 | tittel = norske bokhandels historie | isbn = 8202159245 | isbn = 8202159253 | forlag = Den norske bokhandlerforening og Den norske forleggerforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061520005 | side = 336}}</ref> At nazistene ikke straks oppdaga likheten mellom fabelen og de politiske forholda i Norge, skal ha mora mange like mye som budskapet de kunne lese mellom linjene.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_lydsikringkopi_6330 Intervju fra ''Royal Norwegian Information Services'' i New York våren 1944 om tysk litteratursensur i Norge under krigen]</ref>

Bokanmelderen «-Unn.» i ''[[Aftenposten]]'', som var underlagt streng sensur og ble helt «nazifisert» fra september 1941, skriver, da boka nylig har kommet, at ''Snorre Sel'' er «hverdagens hårde [[realisme]] klædt i [[eventyr]]ets farverike og forsonende drakt» og at «de fleste barn fra 10 år og nedover (…) vil fryde sig over den greie, usentimentale teksten og over mange av bokens vakre [[akvarell]]farver»:

{{sitat|'''Snorre vrir sig genert over Brummelabbs falske smiger.'''<br><br>
Tegneren [[Frithjof Sælen]] har på [[John Griegs Forlag]] sendt ut en billedbok med titelen: «Snorre Sel. En fabel i farger for voksne og barn».<br><br>Forfatteren er ingen gudbenådet humorist. Tegningene mangler ektheten og det umiddelbare, smittende lune som tvinger smilet frem. Men mannen har farvesans og man ser tydelig — generende tydelig forresten — hvor han har gått i skole.<br><br>«Snorre Sel» er historien om en forfengelig selunge som drømmer dagen bort, mens han speiler sin skjønnhet i isflaten. Lokket av ismåkenes falske smiger begir han sig ut på farefulle eventyr langt nord i [[Ishavet]], hvor nordlyset danser over himmelen i lyse retter, og hvor han er på nære nippet til å bli slukt av isbjørn Brummelabb. Senere må han smutte inn i et isfjell for å redde sig unda spekkhugger Glefs og rider tilslutt hjem på onkel Hvalross' brede rygg for å havne i god behold hos sin mor og alle de andre småselene.<br><br>Det er historien om den som er liten og troskyldig og hverken vil se eller høre — altså får han føle. Snorre Sel lærer snart at verden er full av farer og lumske fallgruber og at det gjelder å ta sig iakt for alle falske lokketoner. Og dette er og vil sannsynligvis være nyttig lærdom for den som liten er.<br><br>Som alle eventyr ender heldigvis også dette godt. Men å kalle boken en fabel er litt for pretensiøst. Det er hverdagens hårde realisme klædt i eventyrets farverike og forsonende drakt. Noget av fabelens korte og knappe, men rammende livsvisdom eier den ikke.<br><br>De fleste barn fra 10 år og nedover vil bli godvenner med Snorre Sel og vil utvilsomt fryde sig over den greie, usentimentale teksten og over mange av bokens vakre akvarellfarver.<br><br>'''-Unn.'''|Bokanmeldelse i ''[[Aftenposten]]'' [[15. november]] 1941}}

===Sensur og tilbakekalling===
På tross av gode anmeldelsene ble boka snart angitt til myndighetene, visstnok av to anonyme brevskrivere, for det [[antinazistisk]]e budskapet som lå som koder i teksten og bildene.<ref name="Gro Kvanvig">{{Kilde www |url=http://www.stiftelsen-arkivet.no/luke-4-snorre-sel |tittel=Gro Kvanvig i stiftelsen-arkivet.no om «Snorre Sel» 4. 12. 2016 |besøksdato=2018-07-11 |arkiv-dato=2018-07-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180711060948/http://www.stiftelsen-arkivet.no/luke-4-snorre-sel |url-status=død }}</ref> ''Snorre Sel'' måtte dermed bli tilbakekalt bare fire uker etter at boka ble utgitt.<!--Men forlagssjefen hadde varsla bokhandlerne,<ref name="NRK-1990"/> og nesten hele førsteopplaget på 12 500 eksemplarer var allerede utsolgt.<ref name="Gro Kvanvig"/> -->

Sælen hadde imidlertid på forhånd diskutert den risikable harselasen med forlagsjefen Ole Tschudi Irgens og kommet fram til hvor grensene for «idésmuglinga» skulle gå.<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014"/><ref name="Ridderstrøm"/>  Da sensuren grep inn for å stoppe salget, ønska nazi-myndighetene først ikke et direkte forbud.<ref name="Ridderstrøm"/> Forlagssjefen sa han skulle kalle tilbake usolgte bøker, men ringte rundt og varsla bokhandlerne om brevet de ville få.<ref name="Ridderstrøm"/> Dermed fikk de solgt unna i alt 12 500 bøker på én måned.<ref name="Ridderstrøm"/> Etter at boka var blitt totalforbudt, kunne ''Snorre Sel'' bli solgt på  [[svartebørsen]] for opp mot 500 kroner.<ref name="Ridderstrøm"/> At eksemplarer sirkulerte illegalt, er et tegn på at fabelen virkelig var både «for voksne og barn».<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125"/> 
<!--Ifølge ''Norsk krigsleksikon'' ble Sælen innkalt til forhør, og etter et kort fengselsopphold flykta han til Sverige.<ref name="krigsleksikon"/> Usikker opplysning? -->

{{sitat|Bøker eller andre skrifter som skader den nasjonale og sosiale framggangen åt det norske folket om dei vert spreidde mellom ålmenta, kan kverrsetjast (beslaglegges) og dragast inn utan vederlag.|Det [[Nasjonal Samling|NS-kontrollerte]] [[Kulturdepartementet]]s «Forordning om vern av den norske bokheimen» 17. februar 1941<ref name="Presse- og litteraturfronten"/>|right}}

I februar 1941 hadde [[Kulturdepartementet]] sendt ut «Forordning om vern av den norske bokheimen»<ref name="Presse- og litteraturfronten">{{ Kilde bok | forfatter = Kildal, Arne | utgivelsesår = 1945 | tittel = Presse- og litteraturfronten | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042104036 | side = 204–205}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1985 | tittel = Nyordning | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114172 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108036 | side = 135}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hjeltnes, Guri | utgivelsesår = 1986 | tittel = Hverdagsliv | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114202 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080704007 | side = 215}}</ref> Den var lagd med samtykke fra den tyske rikskommissæren [[Terboven]], den øverste politiske lederen i Norge, og i samråd med [[Politidepartementet]].<ref name="Presse- og litteraturfronten"/> [[Forordning]]a fastslo at bøker og skrifter «som skader den nasjonale og sosiale framggangen» til det norske folket, kunne bli beslagtlagt og inndratt uten vederlag.<ref name="Presse- og litteraturfronten"/> Det ble også sendt ut direktiver for [[gleichschaltung|ensretting]]a av litteraturen, og siden for andre felt av åndslivet. Forbudt og skadelig litteratur var først og fremst politiske, ideologiske og «umoralske» bøker.

===Oppfølgere og flere reaksjoner===
Til tross for forbudet, gav Frithjof Sælen allerede året etter, 9. desember 1942,<ref name="Schæffer"/> ut ''Tre kalde karer'',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1942 | tittel = Tre kalde karer | utgivelsessted = Oslo | forlag = John Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104049 | side = }}</ref> ei ny barnebok med politisk dobbeltbunn. Den forteller historien om tre komiske og tuslete snømenn og deres forgjeves kamp mot varmen: Trommelom, Knirk og Tømann symboliserer [[aksemaktene]] Tyskland , Japan og Italia, mens sola som til slutt smelter dem, er [[de allierte (andre verdenskrig)|de allierte i krigen]].<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nazismen og norsk litteratur | isbn = 8200224066 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030704040 | side = 125}}</ref> Utgivelsen førte til at Sælen i januar 1943 ble kalt inn til forhør hos [[Sicherheitspolizei#Sicherheitspolizei i Norge 1940-1945|Det tyske sikkerhetspolitiet]] med spørsmål om hvorfor denne boka ble solgt under disken.<ref name="NRK-1990"/> Forfatteren, som var godt forberedt på sannsynlige spørsmål og forholdt seg rolig, beskyldte tyskerne for ikke å ha gitt noen forklaring på hvorfor de inndro ''Snorre Sel'', og at dette var grunnen.<ref name="NRK-1990"/> Han svarte også at [[eventyr]] i uminnelige tider har handla om kampen mellom det gode og onde, selv hos de tyske [[brødrene Grimm]], og at de da like gjerne kunne ha forbudt ''[[Rødhette og ulven]]''.<ref name="NRK-1990"/> Sælen fikk bare en advarsel og råd om å slutte å lage slike bøker. Boka kom i tre opplag og 23 500 eksemplarer under krigen.<ref name="Schæffer"/>

Den tredje tittelen i serien av barnebøker med politisk symbolikk, ''En motig maur'',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1948 | tittel = motig maur | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050706046 | side = }}</ref> måtte vente til etter krigen. I februar 1944 flyktet nemlig Sælen som motstandsmann med Shetlands-Larsen til Storbritannia, der han kom i tjeneste i [[Hærens overkommando]] i London<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1986 | tittel = Holdningskamp | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114199 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021507582 | side = 166}}</ref>  og arbeida med [[propaganda]] og [[psykologisk krigføring]] i ''Psychological Warfare Branch''.<ref name="NBL"/> ''En motig maur'' kom i 1948.

Etter krigen jobba Frithjof Sælen blant annet som maler, kunstkritiker, journalist, reklamemann og forfatter av flere bøker. I tillegg til boka om ''Snorre Sel'', ble Sælen særlig kjent for bestselleren «[[Shetlands-Larsen]]» som kom første gang i 1947.<ref name="NRK-1990"/>