Redigerer Snøskred (avsnitt)

== Dannelse og typer ==
De fleste skred oppstår spontant under stormer grunnet økt belastning på grunn av snøfall. Den nest største årsaken til naturlige ras er endringer i snølagene, som smelting på grunn av solstråling. Andre naturlige årsaker er [[regn]], [[jordskjelv]] og [[jordras]]. Snøskred kan også utløses av menneskelig aktivitet som skiløpere, snøscootere, og kontrollert sprengningsarbeid.

Et snøskred kan starte på et punkt med bare en liten bevegelse av snø i utgangspunktet, dette er typisk for sørpekred eller snøskred i tørr snø der det er liten binding mellom snøkrystallene. Hvis snøen derimot er presset sammen til en stiv skive som ligger over et svakt snølag, kan brudd forplante seg meget hurtig slik at et stort volum av sne, noen ganger flere tusen [[kubikkmeter]], kan begynne å bevege seg nesten samtidig.

Et snølag vil løsne når belastningen overstiger styrken. Belastningen er lett å beskrive, det er vekten av snø. Det er imidlertid vanskeligere å bestemme styrken til snømassene, da det er mange forhold som kan påvirke denne. Den varierer i med egenskapene til snøkrystallene, størrelse, tetthet, morfologi, temperatur, vanninnhold og egenskapene til bindingene mellom krystallene.<ref name="McClung 2006">McClung, David and Shaerer, Peter: The Avalanche Handbook, The Mountaineers: 2006. ISBN 978-0-89886-809-8</ref> Disse egenskapene kan alle endre seg over tid avhengig av den lokale luftfuktigheten, vanndampstrømmninger, temperatur og varmestrøm. Toppen av snødekket påvirkes også i stor utstrekning av solinnstrålingen og den lokale luftstrømmen. Ett av målene til skredforskningen er å utvikle og validere datamodeller som kan beskrive utviklingen av snømassene over tid i løpet av en sesong. En kompliserende faktor er det komplekse samspillet mellom terreng og vær, noe som fører til betydelig variasjonen i dybde, krystallformer og lagdeling av snømassene.
[[Fil:Loose snow and slab avalanches near mt shuksan.jpg|thumb|right|300px|Løssnøskred (lengst til venstre) og flakskred ( nær sentrum) nær [[Shuksanfjellet]] i Nord-Amerika.]]
[[Fil:Snowboarder triggered soft slab near mount baker.jpg|thumb|right|300px|15 cm dypt sørpeskred utløst av en snbøbrettkjører nær Heliotrope Ridge, [[Mount Baker]] i mars 2010]]

=== Flakskred ===

Flakskred dannes ofte i snø som har blitt deponert eller flyttet av vind. Slike skred er som regel en blokk av tettpakket snø skåret ut fra sine omgivelser ved et brudd langs skredets overkant. Plater kan variere i tykkelse fra noen få centimeter til tre meter. Flakene som dannes når skredet løsner, brytes etter hvert opp i mindre og mindre stykker. Flakskredene kan omfatte store snømengder, og det er særlig denne typen skred som fører til ulykker.<ref name="snl"/> De står for rundt 90 % av skredrelaterte dødsfall.

=== Løssnøskred ===

De største snøskredene danner turbulente suspensjonsstrømninger, og er også kjent som puddersnøskred eller blandede snøskred. Disse består av en pulversky som ligger over et tett skred. De kan dannes fra en hvilken som helst type snø og har ikke ett fast utløsningsmønster, men vanligvis forekommer de ved tørr nysnø.

Løssnøskred kan overstige hastigheter på 300&nbsp;km/t og føre med seg masser på over 10 millioner tonn. Skredet kan bevege seg lange avstander langs flate dalbunner og selv oppoverbakke over kortere avstander.

=== Sørpeskred ===
[[Sørpeskred]] er skred som oppstår når snøen er mettet med vann.<ref>[http://publikasjoner.nve.no/faktaark/2013/faktaark2013_06.pdf Hva er sørpeskred?]. NVE</ref> Sørpesked kan ha stor hastighet og kan dra med seg steinblokker, jord, trær og annen vegetasjon. Et sørpeskred ved [[Lesjaskog]] [[15. juni]] [[1877]] rev med seg en gård, ødela tre kvernhus, gravde nytt løp og etterlot grushauger på oppil 1,8 %m<ref name="ReferenceA">webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2014/rapport2014_44.pdf</ref>. 
Sørpeskred kan oppstå når snøen demmer opp bekker og elver, eller når store vannmengder bygges opp i snødekket. De går ofte i terreng med liten helning<ref name="snl"/>, 5-25°<ref name="ReferenceA"/> De utløses gjerne ved snødybde på minst 0,5 %m. De er ofte forbundet med klimatiske skredsykluser på slutten av vintersesongen eller om våren, når det er betydelig oppvarming på dagtid.

=== Vern ===
[[Fil:Verbauung Tanngrindel.JPG|thumb|250px|Snøskjermer i Sveits]]
Det er flere måter å hindre snøskred og redusere kraften deres og ødeleggelsene. Dette blir gjort i områder der snøskred utgjør en fare for menneskeliv, slik som skisenter, fjellandsbyer, veier og jernbaner. [[Sprengstoff]] er ofte brukt for å hindre snøskred, særlig nær skisenter der andre metoder ofte er upraktiske. Sprengladninger brukes til å utløse små skred før snøen har bygd seg opp så mye at større snøskred kan utløses. Snøskjermer og lette vegger brukes til å styre plasseringen av snøen. Snøen bygger seg opp rundt skjermene, særlig på siden vinden vanligvis kommer fra. På andre sida av skjermen er det da mindre snø. Hvis det vokser trær i skråningen og de står tett nok, kan de i stor grad motvirke snøskred. De holder snøen på plass, og hvis et snøskred oppstår vil det bli svekket når det møter trærne. Treplanting er en av metodene for å hindre snøskred.

Kunstige hindringer kan effektivt redusere skadene fra snøskred. Det finnes forskjellige hindringer. En type er et nett mellom to stolper som er festet med [[bardun]]er i tillegg til fundamentet deres. Dette er hindringer som ligner det en bruker for å motvirke [[steinras]]. Andre typer hindringer er kraftige gjerder, som kan være laget av [[stål]], [[tre]] eller forspent [[betong]]. Det er vanligvis litt avstand mellom dem, og de er bygd vinkelrett på skråningen. Slike vern er ofte regnet for å være stygge, særlig siden en ofte trenger flere rekker av dem oppover fjellsida. De er i tillegg dyre og kan få skader i sommermånedene på grunn av fallende steiner. I tillegg har en hindringer som stopper eller bøyer av snøskredene med vekta og styrken sin. Disse hindringene er bygd av betong, stein eller jord, og er vanligvis plassert like ovenfor bygninger, veier eller jernbaner som de skal verne, men de er også brukt til å lede snøskredene inn i andre hindringer. Av og til er jordhauger plassert i veien for å redusere farten til snøskredene.