Redigerer Slemmestad (avsnitt)

== Historie ==
{{Refforbedreavsnitt}}
=== Navnet ===
Slemmestad har sitt navn etter gården <em>Slimastadir</em> som lå ved [[Bøbekken (Asker)|Bøbekkens]] tidligere utløp, omtrent så langt oppe som ved [[Slemmestad kirke]].<ref>{{Kilde www|url=http://w209848-www.php5.dittdomene.no/index.php/historie|tittel=Slemmestad – en liten historisk oversikt|besøksdato=2021-05-06|forfattere=Harald Melvold|arkiv-dato=2021-05-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210506160704/http://w209848-www.php5.dittdomene.no/index.php/historie|url-status=død}}</ref> <em>Slima</em> var et tidligere navn på Bøbekken. Ordet kommer fra [[Norrønt (språk)|norrønt]] og betyr [[Sediment|slam]], [[leire]] eller dynn. Frem til ca. 1600-tallet ble navnet på gården skrevet <em>Slimastadir</em>.<ref>{{Kilde www |url = https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Slemmestadveien_(Asker) |tittel = Slemmestadveien (Asker) |besøksdato = 11.07.2018 |forfattere = |dato = }}</ref> 

=== Tidligere tider ===
Oldtidsveien i Røyken starter ved kaia i Slemmestad. Denne oldtidsveien er en gammel ferdselsvei mellom Indre Oslofjord, [[Røyken kirke]] og [[Drammensfjorden]], og er tidligere Røyken kommunes [[tusenårssted]]. Frem til etableringen av sementfabrikken i 1888 var Slemmestad først og fremst et jordbrukssamfunn. De største gårdene på stedet var Øvre Slemmestad, Nedre Slemmestad og Lillelien. 

=== Industrisamfunnet ===
Med etableringen av sementproduksjon i Slemmestad på slutten av 1800-tallet oppstod et eget industrisamfunn på stedet. Fabrikken, Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik (CPC) var i flere år den eneste sementfabrikken i Norge. Fabrikken var en [[hjørnesteinsbedrift]] med sterke bånd mellom virksomhet og lokalsamfunn. Det utviklet seg samtidig en sterk, lokal og relativt radikal fagbevegelse blant arbeiderne i Slemmestad. For å kunne bygge ut industrien krevdes mye land, og i 1888 ble flere gårder kjøpt opp av tyske og svenske interesser. Som en begynnelse ble det etablert et [[teglverk]] og sagbruk for å skaffe bygningsmaterialer til sementfabrikken. Denne virksomheten gikk konkurs og boet ble kjøpt av ei gruppe grosserere fra Kristiania i [[1892]]. [[Kalkstein]]sforekomstene i Slemmestadområdet hadde vist seg å være for dårlige, og kalksteinen ble derfor skipet fra [[Langøya ved Holmestrand]]. I 1968 fusjonerte de norske sementprodusentene med [[Norcem]]. Året før hadde fabrikken en produksjon på 1,1 millioner tonn sement per år og sysselsatte 466 personer. I tillegg sysselsatte eternittfabrikken 287 personer. Den nye utskipingskaia i Slemmestad sentrum kunne da ta i mot båter opp til 45&nbsp;000 tonn.

==== Sementfabrikken og lokalsamfunnet ====
Da sementfabrikken ble etablert fantes det lite infrastruktur og transportmulighetene var få. Mange av arbeiderne ved fabrikken måtte derfor gå til arbeidet, som gjerne kunne bestå av 12-timers skift. Virksomheten bygde i tiden frem til [[andre verdenskrig]] flere [[arbeiderbolig]]er i sentrale deler av Slemmestad. Arbeiderboligene fikk navn som «Ener'n», «Toer'n», «Tango-gårda» og «Mur-toga». Flere av disse eksisterer fortsatt og utgjør en viktig del av det etablerte bo- og bygningsmiljøet på stedet. I mellomkrigstiden ble det også bygget et offentlig bad i Slemmestad sentrum, da arbeiderboligene ikke hadde egne bad. I etterkrigstiden ga fabrikken støtte til selvbyggere, ved tilbud om gratis byggetomt, arkitekthjelp, rentestøtte på lån, gratis sement med mer. I tillegg reiste virksomheten i etterkrigstiden et boligkompleks for pensjonister kalt «Heimen». Disse boligene ble overdratt til Slemmestad arbeiderforening uten vederlag og pensjonistene bodde gratis. I [[1953]] sto Slemmestad idrettspark med fotball-, tennis- og friidrettsbane ferdig. Anlegget hadde i tillegg et utendørs svømmebasseng kalt «Slemmestad-badet». [[Christiania Portland Cementfabrik|CPC]] bidro med tomt og en større del av etableringskostnadene på 335&nbsp;000 kr., mens [[Slemmestad Idrettsforening]] bidro med 20&nbsp;000 dugnadstimer. Sementvirksomhetens økonomiske bidrag til ulike sosiale tjenester og tiltak vil i dag ivaretas av kommunen som offentlig samfunnsbygger.

==== Arbeiderbevegelsen i Slemmestad ====
Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i [[1896]], og hadde ved oppstarten 72 medlemmer av virksomhetens rundt 200 tilsatte. Den startet som en upolitisk forening for gjensidig støtte, men foreningen var i 1901 allerede tilknyttet [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] og [[Det norske arbeiderpartiet]]. Etter hvert gikk foreningen inn i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I 1907, som følge av trusler om [[streik]] fikk foreningen fremforhandlet sin første kollektive avtale. Denne ble stående på tross av en to ukers [[lockout]] i 1908.

[[Dyrtidsaksjonen 1917|Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at [[Christiania Portland Cementfabrik|CPC]] ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.

I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. Storstreiken i 1921, som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

Da [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at [[Norges Industriforbund|industriforbund]]sformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund|NKIF]].

=== Eternittfabrikken på Bjerkås ===
Allerede i 1904 forelå planer om å starte produksjon av [[eternitt]] i Slemmestad, men fabrikken [[Norsk Eternit Fabrikk]] stod først ferdig i 1941. Eternitt, som lages ved at [[Asbest|asbestfibre]] blandes med sement, gir et svært holdbart bygningsmateriale som blant annet ble brukt på hus[[fasade]]r. Eternittfabrikken ble etablert noen hundre meter nord for sementfabrikken, på [[Bjerkås]]. Dårlig tilgang på asbest førte til at produksjonen først fikk en oppsving etter krigen. «Eternitten» hadde på det meste rundt 400 tilsatte. De første tilfellene av lungesykdommen [[asbestose]] ble oppdaget på 60-tallet, og etterspørselen falt etterhvert kraftig. Produksjonen ble lagt ned i [[1978]]. 

=== Moderne tid ===
Da sementfabrikken ble lagt ned i [[1989]], gikk Slemmestads [[industrisamfunn]] inn i en ny epoke. Fabrikkens arkiv og andre eiendeler ble overført til [[Cementmuseet]] i [[Slemmestad bibliotek]]. Ved fabrikkanlegget er det i dag bare de fire høyeste siloene som blir benyttet som transittlager for sement.

Deler av fabrikkområdet ble gjort om til bostedsområdet Odden. Flere bygninger fra fabrikken, for eksempel badet og sekkefabrikken, er i bruk i annen næringsvirksomhet og utgjør en del av Slemmestad sentrum. Sekkefabrikken er nå et senter for konserter og andre anledninger, ikke minst «Mulens kafe» med diverse møter og foredrag. Røyken Jazzforum holder også til i lokalene.