Redigerer Slaveopprøret på St. Jan i 1733 (avsnitt)

== Slaveopprøret ==
I sitt hjemland hadde mange av akwamuene vært mektige medlemmer av samfunnet, enten som [[Adel|adlige]], velstående [[Handelsmann|kjøpmenn]] eller på andre måter viktige. Disse akwamuene av høy rang la planer for å starte et opprør; de ville ta kontroll over hele St. Jan. De planla å fortsette produksjonen av sukker og andre avlinger ved hjelp av slavearbeidere fra andre afrikanske stammer. Lederen for opprøret var [[King Juni]], han var slave og formann på Sødtmanns eiendom. Andre ledere var Kanta, King Bolombo, Prince Aquashie og [[Breffu]]. Ifølge en rapport fra den franske plantasjeeieren Pierre Pannet møttes lederne for opprøret regelmessig om natten for noen tid til å legge planer.<ref name="coloredsilks1">{{Kilde bok|tittel=The Cloth of Many Colored Silks: papers on history and society, Ghanaian and Islamic in honor of Ivor Wilks|etternavn=Wilks, Ivor|etternavn2=Hunwick, John O.|etternavn3=Lawler, Nancy Ellen|utgiver=Northwestern University Press|isbn=0-8101-1299-X|utgivelsessted=Evanston, Ill.|sted=Evanston, Ill.}}</ref>

=== Hendelsene 23. november 1733 ===
1733-opprøret startet 23. november på Coral Bay-plantasjen eid av lagmannen Johannes Sødtmann. En time senere kom slaver til fortet på Coral Bay for å levere tre, en vanlig hendelse. Denne gangen hadde de skjulte kniver med seg, kniver som de brukte til å drepe de fleste soldatene på fortet. Soldaten John Gabriel klarte å flykte til [[St.Thomas]] og varslet danske embetsmenn om opprøret. En gruppe opprørere under ledelse av Kong Juni ble på fortet for å opprettholde kontrollen; en annen gruppe tok kontroll av eiendommer i Coral Bay-området etter å ha hørt signalskudd fra kanonen på fortet. Slavene drepte mange av kolonistene på disse plantasjene. Opprørsslavene samlet seg på nordsiden av øya. Slavene hadde unngått omfattende ødeleggelse av eiendom fordi de hadde til hensikt å ta over plantasjene og gjenoppta produksjonen for egen regning.

=== Opprørets utvikling ===
Etter å ha fått kontroll over eiendommene som tilhørte Suhm, Sødtmann og kompaniet, spredte opprørerne seg utover resten av øya. Akwamuene angrep så Cinnamon Bay-plantasjen som lå sentralt på øyas nordside. Grunneierne John og Lieven Jansen og en gruppe lojale slaver, sto imot angrepet, og holdt de fremrykkende opprørere på avstand med skytevåpen. Jansens klarte å trekke seg tilbake til sin båt og flyktet til Durloes plantasje. Også Jansens lojale slaver klarte å rømme. Opprørerne plyndret Jansens plantasje og gikk så til angrep på Durloes plantasje der flere kolonister hadde tatt tilflukt, men angrepet ble slått tilbake. Mange plantasjeeiere og deres familier klarte å flykte til St. Thomas, 8–14,5 km unna.

=== Opprørets avslutning og etterspill ===
Danske embetsmenn ba om hjelp fra franske kolonister på [[Martinique]], som ligger 324&nbsp;km unna.<ref name="distance">[http://www.timeanddate.com/worldclock/distances.html?n=718 "Distance from Fort-de-France to .]</ref> 23. april 1734 kom to franske skip fra Martinique med flere hundre franske og [[sveits]]iske soldater for å ta kontroll over opprørerne. Med våpen og soldater kunne plantasjeeierne igjen overta makten midt i mai. Og da de franske skipene vendte tilbake til Martinique, kunne lokal milits sendes ut for å ta opp jakten på de gjenværende opprørerne; dette klarte de i løpet av tre måneder.

25. august 1734 var opprøret over. Da hadde sersjant Øttingen tatt resten av opprørerne til fange.

Opprøret fikk som konsekvens at mange grunneiere på St. Jan flyttet til [[Saint Croix|St. Croix]], en nærliggende øy som danske [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] kjøpte fra [[Det franske vestindiske kompani]] i 1733. I august flyttet plantasjeeierne og deres familier fra byen Charlotte Amalie med fire skip. St. Croix var en mer fruktbar øy, men de måtte rydde jungel før de kunne sette i gang med plantasjedrift for alvor.<ref name="Virginislands">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=-scCAAAAYAAJ&dq=1733+slave+insurrection+on+St.+John&lr=&source=gbs_summary_s&cad=0|tittel=The Virgin islands, our new possessions: and the British islands|etternavn=Theodoor Hendrik Nikolaas de Booy, John Thomson Fariswork|verk=The Virgin Islands, Our New Possessions: and the British Islands|utgiver=J. B. Lippincott company|besøksdato=22. august 2016}}</ref>
[[Fil:FriendsOfNegroEmancipation.jpg|venstre|miniatyr|252x252pk|Frihet 100 år senere.]]
Franz Claasen, en lojal slave hos familien van Stell, fikk plantasjen [[Mary Point Estate]] fordi han varslet familien om opprøret og hjalp dem å flykte til St. Thomas. Beretningen om Franz Claasens velgjerning ble notert 20. august 1738 av Jacob van Stell. Slik ble Claasen den første «Frie Fargede» grunneier på St. Jan.<ref name="Mary">{{Kilde www|url=http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/MarysPoint.htm?limited=1 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728060835/https://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/MarysPoint.htm?limited=1 |arkivdato=2011-07-28 }}</ref>

[[Guvernør Gardelins forordning av 5. september 1733|Forordningene som kom til i 1733]], men uavhengig av slaveopprøret, var lenge gjeldende lov i Dansk Vest-India.