Redigerer Slaget ved Visby (avsnitt)

== Etterspillet ==
[[Fil:Valdemar_Atterdag_brandskattar_Visby_(1882).jpg|200px|thumb|''Valdemar Atterdag brandskattar Visby'', et maleri av [[Carl Gustaf Hellqvist]] fra 1882.]]
I løpet av seks timer utspilte det seg et blodbad som sjokkerte de fleste. Valdemars menn så ingen grunn til å spare bondehæren, siden de verken kunne håndtere [[krigsfange]]r eller påregne [[løsepenger]] for bønder. [[Utgravning]]er har funnet [[skjelett]]er fra 1&nbsp;185 falne.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/slaget-ved-visby-1361 «Slaget ved Visby»]</ref> 

To nokså samtidige skriftlige kilder skildrer hærtoget: [[Saxo]]s ''Sjællandske krønike'' og ''Libellus de Magno Erici Rege''.<ref>[https://portal.research.lu.se/en/publications/libellus-de-magno-erici-rege ''Libellus de Magno Erici Rege]</ref> Gotland hadde rundt 1&nbsp;500 gårder i 1361, og hver av dem klarte trolig å sende tre-fire menn hver; men minst en tredjedel av bondehæren bestod av halvvoksne, eldre og uføre menn som i all hast tok oppstilling mellom Visbys ringmur ved Söderport og Solberga nonnekloster. Skader på kranier og knokler stammer fra armbrøstbolter avfyrt av kong Valdemars menn. Forvirringen dette skapte, la bondehæren åpen for neste steg i angrepet, der kongens menn hugget bøndene ned med [[sverd]]. Mange fikk underbeina hugget over, og nakken deretter kløvet med [[øks]] når de falt sammen. Angriperne var rutinerte krigere, stort sett tyske [[leiesoldat]]er som hadde krig som sitt levebrød.<ref>{{Kilde www |url=https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2022/skalk-20222/ |tittel=Kathrine Bjerregaard: «Valdemar Atterdags erobring av Gotland», ''Skalk'' april 2022 |besøksdato=2022-12-05 |arkiv-dato=2022-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221205151145/https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2022/skalk-20222/ |url-status=yes }}</ref>
[[Fil:Valdemar_Atterdag_brandskattar_Visby_%281882%29_-_Detail.jpg|thumb|Detalj fra maleriet ''Valdemar Atterdag brandskattar Visby.]]
Den overveiende tyske bosetningen i Visby hadde et dårlig forhold til gotlendingene i bygdene og stengte portene for dem, men åpnet dem to dager senere for kong Valdemars menn som toget inn i den rike byen. Kong Valdemar skal ha krevd brannskatt, dvs. en betaling for at ikke byen skulle settes i brann. Brannskatt ble oftest brukt til å lønne leiesoldater. Ifølge kilder forlangte kong Valdemar at Visbys borgere skulle fylle tre store ølkar til randen med gull, sølv, juveler og andre kostbarheter fra rådhuset, kirkene og private hjem, men det er uvisst om han faktisk fikk dette. Uansett forliste skipet som fraktet det største krigsbyttet og gikk ned ved Karlsøyene på Gotlands vestkyst på vei tilbake til Danmark. Det sies at ved [[fullmåne]] kan en se skattene glitre på havets bunn.<ref>{{Kilde www |url=https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2022/skalk-20222/ |tittel=Kathrine Bjerregaard: «Valdemar Atterdags erobring av Gotland», ''Skalk'' april 2022 |besøksdato=2022-12-05 |arkiv-dato=2022-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221205151145/https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2022/skalk-20222/ |url-status=yes }}</ref> 

Beretningene om at danskekongen hadde tatt med seg et rikt bytte, ledet til spekulasjoner om hvor dette krigsbyttet var kommet fra. Byen hadde overgitt seg uten motstand, likevel het det seg at danskene hadde krevde brannskatt, eller plyndret borgernes varelagre. Plyndring av Gotland langs vestkysten fra nord til sør med tilsvarende brutalitet skjedde i juli/august 1361. 

I august 1361 seilte den danske flåten hjemover fra Gotland, men ved ankomsten fikk Valdemar urovekkende nyheter om reaksjonene på hans hærtog, og om utfallet av slaget ved Visby. Han hadde gått for langt da han inntok den svenske øya. Den var definitivt regnet som arveland under den svenske kronen. Valdemar hadde ignorert borgerskapets [[Privilegium|privilegier]] med egne brev som undergravde [[hanseatene]]s autoritet. Magnus Eriksson erklærte derfor sammen med Håkon VI Eriksson og hanseatene krig 9. september 1361

Gotland ble økonomisk ruinert med stridigheter og [[pirat]]virksomhet i flere tiår framover. Dette gjorde slutt på gotlendingenes storhetstid i [[middelalderen]]. De danske [[fogd]]ene på Öland og Gotland ble slått i hjel, men begge kongene som var kommet i krig, ignorerte den utplyndrede øya. Den var nå overlatt til seg selv i synlig forfall.

Valdemar Atterdag brukte heretter tittelen «de goters konge» som ble brukt av danske monarker frem til 1972, da [[Margrethe II av Danmark|Margrethe]] kom på tronen. I virkeligheten mistet Valdemar nokså snart herredømmet over Gotland, men vant det tilbake i 1366 etter et [[diplomati]]sk spill. Frem til 1645 var Gotland dansk område.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/slaget-ved-visby-1361 «Slaget ved Visby»]</ref>