Redigerer Slaget ved Vigobukta (avsnitt)

== Slaget ==
[[Fil:Battle_of_Vigo_Bay_1702.PNG|thumb|Slaget ved Vigo Bay 1702. Festningsmuren rundt Vigo står om lag halvere ned i bukten.]]
Om kvelden den 22. oktober gikk den engelsk-nederlandske flåten inn i Ria de Vigo og seilte forbi to fort ved bylen Vigo, som skjøt mot dem da de passerte. Innerst i bukten lå den franske flåten og den spanske sølvflåten i havnen i Redondela, omgitt av de galiciske fjellene. Château-Renault tok ledelsen av forsvaret og blokkerte den smale inngangen, over Rande-sundet, med en tykk tømmerbom. I nordenden av bommen var det et kanonbatteri som ifølge journalen til Rooke besto av 15-16 kanoner.<ref name="trevelyan268"/> I sørenden lå Fort Rande litt opp for sjøen og besto av et sterkt steintårn med platformer for kanoner. Mellom tårnet og vannkanten lå det en forsterket inngjerding, og i bunnen lå det et batteri som overvåket sundene. Totalt hadde festningesverkene ved Rande mer enn 30 kanoner. For å støtte de franske soldatene på flåten, ble det laget flere barrikader av prinsen av Barbanzon, guvernør og generalkaptein i Galicia.<ref name="kamen166"/>

Ombord på «Royal Sovereign» diskuterte et alliert råd om hvordan de skulle angripe. Planen var å ødelegge bommen med engelske og nederlandske skip, mens soldater fra flåten ødela forsvarsverkene på land. Slaget kom ikke til å bli et vanlig linjeslag, siden det ikke var plass nok i Vigobukta til det, så Rooke måtte tilpasse taktikken sin til situasjonen..<ref name="symcox226">Symcox: ''War, Diplomacy, and Imperialism: 1618–1763,'' s. 226</ref>

=== Bommen ===
[[Fil:Battle_of_Vigo_bay_october_23_1702.jpg|thumb|Slaget ved Vigobukta. ''ukjent kunstner'']]
Tidlig om morgenen den 23. oktober, ledet viseadmiral Thomas Hopsonn i HMS «Torbay» angrepet på bommen, tett fulgt av en sterk skvadron av engelske skip, og nederlandske fartøy under viseadmiral Van der Goes.<ref name="trevelyan270">Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' s. 270</ref> Nær hver ende av bommen hadde Château-Renault fortøyd to av de største krigsskipene sine: «Bourbon» og «Esperance». Innenfor bommen lå fem andre krigsskip fortøyd med bredsidene mot inngangen.

Samtidig hadde Ormonde med om lag 2&nbsp;000 mann gått i land nær Teis og marsjerte mot Fort Rande. Ormonde sendte Lord Shannon med baktroppen av grenaderer for å angrepet stillingen, forsvart av flere hundrer soldater. Muren rundt den ytre avdelingen ble stormet, og batteriet som vendte mot sjøen ble ødelagt i tide til skipet kunne bryte bommen. Tårnet, som var forsvart av rundt 300 fransk-spanske soldater, holdt ut noe lenger, men også dette tilfalt de allierte grenaderene. Da kanonene på sørsiden var ødelagt begynte angrepet til Ormonde og «Association» med 90 kanoner gikk til angrep og tok batteriet på nordsiden av bukten.<ref name="trevelyan270"/>

«Torbay» hadde vinden på sin side og rant inn i bommen, som brast, og skipet strømmet gjennom og inn til den franske skvadronen bakom. Vinden forsvant derimot brått, slik at andre allierte fartøy ikke kunne komme etter. Hopsonn var derfor en stund i undertall. Det ble lagt et brannskip ved siden av Torbay og sett i brann. Heldigvis for Hopsonn, så hadde spanjolene etterlatt seg utbrente skip fra Karibia som eksploderte brått. En stor røyksky dekket det engelske fartøyet og deler av brannen slukket slik at mannskapet fikk kontroll over de gjenværende flammane.<ref name="trevelyan271">Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' s. 271</ref> Ifølge Rooke druknet 53 mann i hendelsen, men da vinden igjen tok seg opp, klarte de allierte skipene å komme seg forbi bommen og inn til fienden.

Uten bommen og fortene på sidene, hadde ikke den fransk-spanske flåten mye å stille opp med. De ytte lite motstand, og mennene til Château-Renault satte skipene sine i brann i havnen, før de søkte tilflukt på land. De allierte sjømennene arbeidede natten gjennom for å redde utbyttet, og om morgenen var det ikke et eneste fransk eller spansk fartøy som ikke enten hadde blitt kapret eller ødelagt..<ref name="trevelyan271"/>