Redigerer Slaget ved Svolder (avsnitt)

== Slagets gang ==
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Einar Tambarskjelve - C. Krohg.jpg|thumb|right|300px|Einar Tambarskjelve forsøker Olav Tryggvasons egen bue, og stønner: «For veik, for veik er kongens bue!»]]Olav Tryggvasons skip passerte ankerplassen til Eirik jarl og de øvrige motstanderne i en lang kolonne uten noen form for orden ettersom de ikke ventet angrep. Kong Olav selv var helt sist i rekken av sine beste skip. Motstanderne lot hovedmengden av skipene passere før de dro ut og angrep Olav Tryggvason. Han kunne ha klart å dra fra dem ved å bruke seil eller årer, men han avslo å flykte, og snudde for å gå til kamp med kun 11 skip. Kong Olav stilte opp skipene sine på en måte som var vanlig for sjøslag i [[middelalderen]] når man var tvunget til å kjempe defensivt. Kongen bandt skipene side ved side av sitt eget, slik at «Ormen Lange» lå i midten med sin baug stikkende lengre ut enn noen av de andres.

Fordelen med denne oppstillingen var at det frigjorde alle hender til å slåss. En sperre kunne bli dannet med årer og master, og fiendens sjanse til å utnytte sitt overlegne antall til å angripe fra begge kanter ble sterkt redusert. «Ormen Lange», som var det aller lengste skipet, var også det høyeste, hvilket også var en defensiv fordel. De kunne skyte med piler, spyd og andre kastevåpen ned på fienden som selv måtte skyte oppover for å kunne svare. I realiteten forvandlet Olav Tryggvason sine 11 skip til en flytende festning.

De islandske og norske forfatterne, som er hovedkildene, har gitt all aktelse til de norske krigerne, og den eneste virkelige trusselen mot Olav Tryggvasons menn var tapperheten til de nordmennene som slåss for Eirik jarl. Danskene og svenskene kastet seg mot Olav Tryggvasons skip i et frontalangrep og ble slått tilbake. Eirik jarl, derimot, angrep metodisk fra flankene. Hans skip, som nevnt over, var forsterket i baugen og forstavnen med jernband, og han la sitt skip langs det ytterste i rekken, ryddet det først og kuttet det fritt. Deretter gikk han på det neste, og fjernet således det ene skipet etter det andre inntil kun «Ormen Lange» lå igjen. Da la Eirik jarl skipet sitt langs «Ormen Lange», og det ble nærkamp mann mot mann med hoggvåpen inntil kongens skip sakte ble erobret.