Redigerer Slaget ved Sedan (1940) (avsnitt)

=== Tysk fremrykking ===

{{Tekstboks
|overskrift=Den største køen til da i Europa
|Med ulike kjøretøy (stridsvogner, lastebiler osv.) var de tyske panserstyrkene i pansergruppe Kleist over 40 tusen kjøretøy. Med tillagte enheter betød det en teoretisk lengde på kolonnen på 1540 kilometer. Av armégruppe A ble de tildelt kun fire fremrykkingsveier, det resulterte i enorme køer. 

På det verste (om morgenen den 13. mai) var fremrykking av høyre flanke, den nordlige, en kø på 250 kilometer, fra Frankrike, gjennom deler av Belgia, Luxembourg og til elven Rhinen i Tyskland. Noe av bakgrunnen for kødannelsene var intern strid mellom panser- og infanteridivisjoner, de sistnevnte hadde lite tro på at panserstyrkene skulle klare å krysse Meuse alene.<ref>Frieser 2012, s. 110–118, 143</ref>|align=right}}

Mens den tyske hæren den 12. mai 1940 rykket frem gjennom den sørlige delen av Belgia, argumenterte generalene Ewald von Kleist og Heinz Guderian over hvor hovedangrepet skulle settes inn. General Kleist var general Guderians direkte overordnede, med kommando over Pansergruppe Kleist, som besto av XLI panserkorps og XIX panserkorps (under Guderian).<ref>Krause and Cody 2006, s. 169.</ref><ref>Frieser 2005, s. 101.</ref> General Kleist ville at hovedangrepet skulle settes inn ved Flize, et tettsted vest for Sedan, hans argument var at med det slapp man å krysse Ardennerkanalen. I tillegg ville angrepet komme der hvor skillet gikk mellom den franske 9. armé og 2. armé. General Guderians vurdering var at slikt fremstøt ville gjøre den tyske flanken utsatt for beskytning av festningsartilleri fra fortet ved [[Charleville-Mézières]], om lag {{convert|25|km|mi}} nordvest av Sedan. Endring av sted for hovedangrepet lenger nord ville også spre styrkene og forstyrre den grundige planleggingen til de tyske troppene, som hadde øvet på et angrep mot Sedan i månedsvis. Guderian anså også at en omgruppering ved Sedan ville forsinke angrepet med ett døgn, og  åpne for at de franske forsvarerne kunne få frem forsterkninger. General Kleist var enig i at en slik forsinkelse av angrepet ikke kunne aksepteres, og han godtok derfor general Guderians plan.<ref name="Frieser 2005, p. 155">Frieser 2005, s. 155.</ref>

Selv om general Kleist aksepterte at å endre hovedangrepet til å gå mot Flize var en dårlig løsning, insisterte  han på at det offensive konsentrasjonspunktet skulle settes vest av Ardennerkanalen. General Kleist bekreftet dette i et brev til Guderian, datert 18. april, men da fremrykkingen begynte ignorerte general Guderian det. Guderian ville ha et stort, {{convert|20|km|mi|adj=on}} brohode ved Sedan, og en rask okkupasjon av landsbyen Stonne og høydedragene som omga Sedan.<ref name="Frieser 2005, p. 155-156">Frieser 2005, s. 155-156.</ref>

General Guderians angrepsplan for 13. mai var ukomplisert. Den 2. panserdivisjon i nord skulle danne den høyre flanken av angrepsstyrken når den nådde Meuse nær tettstedet Donchery. Den 1. panserdivisjon, forsterket med infanteriregimentet ''Großdeutschland'', en bataljon med [[Ingeniørtropper|ingeniørsoldater]] og artilleri fra 2. og 10. panserdivisjon, skulle foreta hovedangrepet ved å krysse Meuse rett nord for Sedan og erobre høydedragene ved la Marfee. Den 10. panserdivisjon skulle krysse Meuse sør for Sedan og beskytte korpsets sørlige flanke. Utover dagen samlet store mengde soldater og utstyr seg nord for Meuse, mens de klargjorde utstyr for kryssingen av elven.<ref>Mansoor 1988, s. 69.</ref>