Redigerer Slaget ved Mollwitz (avsnitt)

== Slaget ==
[[Fil:Prussian Army during battle of Mollwitz 1741.jpg|thumb|Den prøyssiske hæren under slaget ved Mollwitz.]]
Den prøyssiske styrken rykket fram mot den østerrikske linjen i to seksjoner, men seks regimenter fra det østerrikske [[kavaleri]]et med 4500 til 5000 mann og hester raste inn i kavaleriet på høyrevingen til den prøyssiske hæren og slo den i stykker. Dermed ble den prøyssiske flanken åpen for angrep og det østerrikske kavaleriet vendte seg nå mot det åpne [[infanteri]]et. Schwerin, den prøyssiske kommandanten under Fredrik, gav nå Fredrik II råd om å forlate slagmarken fordi det så ut til at de var i ferd med å gå på et nederlag. Kong Fredrik tok rådet til etterretning og ble nesten skutt eller fanget då han forlot slaget. Flere historikere mener at Schwerin gav Fredrik dette rådet slik at Schwerin selv kunne ta kommandoen over troppene, siden han selv var en erfaren general som hadde tjenestegjort i flere hærer. 

Slagfeltet var kaotisk på grunn av at de vinkelrette infanteristyrkene, som lå i stilling mellom de to prøyssiske linjene, flyktet eller skjøt på andre prøyssiske tropper samtidig som det østerrikske kavaleriet raste inn i flanken. Men på et tidspunkt vendte det prøyssiske infanteriet, som hadde blitt trent og drillet til perfeksjon av [[Fredrik Vilhelm I av Preussen|Fredrik Vilhelm I]], spontant til høyre og fyrte av salver etter salver mot det østerrikske kavaleriet som på sin side fikk store tap. General Römer, som var lederen for det østterrikske kavaleriet, fikk et dødelig skudd i hodet fra en prøyssisk [[muskett]]kule og med to døde hærledere på vingene spurte en offiser Schwerin om hvor de skulle trekke seg tilbake. Schwerin svarte angivelig ''«Vi skal trekke oss tilbake over likene til fienden vår»'' og gjenopprettet raskt orden på den prøyssiske høyreflanken. 

Et nytt østerriksk kavaleriangrep på venstresiden ble slått tilbake og Schwerin gav nå ordre om å rykke frem med hele den prøyssiske styrken. Det prøyssiske infanteriet nådde raskt frem til den østerrikske slaglinjen og siden de var av de best trente infanteristene på denne tiden klarte de å avfyre 4–5 skudd i minuttet med sine [[flintbøsse]]r, noe som gjorde store innhogg på fienden. Østerrikerne ble raskt jaget bort fra slagmarken, og Fredrik den store stod igjen som seierherre.