Redigerer Slaget ved Midway (avsnitt)

=== Amerikanske forsterkninger, skip og fly ===
[[Fil:G13065 USS Yorktown Pearl Harbor May 1942.jpg|miniatyr|USS «Yorktown» (CV-5) i [[Pearl Harbor]], noen dager før slaget {{Byline|US Navy, Naval History & Heritage Command }}]]

For å ta opp kampen med en fiende som ble forventet å stille med 4 eller 5 hangarskip trengte [[admiral]] [[Chester W. Nimitz]] (Commander in Chief, Pacific Ocean Areas) tilsvarende. Han hadde to hangarskip, USS «Enterprise» og «Hornet», under kommando av [[viseadmiral]] William Halsey Jr. Halsey var sykemeldt og ble erstattet av [[kontreadmiral]] [[Raymond A. Spruance]].<ref>{{Harvnb|Prange|Goldstein|Dillon|1982|pp=80–81}}; {{harvnb|Cressman|1990|p=37}}</ref> Nimitz tilbakekalte også kontreadmiral [[Frank Jack Fletcher]]s styrke, som inkluderte hangarskipet «Yorktown», fra sørvest i Stillehavet.<ref>{{Harvnb|Lord|1967|pp=23–26}}</ref>

Til tross for at USS «Yorktown», skadet i kampene ved [[slaget i Korallhavet]], trengte flere måneder med reparasjon, var heisene for flyene i orden. Flydekket var også stort sett intakt.<ref>{{harvnb|Willmott|1983|p=337}}</ref> Pearl Harbor Naval Shipyard arbeidet døgnet rundt, og i løpet av 72 timer var USS «Yorktown» reparert og kampklar.<ref>{{harvnb|Cressman|1990|pp=37–45}}; {{harvnb|Lord|1967|pp=37–39}}</ref><ref>{{harvnb|Willmott|1983|p=338}}</ref><ref>{{cite web
 | url =http://www.defensemedianetwork.com/stories/youve-got-three-days-repairing-the-yorktown-after-coral-sea/
 | title =Battle of Midway: Repairing the Yorktown After the Battle of the Coral Sea
 | last =Zimmerman
 | first =Dwight
 | date =26. mai 2012
 | website =Defense Media Network
 | publisher =Faircount Media Group
 | access-date =21. januar 2015
 }}</ref> Flydekket var reparert, og hele seksjoner av skroget hadde blitt tatt ut og erstattet med nye. Reparasjonene fortsatte mens skipet var underveis til Midway, med arbeidere fra verkstedskipet USS «Vestal» om bord.<ref>{{harvnb|Lord|1967|p=39}}; {{harvnb|Willmott|1983|p=340}}</ref>

USS «Yorktown»s reduserte flyving ble gjenoppbygget med de fly og piloter som kunne oppdrives. En gruppe oppklaringsfly (VS-5, på engelsk: scout plane) ble erstattet med bombefly, VB-3 fra USS «Saratoga» (CV-3). En gruppe torpedofly (VT-5) ble erstattet av en annen (VT-3). En jagerflygruppe (VF-3) ble endret til å erstatte VF-42 med seksten flyvere fra VF-42 og elleve flyvere fra VF-3, med kommandørkaptein John Thach som sjef. Noen av flyverne hadde liten erfaring, det kan ha bidratt til en ulykke hvor Thachs nestkommanderende, kommandørkaptein Donald Lovelace, ble drept.<ref>{{harvnb|Willmott|1983|pp=340–341}}</ref> Til tross for forsøk på å få USS «Saratoga» med i styrken (hun var under reparasjon på USAs vestkyst), gjorde behov for etterforsyning, og nødvendige eskortefartøy at hun ikke nådde Midway før etter slaget.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=93–94}}</ref>

Den 4. juni hadde [[United States Navy|US Navy]] stasjonert fire skvadroner med [[Consolidated PBY Catalina]] [[amfibiefly]] på Midway, totalt 31 fly, for langdistanse rekognosering, og seks [[Grumman TBF Avenger]] torpedofly fra USS «Hornet»s VT-8.<ref>{{harvnb|Scrivner|1987|p=8}}</ref> [[United States Marine Corps|Marinekorpset]] bidro med en skvadron med 19 [[Douglas SBD Dauntless]], 7 [[Grumman F4F Wildcat|F4F-3 Wildcats]], 17 Vought SB2U Vindicator, og 21 [[Brewster F2A Buffalo]]s. [[United States Army Air Forces]] (USAAF) stasjonerte en skvadron med 17 [[Boeing B-17 Flying Fortress|B-17 Flying Fortresses]] og 4 [[Martin B-26 Marauder]] utstyrt med torpedoer: totalt 115 fly.<ref name="US_Forces_Midway"/> Selv om både F2A og SB2U allerede var utdaterte, så var det de eneste flyene tilgjengelig for Marinekorpset på det tidspunktet.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=96}}</ref>