Redigerer Slaget ved Marathon (avsnitt)

== Opptakt ==

I fem dager konfronterte hærene hverandre fredelig, i håp om å provosere frem en utvikling. Den athenske hæren kortet sakte ned avstanden mellom de to leirene mens de beskyttet seg med lanser skåret til av trær, som dekket sidene deres mot kavaleribevegelser. Siden tiden var til fordel for athenerne, var det sannsynlig at det var den persiske hæren som bestemte seg for å gjøre det første trekket. På den sjette dagen, da Miltiades var ''prytanevon''–general, en nokså byråkratisk grad som kan sammenlignes med daghavende offiser i moderne hærer – enten [[12. september]] eller muligens [[12. august]] – bestemte Artafernes seg for å angripe athenerne. 

Athenerne fikk høre fra to joniske desertører at det persiske kavaleriet var borte. Hvor de fikk høre dette fra, i likhet med den persiske slagplanen, har vært emne for diskusjon. Flere historikere har antatt at dette enten var fordi kavaleriet hadde bordet skipene, at de var inne i leiren siden de ikke kunne være i felten om natten, eller fordi det beveget seg sammen med hele hæren langs den nordlige ruten for å nå murene til Athen. Det bør merkes at Herodot ikke nevner at hæren bordet skipene. Suda bruker «χωρίς ἰππεῖς» (=uten kavaleri). Den sier: «Kavaleriet dro. Da Datis overgav seg og var klar for retrett, klatret jonierne opp i trærne og signaliserte til athenerne at kavaleriet hadde dratt. Og da Miltiades oppfattet dette, angrep han og på denne måten vant. Derfra kommer det ovenfornevnte sitatet som brukes når noen bryter rekkene før slag.»

På dette tidspunktet bestemte generalene, ifølge Herodot, seg for å oppgi sitt roterende lederskap, som ''prytanevon''–generaler til fordel for Miltiades. Han valgte riktignok å angripe dagen da hans stamme skulle lede angrepet, kanskje fordi han ønsket å ha det fulle ansvaret for slaget. Han bestemte seg for å rykke mot perserne veldig tidlig om morgenen. Han beordret to stammer, som utgjorde sentrum av den greske formasjonen, Leontis–stammen ledet av [[Themistokles]] og Antiokis–stammene ledet av [[Aristeides]], til å stille opp i en formasjon som var fire rekker dyp, mens resten av stammene på sidene var åtte rekker dype. Avstanden mellom de to hærene hadde blitt forminsket til «en distanse ikke mindre enn 8 stadier» eller rundt 1500 meter som de dekket mens de løp og skrek sine krigsrop «Ελελευ! Ελελευ!» (Elelef, elelef). Dette overrasket perserne som «i sitt sinn angrep athenerne med galskap som må ha vært dødelig, da de så at de var få og likevel fortsatte å løpe videre uten hverken kavaleri eller bueskyttere.» Det blir også debattert om den greske hæren løp hele distansen, eller om de marsjerte til de nådde grensen for bueskytternes effektive rekkevidde, det vil rundt 200 meter, og så løp mot rekkene til sin fiende. Forkjempere for den siste teorien bemerker at det er svært tungt å løpe så langt med den tunge vekten av hoplittenes bevæpning som blir anslått til 32 kg. De som foreslår den første teorien hevder at de antikke grekerne, slik det antydes av overlevende statuer, var i svært god fysisk form (hoplittløpet hadde nylig blitt en olympisk gren), og dersom de måtte løpe hele distansen, ville den være dekket i løpet av fem minutter, men dersom de marsjerte, ville den antagelig tatt ti minutter, nok tid til at perserne kunne reagere, noe de ikke gjorde.