Redigerer Slaget ved Langnes skanse (avsnitt)

== Tilbaketrekning==
Skjønt slaget ikke ble like blodig som [[slaget ved Matrand]], hadde de svenske styrkene lidd betydelige tap. Kong Christian Frederik, som lå på [[Spydeberg prestegård]], ble vekket av skuddene. Da han nådde pongtongbrua, ble liket av løytnant Hauch båret over.<ref name=HenrikAngell315/> Ifølge datidens kilder skal kongen ha sagt «For meget blod for min skyld».<ref name=HenrikAngell316/> Soldatene som bar liket skal ha svart: «Ikke for meget blod, konge, for litet!».<ref name=HenrikAngell316/> Likevel besluttet kongen å trekke styrkene tilbake.<ref name=HenrikAngell315/> Oberst Hegermann, som planla et motangrep, protesterte mot kongens avgjørelse.<ref name=HenrikAngell315/> Ifølge datidens kilder skal kongen også ha uttalt: «Men min Gud, har De da endu ikke oppoffret nok af disse smukke Folk?»<ref name=HenrikAngell315/>

På formiddagen den 9. august stilnet skuddene i det siste større sammenstøtet under krigen mellom svensker og nordmenn. Også den svenske kommandanten trakk styrkene sine tilbake. Tilbaketoget over pongtongbrua til den andre siden av Glomma gikk raskt, men under høyrøstede protester fra soldatene, som måtte dumpe tre kanoner i elva ettersom de ikke hadde tilstrekkelig mange hester til å frakte dem.<ref name=HenrikAngell316/> Brua ble brutt ved å slippe løs brobåtene som drev vekk nedover elven.<ref name=HenrikAngell316/>

De norske tapene bak brystvernet var knapt merkbare med 6 døde og 9 til 10 sårede.<ref name=HenrikAngell315/> Svenskene, som hadde overlatt initiativet til nordmennene i forveien, led store tap i frontalangrepene mot kanonstillingen. De hadde måttet angripe over vanskelig gjørmete grunn, og organisert i formasjoner som var meget sårbare, utsatt for kanonene bak brystvernet på skansen. Antagelig hadde svenskene mer enn 100 døde og sårede under stormangrepene.<ref name=HenrikAngell315/>

Etter at tilbaketoget over Glomma var fullført, marsjerte oberst Hegermann med hovedparten av hæren sydover til støtte for de norske forsvarsstyrkene langs Glommalinjen, som hadde blitt truet av den svenske erobringen av de viktige bygdene [[Tune]] og [[Rolvsøy]] i sørøst.<ref name=HenrikAngell317>Henrik August Angell, 1914, s. 317</ref> Karl Johan hadde gitt sine offiserer ordre om å sikre Glommas østre bredd fra Øyeren i nord fram til munningen ved Fredrikstad, og flere mindre trefninger fant sted fram til den 14. august.<ref name=HenrikAngell317/>